Spesialistutdanning
Akutt- og mottaksmedisin
Denne utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i akutt- og mottaksmedisin (AMM). Utdanningsplanen beskriver hvor man skal tjenestegjøre, hvilke samarbeidsaktørene man må ha suppleringstjeneste hos for å oppfylle kravet til klinisk tjeneste. Planen beskriver hele utdanningen med del 2 i indremedisin og del 3 i akutt- og mottaksmedisin.
SiV eies av Helse Sør-Øst RHF, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, herunder kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Opptaksområdet for Sykehuset i Vestfold hadde ved utgangen av 2020 et befolkningsgrunnlag på ca 238 000. SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter.
Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg.
Sykehuset har 5400 ansatte, deriblant om lag 660 leger. I 2020 hadde Sykehuset i Vestfold i alt 300 000 pasientkontakter i somatikk, fordelt på 30 000 utskrivninger fra døgnbehandling, 103 300 liggedøgn heldøgn, 29 000 dagbehandlinger og 241 000 polikliniske konsultasjoner.
Sykehuset tilbyr 31 ulike spesialistutdanninger herunder samtlige indremedisinske hovedspesialiteter inkludert akutt- og mottaksmedisin.
Akuttsenteret er organisatorisk plassert i Medisinsk klinikk og består av Akuttmottak og Akuttavklaring i moderne fasiliteter som ble tatt i bruk høsten 2021.
Akuttmottaket har 30 sengeplasser, hvorunder 4 på akutt/traumerom, 2 på skadepoliklinikk, 10 på enerom/isolat og resterende senger på flersengsrom.
Akuttavklaring har kapasitet på 28 senger tiltenkt behandlingsløp tidsbegrenset på inntil 24 timer. Alle somatiske akutt problemstillinger innlegges via mottaket med unntak av fødende og barn <18 år med medisinske tilstander.
Akuttsenteret ved SiV hadde i 2018 en samlet pasienttilstrømming på ca. 35000 pasienter hvorav 11500 pasienter ble behandlet poliklinisk på skadestue, 2000 på akuttmedisinsk poliklinikk og 21500 pasienter ble tatt imot til innleggelse. Om lag 45 % av alle pasientforløp avklares endelig i Akuttsenteret og resterende ved de ulike sengeposter.
Nøkkeldata 2022:
- Antall pasientbehandlinger: 36819
- Antall senger spesialiteten disponerer: 30
- Antall døgnpasienter i spesialiteten: 21821
- Antall dagbehandlinger i spesialiteten: 3566
- Antall polikliniske konsultasjoner i spesialiteten: 11491
Basert på registrering av omsorgsnivå i DIPS. Inklusiv ortopedisk skadepoliklinikk
Kilde: akuttsenterappen.
LIS i akutt- og mottaksmedisin blir ved ansettelse tildelt tre ulike læringsmålplaner i Kompetanseportalen.
- For det første læringsmålplan for indremedisin del 2 med anslått gjennomføringstid på 2 år.
- For det andre læringsmålplan for spesialiteten i AMM med forventet gjennomføringstid på 3 år.
- For det tredje læringsmålsplan for de felles kompetansemålene (FKM).
Læringsmålplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Oppnådde og godkjente læringsmålplaner for del 2 i indremedisin, for del 3 i aktuell hovedspesialitet og for FKM, er en forutsetning for spesialistgodkjenning.
I felles plattform (del 2) skal LIS oppnå breddekompetanse og generell vaktkompetanse i indremedisin. Tjenesten vil gjennomføres ved rotasjoner i Medisinsk klinikk, som i tillegg til de indremedisinske fagområdene omfatter nevrologi, pediatri og habilitering. Medisinsk klinikk har ca 120 ordinære indremedisinske senger, medisinsk overvåking, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker.
Indremedisin del 2 inneholder totalt sett 152 læringsmål som forutsetter klinisk arbeid innenfor alle indremedisinske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker samt i vakt.
Arbeidsplanene for LIS er bygget opp med alternerende 14-dagers perioder hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagtjeneste. I perioden med vaktarbeid inngår LIS i tre vaktordninger med henholdsvis ansvar for Akuttsenteret, Medisinsk overvåking og indremedisinske sengeposter.
