Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Tester ut tiltak som skal forebygge delirium hos pasienter
Eldre og sårbare pasienter som kommer til akuttmottak har større sannsynlighet for å utvikle delirium enn yngre robuste pasienter. – Vi ønsker å redusere antall pasienter som opplever tilstanden, og derfor starter vi nå opp en pilotering av flere tiltak hvor vi skal evaluere effekten av å forebygge og behandle delirium, forteller prosjektleder Elin Saga ved Sykehuset i Vestfold.
Publisert 15.03.2023
Elin Saga og Åse Kristine Søvde.
Hun har jobbet med skrøpelige eldre og delirium i noen år, og har sammen med overlege i geriatri Marte Sofie Wang-Hansen og sykepleier Åse Kristine Søvde ved akuttmottaket kartlagt og designet et forløp for å bedre disse pasientenes opplevelse når de ankommer akuttsenteret. På verdens deliriumdag, 15. mars, starter piloteringen ved akuttsenteret.
Delirium er en forvirringstilstand som oppleves skremmende både for pasient og pårørende.
– Vi skal i tre måneder teste ut ulike tiltak og evaluere fortløpende. Hva kan vi gjøre bedre, og hvilke grep kan vi ta for å gjøre en stresset situasjon roligere for pasienten, forteller Søvde.
Målet er å forebygge eller korte ned deliriumsepisoder.
– Vi ønsker å gi vi sårbare pasienter en bedre reise i sykehuset. Delirium er ikke en del av denne reisen, sier sykepleieren.
Enkle, men effektive tiltak
Prosjektet ønsker å plukke de lavthengende fruktene som kan gjøre opplevelsen ved akuttmottaket roligere og bedre.
– Vi vil identifisere hvilke tiltak som fungerer og som kan gjennomføres, vi ser ikke etter vidløftige planer vi vet vi ikke kan gjennomføre, sier Saga.
Forløpet som nå skal testes ut inneholder tiltak som:
Enerom for pasienten
Tilby næringsrik drikke
Etterspørre briller og høreapparat
Få informasjon om pasienten fra pårørende
Redusere antall personer pasienten må forholde seg til
Tverrfaglig mottak, at lege og sykepleier sammen går inn til pasienten slik at denne slipper å fortelle samme historie flere ganger
Røntgenklar pasient
Smertelindring
Re-orientere om sted, tid og hvem helsepersonellet er
Tydelig informasjon om hva som skjer og hva som kommer til å skje
Tiltakene vil hele tiden evalueres og korrigeres forløpende dersom de ser at ting ikke fungerer.
– Dette må jobbes med over tid. I tre måneder nå skal vi samle inn data, men vi vil selvsagt justere forløpet underveis hvis det er nødvendig. Etterpå vil vi finne de beste løsningene for et forløp og implementere dette, sier Saga.
Både Søvde og Saga er klar over at tiltakene kan føre til litt økt tidsbruk med pasientene, men de tror likevel ikke effektiviteten vil synke nevneverdig.
– Vi skal ha fokus på kvalitet foran effektivitet, og pasienten er i fokus. Samtidig kan dette gi flere gode effekter, ved at vi gjør ting riktig i første omgang og dermed forebygger delirium eller får pasienten raskere tilbake. Vi tilstreber rask avklaring pasientene, noe som vil resultere i kortere liggetid, forteller Saga.
(Tjenesteinnovasjon og forbedring av forløp for skrøpelige eldre pasienter i Vestfold. Illustrasjon av Innomed og Sykehuset i Vestfold)
Startet arbeidet med å identifisere risiko
Søvde har allerede startet arbeidet med å kartlegge pasienter for delirium, såkalt 4AT-screening. Screeningen bruker sykepleiere for å vurdere om pasienten er i risikosonen for å få delirium.
– Foreløpig har vi bare vært innom enkeltpasienter, men vi opplever at færre involverte helsepersonell gir en positiv effekt, sier hun.
Det tar tid å endre kultur og vaner, og få inn nye rutiner.
– Men kollegene mine har imponert. Sykepleierne har for eksempel blitt flinkere til å skjerme disse pasientene, sier Søvde.
Hun opplever at både leger, sykepleiere og ledere er positivt innstilt.
– De ser behovet og synes tiltakene vi skal prøve ut er bra, sier Søvde.
– Vi må ha de ansatte med på laget, det er de som jobber med dette, og de må kunne påvirke forløpet selv. Bare slik blir det best mulig, påpeker Saga.
– Delirium er skremmende
Brukerrepresentant Mona Knudsen synes det er veldig bra at sykehuset tar tak i problemstillingen.
– Mange vet ikke hva delirium er, hverken pasienten selv eller pårørende. Det kan oppleves skremmende når en kjær brått forandrer seg og sin oppførsel, sier Knudsen.
Hun påpeker at også yngre pasienter kan oppleve delirium, selv om de eldre utgjør flesteparten.
– Det er veldig betryggende at sykehuset jobber med dette. Og det er fint at de prøver og feiler, bare slik kan de finne de beste løsningene, mener brukerrepresentanten.
Avdelingssjef Vidar Ruddox ved akuttsenteret tror arbeidet kan gi god effekt for pasientgruppen.
– Vi vet at en bedre og roligere reise i akuttmottaket kan forebygge delirium. Jeg er glad for piloteringen som nå settes i gang, sier han.
Samarbeid med kommunene
Målet for forløpsprosjektet er å bre ut forløpet til hele sykehuset og til kommunene, slik at sykehuset både gir og får en mer målrettet informasjon om pasientene som kommer til og reiser fra sykehuset
– Det er viktig å samarbeide med kommunene i Vestfold om denne pasientgruppen. Gjennom multisykeprosjektet i Vestfold (Vitality) ledet av Marte Sofie Wang-Hansen er samarbeidet godt i gang. Det vil si at vi på sikt vil kunne få mer sammenhengende tjenester for disse pasientene både på vei inn til og på vei ut av sykehuset, sier prosjektleder Saga.
Sykehuset i Vestfold har en satsning på skrøpelige eldre og tjenesteinnovasjon. Et av målene for satsningen er å sørge for et bedre forløp for skrøpelige eldre pasienter som legges inn ved akuttsenteret. I den sammenheng har SiV blant annet et samarbeid med og støtte fra Innomed.
– Satsningen skal se på hvordan teknologi og design kan bidra til å dempe angst, berolige pasienter, øke følelsen av selvkontroll og redusere risiko for utvikling av delirium, forteller konstituert leder for innovasjon Rikke Aune Asbjørnsen ved SiV.
