Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

Blodprøve

Ved blodprøve tapper vi litt blod og undersøker det for å få et bilde av hva som skjer i kroppen din, og for å finne normale eller sykelige forhold i kroppen. Det kan vi se ved å studere antallet blodceller og sammensetninger av ulike biokjemiske stoffer. Vi kan også bruke blodprøven til å se om du har fått i deg legemidler eller giftstoffer.

Henvisning og vurdering

Prøvetakningspoliklinikkene tar blodprøver av pasienter fra sykehuset sine poliklinikker og sengeposter i åpningstidene.

Prøvetaking av pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen. Dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer, kan vi ta blodprøver fastlegen din har lagt inn bestilling på.

Ovdal

Muhtun analysat váikkuhuvvojit njuolgut borramušain ja/dahje biepmus, ja muhtin iskosiid galget váldot mearriduvvon áigge jándoris. Danin lea dehálaš ahte čuovut su dieđuid guhte lea diŋgon varraiskosa.

Jus lea vejolaš galggat čohkkát jaska unnimusat 15 minuhta ovdal varraiskosa váldima.

Don fertet váldit mielde legitimašuvnna. Dát lea dan dihte vai du sihkkarvuohta pasieantan fuolahuvvo. Varraiskkusváldi bivdá du dievaslaš nama ja riegádannummira nu ahte mii sihkkarastit rievttes iskkusvástádusa rivttes pasientti. Rekvisišuvdna sáhttá leat sáddejuvvon laboratoriai ovdal iskosa, jus leat ožžon rekvisišuvnna báberhámis, de fertet dan váldit mielde. It dárbbaš diŋgot diimmu varraiskosváldimii, lea dušše boahtit rabasáiggis.

It dárbbat máksit iežasoasi varraiskosa dihte.

Fuomáš ahte laboratuvrra bargit eai sáhte váldit eanet iskosiid go maid vuostáiváldi doavttir lea diŋgon.

Lea dehálaš ahte ráhkkanahttet máná varraiskosváldimii. Muital mánnái ahte doppe čuggestit du ja ahte dat manná hui jođánit. Jus mánná lea jaska ja giehta dollojuvvo jaska, de lea stuorit liiba dasa ahte varraiskkus lihkustuvvá, ja mánná ii dárbbaš máŋgga háve čuggejuvvot. Oapmahažžan leat máná mielde iskosis, ja sáhttá leat jierpmálaš doallat máná áskkis.

Dávjá leaba guovttis geat váldiba varraiskosa mánáin. Nubbi gii váldá iskosa ja nubbi gii doallá máná gieđa ja solle máná. Čierrun lea dábálaš reakšuvdna muhtun mánáin, juogo dan dihtego ballá, dollojuvvo gitta dahje dan dihtego dat bávččaga. Du bargu varraiskosaváldimis lea doallat máná nannosit, jeđđet su ja ramppot su. Lea dehálaš ahte don gii leat mielčuovvu leat jaska olles proseassas. Dávjá dat dahká dilálašvuođa eambbo oadjebassan mánnái ja de šaddá álkibut buohkaide.

Apotehkas sáhttá reseapta haga oastit loastara dahje vuoidasa mii jámihahttá, ja maid bidjá unnimusat ovtta diimmu ovdal varraiskosváldima. Bávččasgeahpedeaddji geavaheapmi sáhttá hehttet ahte mánná ii bala vuolgit boahttevaš iskosváldimiidda.

Sáhtát lohkat eambbo giksegeahedan varraiskosváldima birra dáppe.

Loasttar ja vuoiddas eai doaimma jus ferte čugget šušmái dahje surbmii.

Dábáleamos gažaldagat

Analysaboađus čuohcá/rievdá olu dilálašvuođain. Dan dihte fertet čuovvut njuolggadusaid dasa mii guoská borakeahttá orrumii-, biebmodoalu- dahje lihkadeami bagadusa maid doavttir dahje buohccedivššár lea dutnje addán ovdal varraiskosa.

Gorutsajádat čuohcá varrahivvodahkii gorudis. Dat lea ovdamonni ahte don čohkkat 15 minuhta ovdal varraiskosa, nu ahte varrahivvodat stáđásmuvvá.

Fástudit meine ahte don it galgga borrat dahje juhkat maŋemus gávcci gitta guoktenuppelohkái diimmu ovdal varraiskosa.

Jus it leat ožžon eará dieđuid, de sáhtát váldit dálkasiid nu go ovdal. Terapiijadárkkistusas dálkasiin váldo varraiskkus juste ovdal boahtte dosa, muhto dat sáhttá spiehkastit. Doavttir addá dieđu dan birra.

Don berret garvit fysalaš lihkadeami earet og vázzima ovdal varraiskosa,  ja dat lea maid guoskevaš hárjehallamii ja garra bargui beivviide ovdal iskkama.

Muhtun komponeanttat varas rievddadallet jándoris. Čuovo njuolggadusaid maid oaččut doaktáris.

Jus dus leat gažaldagat varraiskusáigái, de váldde oktavuođa doaktáriin.

Jus leat ožžon rekvisišuvnna(id) doaktáris dahje ossodagas, de fertet daid váldit mielde. Pasieanttat mat leat čujuhuvvon vuođđodearvvašvuođabálvalusas (omd. Fástadoaktáris) gáibiduvvo devdon báberrekvisišuvdna jus dat ii leat sáddejuvvon elektrovnnalaččat laboratoriai.

