Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
logo Sykehuset i Vestfold

Covid-19

Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Covid-19 er en luftveisinfeksjon som først og fremst smitter gjennom dråpesmitte. Symptomer på covid-19 kan være like symptomene på influensa.

Les mer på helsenorge.no

Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.

Utredning

På sykehuset

Hvis du blir henvist til sykehus vil du først bli vurdert med tanke på om du kan ha covid-19. Dette innebærer at du blir stilt noen spørsmål som gjør at sykehuset kan vurdere om du må tas imot som mulig smittet pasient. Spørsmålene kan for eksempel være: 

  • Har du fått påvist covid-19?
  • Har du hatt nærkontakt med en person som har fått påvist koronaviurus?
  • Har du hoste, tungpust eller feber?
  • Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?

Hvis du svarer ja på ett av disse spørsmålene og utredningen eller behandlingen ikke kan vente, vil du bli testet for covid-19.  

Test for covid-19

Helsepersonell iført smittevernsutstyr vil føre en pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekunder. Deretter blir den samme penselen ført forsiktig inn langs bunnen av nesehulen til den støter mot bakre del av nesen hvor den holdes i cirka fem sekunder. Testen kan være litt ubehagelig.
Tilstanden din avgjør hvor du skal være imens du venter på resultatet av testen.

Denne informasjonen gjelder deg som er henvist til sykehuset. Følg med på din hjemkommunes nettside for informasjon om testing for covid-19.

Innleggelse på sykehus

De fleste pasienter trenger ikke sykehusinnleggelse dersom de har mulighet for godt tilsyn og oppfølging der de er. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderingen av om du har behov for å innlegges på sykehus. Det skal være lav terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.

Dersom du har positiv test på covid-19, og trenger sykehusinnleggelse blir du lagt inn på isolat på sengepost. Flere pasienter med påvist covid-19 kan ved behov isoleres på samme rom, såkalt kohortisolering.

Det er som hovedregel kun helsepersonell som er direkte involvert i pasientbehandlingen som skal ha adgang til pasientrommet.

Sykehuset har ikke lenger restriksjoner for besøkende, men hvis dere planlegger besøk er det viktig at dere avtaler med avdelingen. Da får dere veiledning i nødvendige rutiner for smittevern. Dersom pårørende er i en risikogruppe bør behovet for besøk vurderes ut fra pasientens tilstand. 


Andre undersøkelser ved covid-19 sykdom

Røntgen av lungene
EKG
Blodprøve
Arteriell blodgass

Dikšu

Gaskaboddosaččat eai leat ásahuvvon makkárge divššut mat doibmet iešalddis korona- virusii, muhto boahkut addá buori suddjema dávdda vuostá jus leat ollislaččat boahkuhuvvon.  Ulbmil korona-virusa hehttema boahkuheamis lea eastadit dávdda dahje dahkat láivásat dávda dili. Boahkus eai leat dábálaččat váikkuhusat dahje dat leat hui láivásat. 

Dat gii boahku oažžu, boahtá ovdán du ruovttusuohkana boahkuhanprográmmas.
Pasieanttain geain lea vuollegis oksygenadássi varas, sidjiide sáhttá leat ávkkálaš immuvdnaváidudeaddji dálkkodeapmi kortasonadálkasiin. Eanas pasieanttat ožžot maiddai divššu mii unnida varrabunceriska. 

Vuoigŋanmašiidna (Respirator)

Vuoigŋanmašiidnadikšu lea áigeguovdil covid-19 pasieanttaide geat ožžot duođalaš geahpesvihkesyndroma   (ARDS).

Vuoigŋanmašiidna lea okta mašiidna mii vuoigŋá pasieantta ovddas.

Dábáleamos vuoigŋanmašiinnat bossot áimmu geahppáide, gávdnojit guovttelágan vuoigŋanmašiinna, dakkár mas lea ovdagihtii mearriduvvon dávjodat (kontrollerejuvvon ventilašuvdna) dahje dušše go pasieanta ieš geahččala vuoigŋat sisa (veahkehuvvon ventilašuvdna) Juohke sisa vuoiŋŋadeami maŋŋel lea áigodat olggosvuoigŋamiin, nu ahte geahppát besset guorranit.  


Rehabilitering

Mange covid-19-pasienter har behov for rehabilitering. Rehabiliteringsprosessen starter ofte mens pasienten ligger på sengepost eller intensivavdeling.

