Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Rehabilitering - omfattende skade (multitraume)

Multitraume defineres som alvorlig skade i to eller flere kroppsregioner, oftest i muskel-/ skjelettsystemet. Multitraume medfører ofte kompliserte brudd i armer, ben, bekkenskjelett og/eller amputasjoner. Multitraume vil også kunne medføre skade på nerver utenfor sentralnervesystemet, lunger, indre organer, muskulatur, bløtdeler og ansikt.

Vi tilbyr kompleks rehabilitering til pasienter med redusert funksjonsnivå etter multitraume. Skaden kan inkludere kompliserte brudd i bekken og armer/ben kombinert med bløtdelsskader, nerveskader og indre organskader. Det kan også inkludere amputasjon av en eller flere ekstremiteter.

Tilbudet gjelder for barn/ungdom og voksne.

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

Det forutsettes at pasienten ved overføring er medisinsk stabil og kan nyttegjøre seg tverrfaglig spesialisert rehabilitering.

Henvisning og vurdering

Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise til rehabilitering ved klinikken.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til pårørende.
  2. Legens navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid. (Fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  5. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  6. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  7. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL, VRE).
  8. Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
  9. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    Hvilken effekt hadde tiltakene?
    Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  10. Har pasienten en individuell plan?
  11. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  12. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose?
    Dersom ja:
  13. Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?

Epikrise fra siste opphold vedlegges

Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten

Inntakskriterier  

Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet i Stavern gir tilbud til pasienter med kompleks funksjonsproblematikk etter multitraume, der det kan være behov for: 

  • Samtidig innsats av flere faggrupper og/eller 
  • Spesialistkompetanse
  • Intensiv innsats som er vanskelig å gjennomføre i kommunal rehabilitering  
  • Fortsatt behov for tett medisinsk oppfølging

Der det foreligger tvil om rehabiliteringsbehov bør tilgodeses gjennom kommunal eller spesialisert rehabilitering kan Kysthospitalet tilby poliklinisk vurdering.

Geografisk område

Kysthospitalet samhandler med akuttsykehusene i Helse Sør-Øst, men tar også imot pasienter fra andre deler av landet. 

Før

Vi ønsker at du tar med deg:

  • Dokumentasjon fra tidligere utredning eller vurderinger
  • Individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
  • Nødvendig medisinsk utstyr (ev kateter, stomiutstyr)
  • Treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpasset årstiden
  • Nødvendige hjelpemidler

Vi trenger informasjon om:

  • Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du si ifra om dette i god tid og senest en uke før innleggelse
  • Du har behov for spesielle hjelpemidler, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Medisiner

Oppdatert medisinliste skal medbringes ved innleggelse. Kontakt fastlegen din i forkant av oppholdet slik at han/hun sender deg din medisinliste.

Ta med de medisinene du bruker i dag, i originalforpakning, slik at vi får en oversikt over din nåværende behandling og sikrer kontinuitet. Medisinene leveres sykepleier ved innleggelse. Under oppholdet dekkes legemidler av sykehuset og administreres av lege og sykepleier.

Oppholdet ved Kysthospitalet er kostnadsfritt for inneliggende pasienter.Ved poliklinisk vurdering betales en egenandel.

Under

Rehabiliteringsprosessen

Et tverrfaglig team samarbeider med deg og dine pårørende i rehabiliteringsprosessen. Du får en individuelt tilpasset timeplan med terapitimer og aktiviteter/avtaler hver uke. Det arrangeres målsettingsmøter for å sikre fremgang i prosessen. Sammen med deg definerer vi kortsiktige og langsiktige mål, som dokumenteres i målplanen.

I en situasjon med sykdom og hjelpebehov er det ikke alltid lett å vite hva man vil, trenger og ønsker. Det tverrfaglige teamet kan derfor være behjelpelig, gjennom kartlegging og samtaler, med å identifisere dine verdier, hva som er viktig for og hva du ønsker å ha fokus på fremover. Pårørende kan delta på møter dersom du ønsker det.

Sentrale mål for rehabiliteringen er at du:

  • Tilegner deg kunnskap om skaden og dens følgevirkninger, forebygging av komplikasjoner og mulige senskader
  • Oppnår størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter
  • Ivaretar ernæringsbehov, hud, blære- og tarmfunksjon
  • Mottar veiledning/rådgivning om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • Finner balanse mellom aktivitet og hvile
  • Mestrer ny livssituasjon

Egeninnsats

Din egeninnsats i rehabiliteringen er svært viktig. Rehabilitering foregår fra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden. Du trener på å gjenvinne funksjoner i dagliglivets aktiviteter som for eksempel personlig hygiene, måltider, påkledning og forflytning. Det kan være en utfordring å finne en balanse mellom aktivitet/trening og hvile. Teamet vil bistå og veilede deg om dette.

Tverrfaglig team

I tverrfaglig rehabilitering utføres og samordnes tiltak av et tverrfaglig team ledet av lege.

