Mat og følelser

Hvis vi er stresset er det akkurat som om kroppen får sug etter mat med mye sukker eller fett for å dempe følelsen av stress. Mye stress og belastninger gjør det også som oftest krevende å ha overskudd til å lage sunn mat og ha regelmessige måltider. Dette er noe som de fleste mennesker beskriver i perioder. Hvis en har en sårbarhet for å legge lett på seg eller sliter med å regulere vekten kan det være nyttig å være spesielt bevisst på å ikke bruke mat som følelsesregulering og å finne andre måter å møte følelsene på.

Tenk gjennom:

Kjenner dere igjen noe av det som er beskrevet her? Hvordan er deres eget mønster når det gjelder mat og følelser? Hvordan tenker dere ungdommen deres har det  med tanke på mat og følelser? Hvordan er situasjonen deres i familien nå, - er det mye stress og belastninger? Hvordan er ungdommen sin livssituasjon, har hen mye stress og belastninger?

Til foreldre:

Hvordan møter vi vanskelige følelser hos barn på en klok måte? (psykologisk.no)

Følelseskompasset.no er en ressurs der du kan utforske din egen foreldrestil og få gode tips til hvordan møte vanskelige følelser hos ungdommen din:

Hva er din emosjonell foreldrestil?
Hvordan møte følelser hos barn?
Tips til grensesetting

 

Alle opplever stress og vanskelige opplevelser i livet, men noen har mange flere slike opplevelser og erfaringer enn andre. Noe av det vanskeligste vi kan oppleve som menneske er avvisning eller mangel på støtte fra familien eller fra andre mennesker.

Noen kan oppleve negative kommentarer og mobbing. Andre kan oppleve at ingen er der og trøster og hjelper når en har det vondt eller har mye press på seg. Noen har familiemedlemmer som har det vanskelig på grunn av sykdom, rus eller andre ting de sliter med. Noen har mistet noen de var glad i eller har opplevd store forandringer på grunn av skilsmisse eller flytting. Noen kan ha opplevd å bli slått, plaget eller seksuelt misbrukt og noen har opplevd krig.

Slike opplevelser gjør at vi blir redde, triste, sinte eller skammer oss og vi kan føle oss veldig sårbare og alene. Noen ganger kan følelsene bli så vonde at vi bare ønsker å få dem vekk og kanskje prøve alt vi kan å unngå at de skal komme tilbake og at vi må tenke og kjenne på det som er vanskelig. Det kan bli vanskelig å forstå hva følelsene egentlig vil si oss om hva vi faktisk trenger. Kanskje kan den tryggheten og støtten du trenger være vanskelig å finne.

Når vi opplever belastinger og vonde følelser:

• Blir det mye vanskeligere å spise bra mat og regelmessige måltider - man har ikke ork
• Vi får lyst på mat med mye sukker og fett fordi det tar vekk eller demper uroen og de vonde følelsene en liten stund- og det kan kjennes som «en liten pause»
• Vi tenker at vi fortjener noe godt når alt er så vanskelig- og mat er en enkel måte å gi seg selv «noe godt» på
• Dessverre blir ikke denne måten å møte følelser på så god på sikt. Fordi følelsene egentlig sier oss at vi trenger noe helt annet enn mat. Det å unngå følelsene eller dempe dem med mat kan gjøre at vi ikke tar opplevelsene våre på alvor eller får gjort noe med det vi egentlig trenger. Å dempe følelser med mat kan også føre til at vekten går opp.

Tenk gjennom:

Hva trenger jeg når jeg har opplevd belastninger og skremmende opplevelser?

Hva trenger ungdom fra sine foreldre ved slike hendelser og belastninger?

Hva er følelser? (film på Youtube av Følelseskompasset.no)

Hva er følelser? (film på Youtube av Norsk psykologiforening)

Ordet stress brukes på ulike måter, men i dagligtalen bruker vi ordet mest om negative belastninger som at kroppen er høyt aktivert og i en slags beredskap. Generelt handler det om at vi må forholde oss til og håndtere/gjøre mer enn det kjennes som om vi har kapasitet til. Det kjennes som om det er for mye, og av og til kan alt kjennes kaotisk. Forskning viser at de som har mange belastninger og mye stress over tid i hverdagslivet sitt også får mer depressive tanker og har lettere for å gå opp i vekt. Når vi er stresset har vi gjerne ikke overskudd til å spise bra mat, får sug etter spesielle matvarer eller er uten ork til å være i fysisk aktivitet.

Stress kan være forårsaket eller henge sammen med mange ulike ting for eksempel det å ikke forholde seg til vanskelige følelser, å krangle eller ha konflikt med andre mennesker, å bli utestengt eller behandlet dårlig av andre, å ikke få til eller mestre oppgaver en skal gjøre, skumle og krenkende hendelser eller at en rett og slett har for mye å gjøre og at kroppen ikke får nok søvn og hvile.

Tenk gjennom og kjenn etter:

• Hvordan kjennes det i kroppen når du er stresset?
• I hvilke situasjoner kjenner du mest på stress?
• Hvilke tanker kommer i disse situasjonene?
• Hvilke følelser har du i disse situasjonene?
• Hvordan er hverdagslivet ditt/familien sitt lagt opp for å kunne mestre hverdagen og ha tid til å ta vare på seg selv/hverandre og helsen?
• Er det noe dere kan gjøre annerledes for at hverdagen skal oppleves mindre stressende?

