Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvis du eller noen rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestille time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakke med deg og foreldrene dine og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror du har ADHD vil du bli henvist videre til en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Kartlegging i forbindelse med henvisning (hdir.no)

BUPA - henvisningsskjema

Guorahallan/čielggadeapmi

Dat lea dábálaš ahte mii humadit duinna buohcciviesus, ahte okta dahje máŋga fágaolbmot isket du, nugo: doavttir, psykologa, sosionoma ja pedagoga. Du sáhttet maid áicat movt doaimmat earáiguin ruovttus, mánáidgárddis dahje skuvllas. Dat man birra hubmojuvvo lea du dilli ruovttus, movt dus lea mánáidgárddis/ skuvllas, ja movt dus lea muđui lagas birrasis.

Guhtta iskansaji

Iskanoasis mii atnit MNP klássajuogu ( “multiaksi" klássajuogu) mas leat guhtta ceahki dahje oasi. Ágga dása lea ahte pasieanttat geat bohtet čielggadeapmái min lusa, sis sáhttet leat máŋga dilálašvuođa mat gullet ovtta ládje oktii ja daid sáhttit mii govvidit ávssis -vuogádagain. Čielggadeamis mii čađahit visot guhtta áksá vai oaččut nu rievttes diagnosa go vejolaš ja dasto maiddái rievttes divššu. 

Multiáksiala klássajuogus leat dát guhtta ávssi:

Vuosttaš ávssis: Psyhkalaš dilálašvuohta - mokta, dovddut ja meannudeami

Nubbi ávssis: Ovdáneamimuosáhusat – nugo motorihkalaš dahje gielalaš váttut

Golmmat ávssis: Kognitiivvalaš doaibman - jurddašeapmi, ipmárdus, oahppan ja áicin

Njealját ávssis: Somáhtalaš dilit – rumaš guoskevaš váttut

Viđat ávssis: Sosiála gaskavuođat – váttisvuođat bearrašis ja eará sosiála gaskavuođain

Guđat áksi: Doaibmandássi – obbalaš doaibmandássi iešguđet sajiin, nugo ruovttus, skuvllas ja iežas ahkásaččaiguin

Ii oktage oaččo seammalágan čielggadanplánaid, dat ráhkaduvvojit ovttasráđiin duinna. Don oaččut čielggadanplána mii heive dutnje buoremusat. Čielggadanplánas lea su namma geas lea pasieanta ovddasvástádus, fágalaš dikšoovddasvástideaddji ja listtu mas leat plánejuvvon iskkadeamit čielggadeamit ja maiddái man guhká doaivumis bistá iskkadeapmi/čielggadeapmi. 

Čielggadeapmi ja namuhuvvon iskkadeamit galget dáhpáhuvvat moatti mánu siskkobealde. Dán áigodaga siskkobealde iskojuvvo dárbbahat go don divššu ja maiddái galgá go das mielde poliklinihkalaš dikšu/ dahje orrun min luhtte. 

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (Bupa) har opprettet en telefonlinje for kontakt om spørsmål og oppfølging knyttet ADHD hos barn og unge.

Hvem kan ringe? 

Foreldre til barn/ungdom som har vært utredet for ADHD. Ungdom selv. Fastleger. Andre som følger opp barn/ungdom.

Når kan jeg ringe?

Når som helst, men telefonen er betjent hverdager fra 08.00-15.30. Alle som ringer vil bli oppringt senest neste hverdag.

Hva er telefonnummeret?

482 57 665

Hva kan jeg få hjelp til?

Hvis du ikke vet hvor du skal henvende deg for videre oppfølging, kan vi hjelpe deg med å få kontakt med rett fagperson. Dette kan være tidligere behandler i BUPA, fastlege, PPT eller andre i kommunen. Vi kan også svare på generelle spørsmål om ADHD.

Når skal jeg ringe noen andre?

Hvis du trenger henvisning til BUPA, ta kontakt med din fastlege.

Trenger du øyeblikkelig hjelp, ta kontakt med fastlege eller legevakt (telefon 116 117).

Dikšu

Jus don oaččut ADHD -diagnosa, de ráhkaduvvo dutnje dikšoplána, ovttasráđiid duinna, du ovddasteddjiiguin ja suohkana bálvalusaiguin. Dát plána galgá leat hui čielggas, bijut galget govviduvvot ja maiddái dálkkasteapmi, das galgá maid áigemearri, ja dat galgá heivehuvvot dutnje ja du dárbbuide.

Ulbmil ADHD divššuin lea unnidit dan dovdomearkkaid, geahppudit árgabeaivvi ja maiddái ráddjet liigeváttisvuođaid.

Psykososiála dikšu

Psykososiála divššus leat máŋggalágán oasit. Du dikšoplána muitala mii dutnje lea eanemus áššáiguoskevaš.