I tidlig fase er hovedfokus å understøtte optimal pust og motvirke slim i lungene. Det er også viktig å forebygge komplikasjoner som følge av langt sengeleie. Det brukes ulike tilnærminger, aktiviteter og utstyr for å oppnå dette. Tilnærmingen er individuell og varierer med pasientens tilstand. Treningen begynner ofte med passive og aktive øvelser, samt pusteøvelser. Man får hjelp til å komme opp av seng når det er mulig og medisinsk forsvarlig. Når pasientens tilstand tilsier det, vil det være aktuelt å kartlegge ulike funksjonsområder, som for eksempel kognitiv, fysisk, respiratorisk og svelgfunksjon.

Rehabiliteringen gjøres i samarbeid mellom ulike faggrupper, for eksempel intensivsykepleier, fysioterapeut, anestestilege, rehabiliteringslege, ergoterapeut, logoped og ernæringsfysiolog. Det gjøres også kartlegging og testing gjennom rehabiliteringsforløpet for å vurdere behov for videre rehabilitering og for å kunne måle fremgang gjennom de ulike fasene.

Senere i forløpet dreier tiltakene seg mer om opptrening basert på individuelle behov. Treningen kan være generell muskelstyrke, pusteøvelser, balanse, gangtrening og bevegelighet, men kan også være rettet mot å mestre daglige aktiviteter. Pasientene kan få ulike utfordringer som utmattelse (fatigue), nedsatt kognitiv funksjon eller psykiske reaksjoner etter en gjennomgått infeksjon. Den videre rehabilitering ivaretar dette og det gis veiledning og trening med tilpasset aktivitet og mestringsstrategier.

Last ned hele treningsprogrammet for deg som har hatt covid-19 (Pdf)
Se filmer som viser øvelser for:

Leppepust

Pust ut med halvveis lukkede lepper (som om du blåser på noe varmt).
Leppepust kan hjelpe til å roe pusten når du er andpusten.
Se film som viser øvelse for leppepust

Heve og senke skuldrene (avspenning)

Pust dypt inn, trekk skuldrene opp. Pust rolig ut mens du slipper
skuldrene ned.
10 repitisjoner
Se film som viser øvelse for å heve og senke skuldrene

Armstrekk med foldede hender

Strekk armene med håndflatene opp så høyt du kan mot taket. Trekk
pusten inn mens du løfter armene. Pust ut og kom rolig tilbake til
utgangsstiling.
5 repitisjoner
Se film som viser øvelser for armstrekk med foldede hender

Sittende rotasjon av overkropp

Sitt på en stol med rak holdning og med armene i kryss foran brystet.
Vri overkroppen rolig fra side mens du har blikket rett frem. Ta dype pust
mens du beveger fra side til side.
10 repitisjoner
Se film som viser øvelser for sittende rotasjon av overkropp

Sette og reise seg

Tren på å reise og sette deg fra stol/seng. Bruk bena mest mulig. Hvis
du klarer uten å bruke armer, gjør du det.
Repitisjoner: 10 (5)
Se film som viser øvelser for å sette og reise seg

 

Tips og råd som kan hjelpe deg å bedre pustevansker og lindre vanlige symptomer:

Lungene dine har bedre arbeidsforhold i sittende og stående enn i liggende stilling. Hvis du har krefter bør du derfor prøve å sitte oppe 20-30 minutter x flere i løpet av dagen. I sengen kan det å ligge på siden eller på magen bedre lungenes arbeidsforhold.

Hvis du føler deg kortpustet ved forflytninger bør du tilpasse aktivitetsnivået slik at du ikke blir utslitt. Hvis du orker bør du likevel tilstrebe stillingsendringer. Finn gode hvilestillinger i seng eller stol. Leppepust (se øvelsesark) kan hjelpe til å roe pusten.

Eksempler på gode hvilestillinger

 

Illustrasjon på eksempler på gode hvilestillinger

Eksempler på gode hvilestillinger

Tørrhoste kan kreve mye krefter og føre til utmattelse. For å forsøke å roe hosteanfall kan du prøve å heve ryggen på sengen, drikke, svelge, bruke pastiller eller tyggegummi. Du kan også prøve å puste inn gjennom nesen, hoste mot lukket munn, puste med små volum eller forsøke å finne en god hvilestilling. Mini-pep kan også forsøkes.

Bevegelse av overkropp og armer samt bruk av mini-pep kan være gode tiltak for å løsne, flytte og fjerne slim. Du kan også bruke et støterør å blåse ut gjennom for å flytte på slim som ligger i de nedre forgreiningene av lungene.

