Tallene peker riktig vei for senter for kreft og blodsykdommer

Senteret ble etablert november 2021. Behandling av flere kreftdiagnoser ble samlet på senteret, noe som innebar flere organisasjonsendringer og innflytting i nye lokaler i 5. etasje i nytt somatikkbygg. I tillegg drives en poliklinikk i et annet bygg.

 Den første perioden var preget av rekrutteringsutfordringer, økt pasienttilstrømning og å få på plass ledelse og ny organisasjon. Flere kritiske medieoppslag fulgte.

Nå i januar 2024 er mye av dette historie. Alle overlegestillinger og stillinger for leger i spesialisering er på besatt, ventelisten er kort og de har svært få fristbrudd. Det palliative tilbudet er oppe og går.

– Brukerundersøkelser viser også at pasientene generelt er godt fornøyde, forteller senterleder Nina Firing.

For en tid tilbake opplevde kreftpasienter i Vestfold å måtte vente en stund på behandling. Gjennom systematisk og hardt arbeid har ansatte og ledere snudd skuta.

– Vi måtte endre hvordan fagmiljøene jobbet sammen, blant annet ved å strømlinje legenes polikliniske økter. I tillegg endret vi noe av døgnbehandlingen til poliklinisk drift, forteller Firing.

Målet er at legene og sykepleierne bruker tiden riktigere.

– Ved å ha et godt teamarbeid før pasientene kommer og gjøre gode forberedelser, kan vi bruke tiden deres bedre, sier senterlederen.

Viktig arbeid i bakgrunnen

For å få logistikken til å flyte er helsesekretær Hanne Martinsen og sykepleier Caroline Endresen vesentlige ved at de har ryddet i ventelistene. For to år siden sto 600 pasienter på venteliste, Før jul var antallet kreftpasienter som ventet under 10, selv om flere pasienter kommer inn.

– Det er et puslespill som skal gå opp hver gang, men det prøver vi å være gode på. Vi må koordinere pasientenes behandling opp mot leger og sykepleiere, og jobber tett med disse. Ventelistene er levende, vi rydder daglig i dem for å sikre riktig og god oppfølgning av pasientene, smiler de.

Pasienter som har vært til undersøkelser som CT, MR eller PET, blir satt opp til time 16 dager etter. Helsesekretærene går gjennom listene til hver enkelt lege og passer på at undersøkelser er tatt og at svarene har kommet.

– Vi bestreber at pasienten får den samme legen, og er avhengige av at bemanningssituasjonen på legesiden er tilfredsstillende, sier Martinsen og Endresen.

Biopsier som tas innen blodsykdommer tar det mellom to og seks uker å få svar på.

– Pakkeforløpene har vi i all hovedsak styr på, forsikrer helsesekretærene.

– Lett å spørre om hjelp

En bedre arbeidshverdag er også viktig for å trives på jobb. Kristine Stridal er LIS3 ved SKB, og hun er fornøyd med utdanningen og utviklingen på arbeidsplassen.

– Det har blitt veldig bra, mye har kommet på plass i utdanningen. Jeg startet ved SiV i 2019, da virket det som at det ikke var noen langsiktig plan og ting var mer flytende. Nå har ting kommet på plass, og jeg vet hva som skal til for å komme gjennom onkologiløpet, forteller hun.

Det er i hovedsak arbeidsmiljøet som gjør at hun blir.

– Jeg har gode kolleger og fine folk rundt meg. Det er lett å spørre om hjelp og lett å få svar på ting jeg lurer på. I tillegg har det nå vært en stabil gjeng overleger med mye humor. Det hjelper i en belastende hverdag med kreftpasienter, påpeker hun.

Medisinsk fagansvarlig overlege Marius Taran ved SKB synes endringene som er gjort de siste to årene gir et bedre utdanningsforløp for LIS-ene.

– Vi har foretatt grep som vi tror bidrar til at LIS-ene trives og at de vil fortsette å jobbe hos oss. Blant annet har vi laget en avtale med indremedisin som gir dem kontinuitet og kortere løp. I tillegg har vi organisert dagene bedre, og endret strukturen slik at alle legeressurser jobber med pasienter, sier Taran.

Administrative oppgaver er tatt over av andre, og overlegene kan prioritere hvilke pasienter som må vurderes av dem og hvilke som kan tas av LIS-er.

– Vi gjør mikroforbedringer hele veien. Når legenes arbeidshverdag blir bedre slipper vi sykemeldinger og fravær. Det igjen gjør at vi ikke stryker poliklinikk-timer, og kan dermed forebygge innleggelser, forteller overlegen.

Forskning som kommer pasientene til gode

I SiVs nye forskningspoliklinikk jobber overlege Magnus Moksnes innen blodsykdommer (hematologi). Han har en delt stilling der han jobber 40 prosent som forsker tilknyttet forskningspoliklinikken og 60 prosent som overlege ved SKB.

– Forskningen vi gjør her skal komme pasientene til gode. Gjennom en slik forskningspoliklinikk kan pasienter få nye behandlinger som ennå ikke er godkjent og tatt i bruk, forteller Moksnes.

De fleste medikamenter som prøves ut i slike studier viser positiv effekt, og de fleste pasienter som er med i studier vil ha nytte av behandlingen som de kanskje ellers ikke ville hatt mulighet til å få.

– Samtidig må det sies at det er eksperimentell behandling, selv om vi i de aller fleste tilfellene prøver ut legemidler som vi vet er effektive, men som prøves ut på nye måter eller i nye pasientgrupper, sier hematologen.

Tidligere ble slik utprøving og testing av legemidler gjort hovedsakelig i Oslo. Ved å kunne tilby dette ved SiV slipper våre pasienter reiseveien.

– I tillegg kjenner vi pasientene fra før, det gir bedre samhandling, sier Moksnes.

Faktaboks SKB:

• Behandler de fleste voksne pasienter med kreft som skal ha medikamentell behandling, og hematologiske pasienter med andre diagnoser enn kreft
• Har sengepost med 25 senger, poliklinikk og ambulant team
• 10000 polikliniske behandlinger
• 14000 legekonsultasjoner
• 2200 opphold på sengepost
• Rundt 140 ansatte
• Budsjett 161.000.000 kroner