  • Čuovvoleapmi vejolaš psykososiála riskabeliid dikšoplána ektui
  • Váhnenjoavkkuide addojit dieđut ja oahppu
  • Joavku čoahkkaneamit váhnemiidda/ ovddasteddjiide maŋŋá diehtojuohkinbeaivvi
  • Bagadeapmi váhnemiidda
  • Bagadeapmi skuvlii
  • Bearašságastallamat

Dálkkaslaš dikšu

Adhd divššodeamis lea dehálaš ahte ruoktu ja skuvla láhččiba dili, muhto dálkasdikšu sáhttá leat ávkkálaš liige dikšun máŋgasiidda. Dábáleamos dikšu lea guovddáš arvvosmahtti dálkasat, nugo Ritalin ja Concerta.

Don gii leat pasieanta ja du oapmahaččat sáhttibehtet geavahit áiggi doaktáriin gávnnahan dihte lea go dálkkaslaš dikšu guovdil, ja makkár dálkasat doaimmaše ja heiveše dutnje. Lea ovttaskas pasieanta doaktára ovddasvástádus heivehit ja geahččaladdat dálkasiid.

Ovdal go álggát mearriduvvon dálkasiiguin, de lea vuos moadde vahkku heivehuvvon geahččaladdan áigi bidjon daidda, beaivválaš čálalaš čuovvun, das leat molssolaš dosat, movt dálkkas doaibmá ja leat go makkárge liigeváikkuhusat dálkasiidda. 

Go mearriduvvon dálkkasteapmi lea doaibman bures vissis áiggi, de sáhttá spesialista ja fástadoavttir šiehttat ahte dálkkastanlohpi addo du fástadoaktárii.

Borramuš

Mearriduvvon borramušaid (biebmodoallu) galget dušše de čuvvojuvvot jus dása leat earenoamáš ákkat. Biebmodoallu dahje borramušplána bidjo dutnje jus lea dárbu. 

ADHD sáhttá eará psyhkalaš gillámušaid fárus boahtit (komorbiditet).

Psykoedukasjon

Når det er satt en diagnose, er det viktig for deg og de rundt deg med kunnskap om sykdommen/lidelsen, slik at du oppnår bedre mestring. Denne kunnskapsutvekslingen kaller vi "psykoedukasjon," og er en del av behandlingen.

Čuovvoleapmi

Čuovvoleamis árvvoštallo ja čoahkkáigessojuvvo dišku. Diehtojuohkin ja oahpahus (psykoedukasjon) addo dutnje gii leat pasieanta ja du ovddasteddjiide , mánáidgárdái, skuvlii, PPB'ii ja soaitimis Mánáidsuodjalussii.

Mii čállit čoahkkáigeasu (epikrisa) das mii lea dutnje guoskevaš, ja sáddet dan sidjiide geat leat ávžžuhan du dan dikšui. Dat lea du fástadoavttir geas lea čuovvulan ovddasvástádus.

Guoskevaš liŋkat

ADHD Norga (adhdnorge.no)

Nášunála njuolggadusat (helsedirektoratet.no)

Bagadus multiaksial klassifiseren  psyhkalaš dearvvašvuođasuddjen mánáide ja nuoraide (legeforeningen.no)


Kontakt

Anton Jenssens gate 2B, Tønsberg (BUPA) Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)
Ventetid: 7 uker

Ventetid: 7 uker

Kontakt Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA)

ADHD-oppfølgingstelefon

482 57 665
  • Mandag 08:00 - 15:30
  • Tirsdag 08:00 - 15:30
  • Onsdag 08:00 - 15:30
  • Torsdag 08:00 - 15:30
  • Fredag 08:00 - 15:30
  • Lørdag STENGT
  • Søndag STENGT

Oppmøtested

Se underliggende avdelinger.

En bygning med gangvei

Anton Jenssens gate 2B, Tønsberg (BUPA)

Anton Jenssens gate 2B, Bygg B, Inngang A

3125 Tønsberg

Finn frem

Transport

​Kommer du med buss, er det kort vei til oss fra busstoppene på Kjelle. Fra busstoppet på vei til Tønsberg er det kun 150 meter til vår hovedinngang, mens fra busstoppet på vei fra Tønsberg er det 200 meter. Du må da gå ned trappen ved Kjelleolla, gjennom undergangen og ta gangveien opp til bygget.

Se bilde:

 

En stor bygning med et blått skilt

 

Følgende bussruter stopper på Kjelle:

  • 01 Horten– Åsg. – Tønsberg – S.fj – Larvik – Stavern
  • 117 Barkåker
  • 120 Tønsberg – Revetal – Kirkevoll
  • 121 Tønsberg – Ramnes – Revetal - Hof
  • 124 Tønsberg – Andebu - Høyjord
  • 129 Vestre Skjee – Stokke
  • 130 Tønsberg – Melsomvik – Stokke
  • 126 Undrumsdal – Kirkevoll (kun i retning ut av Tønsberg)

​Tar du bena fatt fra sentrum er det:

  • 1 km fra jernbanestasjonen, ca. 12 minutters gange¨
  • 1,3 km fra VKT/Farmandstredet, ca. 16 minutters gange
  • 1,3 km fra sykehusets p-hus, ca. 16 minutters gange (via Griffenfeldts gate og Stenmalveien)

Det er avgiftsbelagte parkeringsplasser utenfor bygget, Kjelleveien 23, Fjordgaten 2 og Statens park.

Ventetid

7 uker til poliklinisk utredning/behandling

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.