Spesialistutdanning
Nevrologi
Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i nevrologi. Utdanningsplanen beskriver hvor man skal tjenestegjøre, og hvilke samarbeidsaktører man må ha suppleringstjeneste hos for å oppfylle kravet til klinisk tjeneste. Planen beskriver hele utdanningen.
- Antall senger spesialiteten disponerer: 17
- Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 2771
- Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 833
- Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 8634
Nevrologisk avdeling arrangerer interne simuleringer og samarbeider med Simuleringssenteret ved SiV om teamtreninger.
LIS innen Nevrologi deltar aktivt i trening av FAST-forløp (akutt hjerneslagsbehandling), i samarbeid med akuttsenteret, radiologisk avdeling, slagsykepleier, AMK og biokjemiker. LIS vil også jevnlig delta på trening i AHLR.
I tillegg er det laget opplegg for opplæring og ferdighetstrening i spinalpunksjon, undersøkelse av halskar med ultralyd doppler, og nevrografi.
Ved nevrologisk avdeling er det ansatt to overleger med gjennomført doktorgrad. Det bedrives aktiv forskning innen TIA og hjerneslag.
En overlege har fått tildelt midler til doktorgradsarbeid innen temaet bevegelsesforstyrrelser, med 50% forskningstid over 6 år. Dette arbeidet startet opp 1/6-21 og er godt i gang. Veileder her er professor 2 og seksjonsleder ved OUS/Ullevål Mathias Toft.
Videre har en overlege fått godkjent søknad om midler til 50% forskning innen MS, med sikte på doktorgrad, i samarbeid med Vestre Viken og OUS. Midlene er nylig tildelt og arbeidet vil staret i løpet av 2022.
Det arbeides med å øke kompetansen innen forskning og tjenesteutvikling, og disse to prosjektene er viktige bidrag.
Vi deltar i et prosjekt med elektronisk tilbakemelding og oppfølging av epilepsipasienter, og har fått tildelt 250.000 kroner i innovasjonsmidler fra HSØ til dette prosjektet.
Det pågår også kontinuerlig utvikling gjennom kvalitetsforbedringsmetodikk og det forventes at LIS tar aktiv del i interne prosjekter innen kvalitetsforbedring.
Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.
Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen.
Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter.
Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler blant annet:
- etisk refleksjon (SME-modellen),
- forskningsforståelse,
- fire gode vaner (klinisk kommunikasjon),
- veiledning og supervisjon,
- lovlighet og forsvarlighet,
- og opplæring av pasienter og pårørende.
Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av leger som samarbeider med LIS.
Det vil ofte være en overlege som er supervisør, men annen (erfaren) LIS kan også ha supervisør-rollen, og for enkelte prosedyrer kan også personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon.
Det er alltid felles previsitt, og det legges opp til mester-svenn-læring på sengeposten (pr i dag er bemannet med 3 overleger og 2 LIS-leger, fordelt på tre visittgrupper).
LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales spesifiseres det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. Dersom LIS må påregne å oppnå læringsmål ved forskjellige lokalisasjoner innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen.
Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.
Utdanningsutvalget i nevrologi består av en overlege og en erfaren LIS i faget. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsutvalget organiserer nevrologisk internundervisning og lager langtidsplan for å påse at alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått.
Utdanningsutvalget diskuterer og samkjører undervisningsplan med avdelingssjef etter behov.
Det er lokal tillitsvalgt overlege og LIS ved nevrologisk avdeling, som ivaretar interessene til medarbeidere i avdelingen. I tillegg er det hovedtillitsvalgt for overlegene og for LIS ved SiV.
Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging. Tillitsvalgte vil også delta på avdelingens gjennomgang av HMS-saker.
For spørsmål om utdanning i nevrologi, ta kontakt med seksjonsoverlege Nicolai Johan Brun, nicolai.j.brun@siv.no