Sykehuset har seksjonerte indremedisinske vaktordninger som dekker bredden i de indremedisinske fagene. Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor alle indremedisinske fagområder.
Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 3 år. Fordeling av tjenestetid mellom avdelingene er stipulert til 12 måneder i Akuttsenteret, og 24 måneder i rotasjon ved indremedisinske hovedspesialiteter inkludert onkologi. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som er styrende. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier definerte krav til tjenestetid er veiledende.
Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS ligger hos avdelingssjef i «moderavdelingen». Avdelingssjefene er ansvarlige i samarbeid med klinikkledelse og stab for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Når LIS har tjeneste ved annen avdeling, overføres det daglige oppfølgingen til avdelingssjef i denne avdelingen. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist i «moderavdelingen».
Akuttsenteret, SiV er en velegnet læringsarena for LIS med tanke på initial vurdering, utredning og behandling av akuttmedisinske så vel som generelle kliniske problemstillinger.
Tjeneste tilknyttet akuttsenteret vil gi bred eksponering for alle faglige problemstillinger som definert i læringsmålene for spesialiteten akutt- og mottaksmedisin. Dette innebærer også opplæring i praktiske prosedyrer som er nødvendig for spesialiteten.
Akuttsenteret vil være den primære læringsarenaen som suppleres med klinisk tjeneste, hospitering og kurs innen andre relevante fagområder (inkl. kirurgi, ortopedi, nevrologi, pediatri, psykiatri, øye, ØNH, gynekologi og anestesi).
Undervisning og supervisjon er allerede en viktig del av den kliniske virksomheten i avdelingen og det er fokus på tilstedeværende veiledning i et trygt læringsmiljø. Det legges opp til et pragmatisk og fleksibelt utdanningsløp som sikrer måloppnåelse og funksjonell kompetanse innen akutt- og mottaksmedisin i tråd med læringsmål og læringsaktiviteter.
Tid av utdanning | Avd./læringssted | Tjenestetid (ca. uker) | Kurs | Læringsmål |
---|---|---|---|---|
0-1 år | Akuttsenteret | - | Akuttmedisin AMM introduksjonskurs Klinisk toksikologi | AMM 001-005 AMM 011-029 FIM 001-152 |
| Akuttpsykiatrisk post | 1 | | |
1-3 år | Hjertesykdommer | 6 | Gastroenterologi Hjertemedisin Lungesykdommer Infeksjonssykdommer | FIM 001-152 |
| Lungesykdommer | 6 | | |
| Blodsykdommer | 3 | | |
| Infeksjonssykdommer | 6 | | |
| Fordøyelsessykdommer | 6 | | |
| Geriatri | 3 | | |
| Nyresykdommer | 3 | | |
| Hormonsykdommer | 3 | | |
| Kreftsykdommer | 4 | | |
3-4 år | Generell kirurgi | 24* | Ultralyd i akuttmedisin ATLS Vold- og overgrepshåndtering CRBNE-medisin | AMM 007-010 AMM 016-017 AMM 034-045 |
| Ortopedi/Skadepoliklinikk | 12 | | |
| ØNH | 1 | | |
| Gynekologi | 2 | | |
| Øyesykdommer | 1 dag | | |
| Nevrologisk avdeling | 6 | | |
4-5 år | Akuttsenteret |
- | Endokrinologi Geriatri | FIM 001-152 AMM 066 |
| Pediatrisk avdeling | 2 | | |
| Radiologisk avdeling | 1 | | |
5-5,5 år | Akuttsenteret | Administrasjon og ledelse | AMM 046-057 AMM 065 | |
| Medisinsk overvåkning | 4 | | |
| Anestesi og intensivmedisin | 2 | | |
*Rotasjon til kirurgisk avdeling inkluderer dag og vaktarbeid som LiS 2 kirurgi
Det er satt av tid til undervisning og individuell fordypning i henhold til gjeldende krav og utdanningsutvalget for akutt- og mottaksmedisin ved Sykehuset i Vestfold har ellers et sørge-for-ansvar for den totale tilrettelegging av utdanning og undervisning for spesialiteten.
LIS deltar også på indremedisinsk morgenmøte/internundervisning (2 x 30 min/uke) i tillegg til egen internundervisning i Akuttsenteret (2 x 30 min/uke).