Når man er travel og har mye å forholde seg til kan det være lurt å stoppe opp og bruke litt tid på prioritering av hva som er viktig, planlegging og problemløsning. Hva er viktig å prioritere i livet og hva stjeler mye energi? Er det noe som eventuelt kan prioriteres vekk eller løses på andre måter?

Når en er stresset og har mye å gjøre er det fort gjort å ikke ha overskudd til å lage så bra måltider eller man handler mat «i farten» som ofte inneholder mye fett og sukker. Da kan det være ekstra viktig å ha rutiner for å planlegge måltider og handling av mat. Her er noen ideer:

• Lage en plan for middager for en hel uke, samt avtale hvem i familien som har ansvar for å lage de ulike middagene.
• Handle «stort» en gang i uken slik at en har bra matvarer tilgjengelig og ikke handler spontant
• Ha et back-up lager med bra mat som er rask å tilberede for eksempel i fryseren eller som tørrmat eller i form av hermetikk
• Lag dobbelporsjon av gode/sunne middager og frys ned den ene halvparten til en dag du har dårlig tid og eller overskudd
• Lag en liste over sunn take-away mat som dere kan kjøpe dersom det krevende å få laget middag
• Planlegg i forkant for «høyrisikosituasjoner med mat» f.eks. lange kjøreturer, kinobesøk, bursdagsselskape.r Hva skal kjøpes, spises og hva kan tas med til niste eller lignende?

En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse der tanker, følelser og handlinger knyttet til mat, vekt og kropp har tatt over livet på en måte som i stor grad påvirker livskvaliteten og muligheten til å leve et vanlig liv. De vanligste spiseforstyrrelsene er: Anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

På Norsk Psykologforenings nettside kan du lese mer om ulike former for spiseforstyrrelser og mulige tegn på spiseforstyrrelser:

Om spiseforstyrrelser (psykologforeningen.no)

Vi kaller det forstyrret spiseatferd når spisevanene ikke er bra for helsen, men ikke påvirker livet så negativt som ved spiseforstyrrelser. Dette kan være for eksempel å spise om natten, spise veldig få typer matvarer, veksle mellom å sulte seg/utsette måltider for deretter å miste kontrollen over det en spiser, småspise mellom måltidene når mat er tilgjengelig, spise i smug eller ofte bruke mat for å håndtere følelser. Forstyrret spiseatferd kan være negativt for helsen blant annet ved at det påvirker vekten på en uheldig måte, at en ikke får i seg de næringsstoffene kroppen trenger eller at det påvirker søvn, humør og blodsukkerregulering.

De vanligste typene forstyrret spiseatferd når en har overvekt eller fedme:

1. Mat blir en måte å takle stress eller «bedøve» vanskelige følelser med.
2. At en utsetter måltider med en tanke om å gå ned i vekt og spiser lite over lang tid (ikke spiser regelmessige måltider). Etter en stund blir sultfølelsen så sterk at du mister kontrollen og overspiser. Da spiser du også gjerne mat som du ikke hadde tenkt å spise og som har høyt innhold av sukker og fett, fordi det er det kroppen har mest lyst på da. Med andre ord gjør det å gå veldig lenge uten å spise eller å spise veldig lite over tid at det er økt risiko for å overspise og at vekten faktisk går opp. Det er en av grunnene til at det er viktig å jobbe med å ha regelmessige måltider når en har et mål om sunn vektutvikling. Mange av de som har hatt dette spisemønsteret og går over til regelmessige måltider opplever at mange av overspisingsepisodene forsvinner.

Hva kjennetegner en overspisingsepisode?

• Har ofte gode følelser i starten. Maten smaker godt. Men dette glir gjerne over i avsmak og avsky når du spiser mer og mer.
• En opplevelse av å miste kontrollen over spisingen. Dette skiller en overspisingsepisode fra å ganske enkelt spise for mye.
• Spise i raskt tempo.
• Noen kjenner på mye uro og vandrer fram og tilbake under overspisingsepisoden.
• Noen beskriver at de føler at de er utenfor seg selv, som i en slags transe. 
• Ofte skjer spisingen i skjul eller blir holdt hemmelig på grunn at en er flau eller skammer seg.
• Maten som spises beskrives ofte som «usunn», «forbudt», «farlig» eller «fetende».
• Mengden mat som blir spist er større enn det som er vanlig i denne situasjonen.

For de som har en overspisingslidelse skjer denne typen overspising mer enn en gang i uken over tid.

Det kan kjennes som om episodene «kommer ut av det blå», men ved nærmere undersøkelse er det ofte noe som har trigget eller utløst overspisingsepisodene. De vanligste triggerne for overspisingsepisoder er:

• Å prøve å utsette måltider lenge (underspising)
• Negative hendelser og følelser
• Å ha brutt en «regel» for hva eller hvordan man skal spise
• Inntak av alkohol

Kilde: Fairburn, C. G. (2014). Få bukt med overspising. Gyldendal Norsk Forlag AS.