Påviste sammenheng mellom akutt forvirring og skader på hjernen

Alle akutt syke personer kan utvikle akutt forvirring (delirium), en tilstand der hjernen svikter som respons på en akutt tilstand, skade eller medikamenter. Jo eldre og mer skrøpelig personen er, jo større er sjansen. Blant eldre pasienter på sykehus utvikler over 20 prosent delirium, og blant hoftebruddspasienter er forekomsten opp mot 50 prosent. 

– Delirium ansees som en reversibel tilstand, men jeg og mange andre har observert at pasienter som opplevde delirium ikke alltid kom seg helt. De kom ikke tilbake til den kognitive funksjonen de hadde før den akutte forvirringen. Da lurte jeg på hvor reversibelt delirium egentlig er, og om tilstanden er farlig for hjernen, forteller Maria Krogseth, LIS3 i geriatri ved SiV og tidligere forsker ved Alderspsykiatrisk Nettverk, Telemark Vestfold (TeVe).

Tidligere studier har vist at delirium er assosiert med økt risiko for demens og kognitiv svikt, men en god kognitiv vurdering av pasientene før de får delirium har manglet i denne forskningen. Vi har derfor ikke kunne vite hvorvidt delirium bare var et uttrykk for en allerede underliggende kognitiv svikt, eller om delirium i seg selv har permanent effekt på kognitiv funksjon.

– For å belyse dette spørsmålet måtte vi finne en gruppe mennesker som har stor risiko for å få delirium, undersøke ved hjelp av kognitive tester, blodprøver, med mer, i stabil fase før de får et eventuelt delirium, og deretter følge dem over tid. Både med tanke på tegn til delirium og for å følge dem med tanke på videre kognitiv funksjon, sier Krogseth.

Løsningen ble å følge et utvalg personer over 65 år som får offentlig hjemmesykepleie i regi av Sandefjord kommune.

– Hjemmesykepleien er tett på pasientene og kunne varsle oss når de endret seg akutt, forteller forskeren.

Funnene gjorde et anerkjent internasjonalt tidsskrift interessert:

Her leser du artikkelen i The Lancet Healthy Longevity​

​Se skade på hjerneceller ved hjelp av blodprøver

210 pasienter ble inkludert i studien, og ved hjemmebesøk hvert halvår over to år gikk pasientene gjennom ny undersøkelse, inkludert kognitiv testing. Pasienter som opplevde akutt sykdom eller skade ble undersøkt for delirium i forbindelse med den akutte hendelsen.

– På den måten kunne vi se hvordan hjernene deres fungerte før og etter et eventuelt delirium, samt at vi hadde full kontroll på hvilke pasienter som hadde opplevd delirium mellom hvert hjemmebesøk. Justert for hvordan pasientene fungerte før et delirium, fant vi at delirium i seg selv var assosiert med forverret kognitiv funksjon, sier Krogseth.

Ved hjelp av blodprøver tatt både under hjemmebesøk og ved akutte innleggelser, kunne de studere utviklingen av en biomarkør for nevronskade, Neurofilament light chain (NfL).

– Hos pasienter med delirium fant vi høyere nivå av NfL sammenliknet med hva de hadde i stabil fase før delirium. Da NfL er en markør for nevronskade tyder dette på at delirium er skadelig for hjerneceller. Hos pasienter som opplevde økt kognitiv svikt etter et delirium, fant vi også et høyere nivå av NfL ved neste hjemmebesøk, forteller Krogseth.

Blodprøvene tatt ved akutte innleggelser ble innhentet ved hjelp av overlege Morten Lindberg ved sentrallaboratoriet ved SiV. 

– Vi fikk tillatelse av regional etisk komite og pasientene til å overta blodprøver tatt ved akutte innleggelser når laboratoriet ved sykehuset var ferdig med å kjøre sine analyser. Blodprøvene ble da frosset ned i en biobank, og senere analysert for nivå av NfL ved Universitetet i Gøteborg, sier forsker Krogseth.

– Morten og laben har vært en sentral nøkkel for å kunne gjennomføre prosjektet. Det er takket være måling av NfL og blodprøver tatt fra den akutte fasen at et Lancet-tidsskrift ble interessert i å publisere artikkelen, fortsetter hun.

​– Givende å få lære pasientene bedre å kjenne

Studien viser en assosiasjon mellom delirium og både tegn til akutt nevronal skade (målt via NfL) og kognitiv reduksjon (målt gjennom Montreal Cognitive Assessment). Dette er viktig for klinikere, da det kan bidra til bedre vurdering av pasienters prognose med tanke på langsiktig kognitiv forverring, og til økt erkjennelse av at delirium er skadelig for hjernen. Pårørende og pasienten kan da få en forklaring på hvorfor pasienten er blitt kognitivt endret etter et delirium.

Funnene gjorde det internasjonale velrennomerte tidsskriftet innen forskning på helse The Lancet Healthy Longevity Lancet interessert.

– Å få en artikkel publisert i et Lancet-tidsskrift er en stor anerkjennelse, men perioden frem til publikasjon var så intensiv at jeg var helt utmattet da beskjeden kom, forteller Krogseth.

– Den mest givende var likevel det å få lov til å følge og bli kjent med pasienter over tid. De åpnet opp hjemmene sine og lot oss teste dem. Det har vært en gave og en læring som man ikke kan få fra noen lærebok, legger hun til.

Forskeren presiserer at et sykehus som SiV og en befolkningspopulasjon som Vestfold var avgjørende for å kunne klare å følge opp så mange pasienter over så lang tid.

– Det er ikke lett å holde oversikt over 210 pasienter over to år, men det er mulig. Mye fordi Vestfold er et fantastisk sted når det gjelder forskning, vi har et stort antall innbyggere som sokner til ett sykehus, smiler Krogseth.