Sammenlagt blir internundervisningen minimum 70 timer per år. Internundervisningen ved indremedisinsk morgenmøte tar for seg læringsmål i del 2 indremedisin, men internundervisningen i Akuttsenteret fokuserer på læringsmål nødvendig for AMM del 3.
Deltakelse i undervisningsprogrammet er obligatorisk og inngår i tjenesteplan for LIS. Deltakelse på eksterne kurs tilstrebes slik at LIS kan avvikle 4 kurs i året.
Akuttsenteret arrangerer interne simuleringer og samarbeider med Simuleringssenteret ved SiV om teamtreninger. LIS innen AMM deltar aktivt i trening av medisinske mottaksteam.
LIS vil også jevnlig delta på trening i strukturert traumevurdering, samt AHLR.
I tillegg gjennomføres det ferdighetstrening på relevante akuttmedisinske prosedyrer. Akuttsenteret har svært godt ultralydutstyr tilgjengelig og det drives kontinuerlig med opplæring i fokusert akuttmedisinsk ultralyd (POCUS).
Ved Akuttsenteret er det ansatt en overlege med akademisk kompetanse i forbindelse med gjennomført PhD utdanning, og en overlege med formell forbedringskompetanse.
I tillegg har akuttsenteret knyttet til ulik forskningsaktivitet i sykepleiergruppen med flere fullførte mastergradsløp.
Miljøet innen akutt- og mottaksmedisin er i etableringsfasen og det arbeides med å øke kompetansen innen forskning og tjenesteutvikling. Det pågår kontinuerlig utvikling gjennom kvalitetsforbedringsmetodikk og det forventes at LIS tar aktiv del i interne prosjekter innen kvalitetsforbedring.
Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS.
Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.
Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 5 ulike SiV-kurs for LIS. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år.
Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.
Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av leger som samarbeider med LIS.
Det vil ofte være en overlege som er supervisør, men annen (erfaren) LIS kan også ha supervisørrollen, og for enkelte prosedyrer kan også personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon.
Veiledning vil bli utført både som individuell veiledning og som gruppeveiledning. LIS tildeles en veileder som er spesialist i AMM.
Den formelle individuelle veiledningen legges inn i arbeidsplanen med en veiledningstime hver måned mellom oppnevnt veileder (overlege) og LIS. En del av veiledningen vil også kunne foregå gjennom supervisjon i klinisk tjeneste med fokus på refleksjon av egen aktivitet og eventuelt tilbakemeldinger fra supervisor/veileder.
Minst to ganger årlig må veileder sammen med LIS oppdatere gjennomføringsplanen og vurdere forventet progresjon opp mot oppnådde læringsmål.
Gruppeveiledning er aktuelt som supplement til individuell veiledning. Enkelte læringsmål har tema som er godt egnet for diskusjon og refleksjon i grupper.
For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium. Avdelingssjef har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.
For en del av læringsaktivitetene må LIS sende melding til aktuell supervisør via Kompetanseportalen for kvittering av utført aktivitet/prosedyre, mens enkelte læringsaktiviteter kvitteres ut med egenmelding/egenregistrering.
Veileder kvitterer fortløpende ut læringsaktiviteter som blir vurdert sammen med LIS. Læringsmålplanene i Kompetanseportalen styrer hvilke vurderingsformer som er aktuelle for det enkelte læringsmål.
LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan.
For LIS AMM vil det ikke være nødvendig med spesialiseringsperiode i andre helseforetak for å oppnå læringsmål. Der læringsaktiviteter foregår ved forskjellige avdelinger innad i helseforetaket, vil dette også fremgå i planen.
Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.
Utdanningsutvalget i AMM består av fagansvarlig overlege, en overlege samt en LIS i faget. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned.
Utdanningsutvalget organiserer AMM internundervisning og lager langtidsplan for å påse at alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått.
Det er en lokal tillitsvalgt i akuttsenteret som ivaretar interessene til alle medarbeidere i avdelingen. I tillegg er det hovedtillitsvalgt for LIS ved SiV.
Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging. Tillitsvalgte vil også delta på avdelingens gjennomgang av HMS-saker.
For spørsmål om utdanning i akutt- og mottaksmedisin, ta kontakt med fagansvarlig overlege, Gustav Siqueland,
gustav.siqueland@siv.no