Selvdrenasjeteknikken hjelper deg å bli kvitt slim, med mindre hoste og mindre slit.

  • Pusteøvelser utføres helst i liggende stilling på høyre eller venstre side og/eller i sittende stilling med underarmene støttet mot noe.
  • Bruk av Mini - PEP sammen med pusteøvelsene gjør det lettere å få opp slim ved pustekontroll.
  • Teknikken utføres 5-10 minutter på hver side morgen og kveld, eventuelt mer ved behov.

  • Om kvelden helst ca. 1 time før leggetid, så du får renset luftveiene og roet ned pusten før du legger deg. Det gir deg en roligere natt med lengre tid før hosten kommer. Selvdrenasje krever konsentrasjon, ikke hør på radio eller lignende samtidig.

Utførelse

Ligg så flatt som mulig på en side, med begge armene foran kroppen og oppbøyde knær.

  1. Pustekontroll: (evt. med mini-PEP) Pust rolig og konsentrert, ikke dype pust, men vanlig mengde luft.
    Kjenn at det beveger seg i belte rundt midjen når du puster. Du kan legge underste hånd opp på siden av brystkassens nedre del og kjenne at ribbenene løfter seg. Ta 5 – 10 slike rolig pust.

  2. Aktiv pusting: Strekk den øverst liggende armen over hodet så det blir drag i brystkassen samtidig som du puster dypt inn. Ta armen ned igjen, mens du puster rolig ut. Gjenta dette 2 - 3 ganger. Du kan også ta de
    dype pustene uten å strekke armen. Avslutt med dyp full innpust og hold (2-3 sekunder).

  3. Pustekontroll (uten mini-PEP): se pkt. 1. Hør etter hvor slimet sitter: høyt/lavt.

  4. Støt 2–3 ganger. Et støt er et kraftig utpust, med åpen hals og munn, kun magemusklene trekkes aktivt inn (”Dugge på speilet”). Støtet kan eventuelt forsterkes ved å bruke armen. Hold den øverste hånden på
    skulder og slå albuen mot siden av brystkassen ved støtet. Kort støt etter full innpust får tak i sentralt sekret. Langt støt etter kort innpust får tak i perifert sekret. Ikke ta for mange støt etter hverandre. Du henter mer hjelp til neste støt ved den rolige ”langt – ned pustingen” innimellom.

Gjenta pkt. 1, 2, 3 og 4 - tre ganger. Gjør det samme liggende på motsatt side.

Hvis du kjenner slimet er på vei, men ikke kommer opp etter 3 - 4 ganger, så ta en pause fra øvelsene. Pausen kan for eksempel bestå av: et dypt sukk ("gi opp" - pust), noe å drikke (helst varmt/lunkent), noen øvelser med
armene, litt gåing omkring. Hvis slimet ikke kommer helt av seg selv nå, gjenta punkt 1, 2, 3 og 4 etter behov.

Får du en "hostekule" kan den stanses ved at du

  • finner en god hvilestilling
  • bruker leppeblås. Når du bruker leppeblås, pust rolig og avslappet ut, mens du lager lett motstand med leppene. Tenk at du skal få flammen på et stearinlys til å blafre.

Hvis du føler at du har slim som ikke kommer opp:

  • ta et par rolige pust, langt ned (det skal føles naturlig)
  • støt 2 – 3 ganger. Gjenta punkt b, c, og d etter behov.

Slimet skal ikke presses opp – det skal lirkes opp. Lirkingen gjør at det kommer luft bakom slimet, slik at det gradvis kommer høyere opp mot strupen og lettere kan støtes opp. Å støte er mer effektivt - og mindre
slitsomt enn å hoste. Lange hostekuler kan derved unngås, og lungene renses bedre for slim.

En mini-PEP er et hjelpemiddel du kan bruke for å løsne slim i lungene. Når du puster ut gjennom mini-PEP åpnes luftveiene slik at det er lettere å hoste opp slimet.

En mini-PEP er satt sammen av fire deler:

  1. Et T-stykke
  2. Et munnstykke
  3. En motstandsnippel (Fysioterapeuten vil avgjøre hvilken størrelse som er riktig for deg)
  4. En enveisventil der filteret må peke inn i T-stykket når du setter den sammen

Slik bruker du mini-PEP:

Finn deg en god hvilestilling, for eksempel i en behagelig stol. Tett leppene godt rundt munnstykket, trekk pusten inn i dype magedrag og blås rolig ut mens du forsegler leppene godt rundt munnstykket. Du skal ikke tømme deg helt for luft. Gjenta om mulig 10 repetisjoner etter hverandre. Ta en pause mens pusten roer seg.

