Erstattet blodtyping av nyfødte etter studie

Ved første legekonsultasjon i svangerskapet blir det tatt prøve av mor for å undersøke hennes blodtype, og om hun har dannet eventuelle blodtypeantistoff. Det er mange ulike blodtypesystemer, men de som har størst klinisk betydning er ABO-systemet og RhD.

Blodtypene arves fra foreldrene, og omtrent 15 prosent av befolkningen er RhD-negative. Da mangler man RhD-proteinet. Selv om mor er RhD-negativ, kan barnet være RhD-positiv fordi det har arvet RhD-antigenet fra far. Hvis noen av fosterets røde blodlegemer da kommer over i mors blodsirkulasjon, vil mor kunne reagere på de RhD-positive antigenene som noe fremmed, og begynne å produsere antistoff. Dette antistoffet kan passere over morkaken fra mor til foster og ødelegge fosterets blodlegemer. I verste fall kan fosteret dø inne i livmoren (intrauterint).

– En eventuell blødning fra fosteret og over i mors blodbane skjer som regel i slutten av svangerskapet. Ofte går det bra i første svangerskap, men antistoffene kan påvirke senere graviditeter, sier bioingeniøren Norunn Ulvahaug.

For å forhindre antistoffdannelse ble det på 70-tallet innført blodtyping av alle nyfødte med RhD-negative mødre. Der fosteret er RhD-positivt har mor fått en sprøyte med anti-D (RhD-profylakse). Det har imidlertid vist seg at noen kvinner dannet anti-D selv om de fikk forebyggende medisiner (profylakse) etter fødsel. Enkelte land innførte derfor en ekstra profylakse i løpet av svangerskapet.

– Ny teknologi gjør det mulig å påvise fosterets DNA i mors plasma, og fra 1. september 2016 ble det sendt prøve av alle RhD-negative gravide kvinner til foster-RHD-typing i svangerskapsuke 24. Hvis fosteret var RHD-positivt fikk mor profylakse i svangerskapsuke 28, og en ny profylakse etter fødsel hvis typingen av barnet viste at denne fostertypingen var riktig, forteller Ulvahaug.

Jobbet med den praktiske rutinen

For å innføre denne omleggingen og kvalitetssikre dette ble det satt sammen en nasjonal gruppe bestående av legespesialister innen transfusjonsmedisin fra alle universitetssykehus og et par bioingeniører.

– Jeg som er bioingeniør ved et mindre sykehus, har jobbet mest med den praktiske rutinen, forteller Ulvahaug.

Omlegging inkluderer arbeid mot fastleger, jordmødre, gynekologer og fødeavdelinger over hele landet. I første del av omleggingen fikk den gravide profylaksen i svangerskapsuke 28 ved gynekologisk avdeling på et sykehus, men fra 1. september 2021 ble oppgaven overlatt til fastlegen eller jordmor.

– Flere sykehus, deriblant blodbanken ved SiV etablerte kvalitetsregistre for å overvåke disse endringene. Her har vi blant annet dokumentert og sammenlignet blodtypingen av foster-RHD fra svangerskapsuke 24 med resultatet av blodtypingen av barnet etter fødsel, forteller Ulvahaug.

Resultatet var så bra at man i Norge vedtok at fra 2. mai 2023 kan slutte med typing etter fødsel. Dette vil gi reduserte reagenskostnader og spare tid for jordmødre, leger og bioingeniører.

– Vi har klart å påvirke rutiner og hvordan ting gjennomføres. Det er veldig moro. Samtidig tror jeg mitt bidrag har vært nyttig. Jeg er vant til å ta imot prøver, analysere i praksis og ha kontakt med primærhelsetjenesten, sier Ulvahaug.

Fakta:

• Ca 15 prosent av befolkningen i Norge er RhD-negativ
• I svangerskapsuke 24 får RhD-negative gravide tilbud om å ta blodprøve for å undersøke fosterets RhD-type
• Hvis barnet er RhD-positivt gis anti-D profylakse i svangerskapsuke 28. Mor får også profylakse ved fødsel