Eanaš háviid ii leat varraiskkus váttis ja unnán bávččaga. Soapmásiidda goitge lea dat unohas ja sáhttet šaddat illáveaje varraiskosis. Atte dieđu iskkadeaddjái jus dat guoská dutnje, nu ahte sáhttet ráhkkanit vai dutnje šaddá buorre iskkus. Don sáhtát oažžut dálkasa nu ahte it dovdda maidege, muhto dálkkas ferte vuidojuvvot liikái ovtta dahje guokte diimmu ovdal varraiskosa. Vuoidasa sáhttá oastit apotekas.

Dat lea álohii ovdamonni mánáide jus leat ráhkkanan. Iskosa sáhttet váldit gieđas dahje ahte čuggejit surbmii dahje šušmái (kapilleara iskkus). Iskkadeaddji mearrida mot lea buoremus du mánnái. Huma/hála áinnas doaktáriin  dahje mánáin dahje laboratoriabargiiguin jus dárbbaša jámihit liikii ovdal venøsa varraiskosa. Dat gávdno vuoiddas dahje loasttar mii váldá bákčasiid eret maid sáhttá vuoidat liikái. Vuoiddas galgá vuidojuvvot ovtta gitta guokte diimmu ovdal iskosa.

Mánáid varraiskkadeapmi

Ieš dat varraiskkus ádjána dábálaččat moadde minuvta.

Analysabohtosat dieđihuvvojit doaktárii dahje ossodahkii. Eanaš iskkusbohtosat gárvvistuvvojit seamma beaivvi, muhto muhtin iskkusbohtosat ádjánit guhkit áiggi. 

Laboratoria ii sáhte almmuhit analysabohtosiid pasientii. Dat lea doavttir gii muitala analysabohtosiid.

Dat ii leat iežasoassi varraiskosis.

Under

Du blir spurt om navn og fødselsnummer (11 siffer) før vi tar blodprøven. Dette gjør vi for å sikre at prøvene blir merket riktig.

De fleste blodprøver blir tatt på innsiden av albuen. Du får et stramt bånd rundt overarmen slik at blodåren blir godt synlig og er lett å stikke i. Vi stikker med en tynn nål, og blodet blir tappet på små rør.

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis bare noen få minutter, og blir gjort mens du sitter i en stol. Hvis det er mulig bør du helst ha sittet stille i minst 15 minutter før blodprøven blir tatt. Vanligvis tapper vi 1 - 5 små rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din har bestilt.

For de fleste er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan gi litt ubehag når nålen blir stukket inn i huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Etter

Etter at blodprøven er tatt, legger vi en bomullsdott på stikkstedet. For å hindre blødning, bør du trykke lett på bomullsdotten og holde til blødningen stopper.

I sjeldne tilfeller blir blodprøven tatt fra en arterie. Da vil du få beskjed om å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

Hvis du bruker blodfortynnende medisiner bør du klemme på stikkstedet litt lengre.

Resultat av undersøkelsen

Svar på blodprøven blir sendt til den som har bestilt prøven for deg. Henvisende lege informerer deg om prøvesvar. Laboratoriet har dessverre ikke anledning til å formidle prøvesvar til deg.

Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Mens noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, vil andre bli besvart etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger. Ved prøver som vi må sende til andre sykehus kan svartiden variere fra dager til uker.

Er du innlagt på sykehuset, eller har time på en av poliklinikkene, er mange prøvesvar klare like etter analyseringen.

Dersom prøvesvaret blir sendt i posten til for eksempel fastlege, din, kan det ta noen dager før du får svar.

Kontakt

Prøvetaking, Sandefjord Sentrallaboratoriet

Kontakt Sentrallaboratoriet

Prøvetaking, Sandefjord

Sandefjord medisinske senter, Bugårdsgata 9B, Sandefjord

Finn frem

Prøvetaking, Larvik

Grevevn. 16, Larvik

Finn frem

Prøvetaking, Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

​Ved SiV-Sandefjord er det korttidsparkering ved inngangen til Sandefjord Legevakt/Sentrallaboratoriet/Blodbanken. Parkeringsplassene er avgiftsbelagte.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid.

  1. Før kortet i kortleseren. Benytt knappene til å angi betalingstiden. Dersom du ikke vet hvor lenge du skal være borte, betal for lengre tid enn antatt behov.
  2. Kommer du tilbake før utløpstiden, benytter du samme automat og kort som ved ankomst. Du vil da avslutte transaksjonen og kun bli belastet for den tiden du har benyttet. Kvittering for faktisk brukt beløp kommer automatisk.

​Ved SiV-Larvik er det muligheter for korttidsparkering ved hovedinngangen. Parkeringsplassene er avgiftsbelagte.

Handikap-parkering

Parkering med parkeringsbevis på handikap parkering er gratis.

Vet du ikke hvor lenge du skal parkere?

Du har mulighet til å betale for faktisk P-tid.

  1. Før kortet i kortleseren. Benytt knappene til å angi betalingstiden. Dersom du ikke vet hvor lenge du skal være borte, betal for lengre tid enn antatt behov.
  2. Kommer du tilbake før utløpstiden, benytter du samme automat og kort som ved ankomst. Du vil da avslutte transaksjonen og kun bli belastet for den tiden du har benyttet. Kvittering for faktisk brukt beløp kommer automatisk.

​Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Larvik sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.