Vi anbefaler at man prøver 10 repetisjoner x 3 annenhver time ved mye slim, 3-4 ganger daglig ved avtagende slimmengder. Antall repetisjoner og runder tilpasses etter behov/kapasitet. Avslutt med støt/host for å få opp slim.

Illustrasjon av bruk av mini-pep

Bruk av mini-pep

Daglig renhold

Ta mini-PEPen fra hverandre og skyll den i lunkent vann. Du kan bruke litt oppvasksåpe, men vær da nøye med å skylle godt. La den lufttørke før du setter den sammen igjen.      

Henvises til en rehabiliteringsinstitusjon.

Pasienter som har gått gjennom en Covid-19-infeksjon kan ha behov for spesialisert rehabilitering. De kan da henvises til en rehabiliteringsinstitusjon.

Les mer om rehabilitering - Covid-19

Til Covid-19 pasienter som blir utskrevet fra sykehus og til Covid-19 pasienter som har vedvarende plager:

I denne filmen får du svar på en del vanlige spørsmål pasienter som har gjennomgått covid-19 har. Av og med fysioterapeut Kristoffer Bjordal Gluppe og overlege Tom Farmen Nerli ved fysikalsk medisinsk avdeling ved Sykehuset i Vestfold.

 

Kliniske studier

4 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Før du kan bli skrevet ut fra sykehus må du være i bedret allmenntilstand, og vanligvis ikke lenger ha behov for oksygentilskudd. 

Legen din vil informere deg om hva som gjelder for deg før du blir skrevet ut. Det er vanlig at det kan gå noen uker til måneder før du føler deg helt frisk etter covid-19. For noen kan det være aktuelt med rehabilitering.

Forløpet etter covid- 19 varierer fra person til person. Noen bruker tid på å komme seg i form. Etter utskrivning hjem fra sykehuset, blir hverdagen for mange litt tyngre, spesielt i starten.

Det er normalt å oppleve èn eller flere av disse symptomene etter en virusinfeksjon:

  • Utmattelse (fatigue).
  • Påvirket hukommelse og konsentrasjon.
  • Tørrhoste og hodepine.
  • Smerter i skjelett og muskulatur, ofte rundt brystet hvor pustemuskulaturen fester seg.
  • Lettere andpusten og behov for å ta pauser ved aktivitet.
  • Dårligere kondisjon.
  • Hjertebank, uregelmessig puls.

Tidlig aktivitet

  • Gå tur, bedre med to korte økter enn èn lang. Øk gradvis lengden og intensiteten etter hvert som formen bedrer seg.
  • Tren gjerne med lette vekter, korte økter er lurt. Gjerne 4 repetisjoner gjentatt 4 ganger. (4x4)
  • Yoga, Tai Chi, dans på stuegulvet, lystbetont aktivitet.
  • Lytt til kroppen, ikke press deg til makspuls i starten.
  • Husk at daglig aktivitet er trening.

Tips til videre selvhjelp

  • Fortsett gjerne med mini-PEP fløyta du fikk på sykehuset.
  • Bruk leppepust (pust rolig inn gjennom nesa og blås ut gjennom nesten lukkede lepper, som når du skal blåse ut et lys).
  • Ved hostekule, forsøk hoste med lukket munn, drikk væske eller prøv et drops.
  • Ligg på magen på dagtid. Hvis dette er ubehagelig, rull en dyne på langs og legg deg halvveis over (som i stabilt sideleie). Sov gjerne på magen om natta.

Hvis plagene vedvarer mer enn 3 måneder ta kontakt med fastlegen din.

Rehabilitering - Covid-19

Rapportering om pasienter innlagt i sykehus

Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er et medisinsk kvalitetsregister. På nettsidene til Helse Bergen vil du kunne lese om formålet med registeret, og finne informasjon om hva som registreres for henholdsvis intensivdelen og pandemidelen, samt informasjon om retten til innsyn i egne helseopplysninger.

Les mer om Norsk intensiv- og pandemiregister her

Det sendes melding om alle nye tilfeller av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.

 

 

Kontakt

Tønsberg Infeksjonspost

Kontakt Infeksjonspost

Oppmøtested

Vennligst henvend deg i ekspedisjon i 7. etasje.

Besøkstider

Hver dag kl. 17-19.
En by med mange bygninger

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Praktisk informasjon

​Alle dager - hverdager og helligdager, kl. 17.00-19.00.

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.