Teamet blir satt sammen av ulike faggrupper etter dine behov, og kan bestå av:

  • Lege
  • Sykepleier/hjelpepleier
  • Fysioterapeut
  • Ergoterapeut
  • Idrettspedagog
  • Sosionom
  • Psykologspesialist
  • Ortopediingeniør

Sykepleiere, hjelpepleiere og lege er tilgjengelige hele døgnet. Fysioterapi-, ergoterapi- og idrettspedagog tilbudet avhenger av omfanget av skaden, eventuelle restriksjoner og i hvilken fase av rehabiliteringen du befinner deg i.

Antallet treningsøkter per dag tilpasses ditt behov. I tillegg blir det avsatt tid på timeplanen til målrettet egentrening som tar utgangspunkt i målplanen din. Du får veiledning av fysioterapeut eller ergoterapeut om hvordan du skal trene på egen hånd.

Sosionom og psykolog er også tilknyttet rehabiliteringsteamet. Avtaler med disse settes på timeplanen etter individuelle behov.

Utskrivning

Lengden på et rehabiliteringsopphold varierer. Det tverrfaglige teamet ditt vil gi deg en antatt oppholdslengde ved første målmøte, den vil stå i rehabiliteringsplanen og timeplanen din. Dette er veiledende oppholdslengde og den vurderes og justeres under oppholdet.

Teamet samarbeider med oppfølgende instans i din hjemkommune. Når det er medisinsk forsvarlig, oppfordres du til å reise hjem på permisjon. Det er viktig for den videre rehabiliteringen å undersøke hvordan du fungerer hjemme.

I løpet av oppholdet forberedes utskrivning og oppfølging. Dette innebærer blant annet:

  • Møte med pårørende (etter pasientens ønske)
  • Ved behov for individuell plan (IP) gir vi beskjed til kommunehelsetjenesten
  • Samarbeidsmøte med oppfølgende instans ved behov. Vi benytter også tele og video kommunikasjon
  • Eventuelle tilpasninger i hjemmet i samarbeid med hjemkommune
  • Videre rehabilitering i annen institusjon eller kommunal oppfølging avklares
  • Utskrivningsmøte med lege og andre sentrale personer i det tverrfaglige teamet
  • Epikrise sendes fastlege
  • Tverrfaglig rapport sendes med pasientens samtykke til oppfølgende instanser

Involvering av pårørende

Pårørende er velkomne til å delta aktivt i rehabiliteringsprosessen, der pasienten ønsker det.
Deltakelse kan bestå av nettverksmøter, samtaler underveis, tilretteleggingstiltak i hjemmet samt ev deltakelse/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak.
For pårørende som ønsker å overnatte finnes det tre rom til utleie ved sykehuset.

Tilbud til pårørende

Pårørende kan ved behov og etter kapasitet få tilbud om individuelle støttesamtaler ved klinikken og/eller bistand til å finne egnet tilbud lokalt.

Barn som pårørende kan få tilbud om individuelle samtaler ut fra behov og familiens ønsker. 

Oppholdets lengde

Oppholdets varighet tilpasses individuelt og er ca 2-4 uker.

Etter

Rehabilitering etter multitraume kan være en lang prosess som fortsetter også etter at pasienten er skrevet ut fra avdelingen. Fastlegen eller pasientansvarlig lege under oppholdet kan henvise til videre oppfølging.

Kontakt

Kysthospitalet, Stavern Rehabiliteringsseksjon, Kysthospitalet

Kontakt Rehabiliteringsseksjon, Kysthospitalet
En vannmasse med hus langs den

Kysthospitalet, Stavern

Kysthospitalveien 61

3294 Stavern

Transport

Kysthospitalet har egen parkeringsplass. Det er gratis parkering for pasienter, besøkende og ansatte.​

​Buss 01 går fra Larvik sentrumsstasjon og jernbanestasjonen stopper rett ved Kysthospitalet.

Rutetider finner du på www.vkt.no

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

​Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.

​Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Ved Kysthospitalet er det brus- og snacksautomater, disse tar kun kortbetaling. Kort kan også brukes i kantina og resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening.
Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).

Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.

Spisetider

Mandag - fredag:

  • Frokost:  Kl. 07.30-09.30
  • Lunsj:   Kl. 11.30-13.00
  • Frukt:  Kl. 14.00
  • Middag: Kl. 15.30-16.30 
    • Rehab Kreft/orto- døgn  Kl. 15.30-16.00
    • Rehab Nevro- døgn   Kl. 16.00-16.30
  • Kveldsmat: Kl. 19.30

Helg:

  • Frokost: Kl. 08.00-10.00

  • Middag:  Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag

  • Kake:   Kl. 14.00

  • Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Akkreditering er en offisiell godkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.

Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, er akkreditert etter det amerikanske kvalitetssystemet CARF. (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) Akkrediteringen omfatter virksomhetsstyring, strukturer rundt pasientbehandling og prosesser knyttet til pasientbehandling. Alle tilbud inneliggende og polikliniske pasienter er omfattet av akkrediteringen, og det er også egne kriterier for tilbud til barn og unge under 18 år.

Akkrediteringen stiller krav til ledelse, utstyr, personale, metoder og prosedyrer. Klinikken har målepunkter innenfor de ulike områdene, følger opp og iverksetter forbedringstiltak på bakgrunn av resultatet av målingene.

Akkreditering sikrer kvalitet på tjenestene og er en trygghet for både personale og ansatte.

​Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.

Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.