Disputerer om nytteverdien av avanserte hjerteundersøkelser
Ultralyd av hjertet har vært brukt i klinisk praksis siden 1950-tallet. Utviklingen har vært enorm, og de senere år har avanserte teknikker og analyser av hjertemuskelen gitt nye muligheter i vurderingen av hjertesykdommer. I sin doktorgrad har Ingvild Billehaug Norum og medarbeidere undersøkt hvor stor nytteverdi to ulike teknikker har for tre spesifikke kliniske problemstillinger.
Publisert 06.06.2023
9. juni skal hun forsvare sin avhandling “Clinical utility of advanced echocardiographic methods in a general hospital.”
– Vi har sett på nytteverdien av 3D-ultralyd hos pasienter med trang hjerteklaff til hovedpulsåren (aortastenose), og analyser av hjertemuskelen ved hjelp av såkalt «speckle tracking» hos pasienter innlagt med brystsmerter og pasienter som har gått gjennom hjerteinfarkt, forteller Norum, som til vanlig jobber som overlege i akuttsenteret ved Sykehuset i Vestfold.
Det har resultert i tre artikler som ble publisert i Journal of Echocardiography, International Journal of Cardiovascular Imaging og Scandinacian Cardiovascular Journal.
Hos pasientgruppen som var innlagt akutt med brystsmerter fant forskningsgruppen at metoden «speckle tracking» har potensiale for å finne pasienter som hadde trange årer til hjertet som årsak til brystsmertene.
– «Speckle tracking» er en målemetode på helt ordinære 2D-ultralydbilder. Den kan muligens avklare en pasient tidlig, slik at hen slipper unødvendige undersøkelser, sier Norum.
To negative funn
Pasienter som hadde gått gjennom hjerteinfarkt ble vurdert med «speckle tracking» rett etter infarktet og etter tre måneder.
– Målet var å se om forverring av de målte verdiene ville kunne si noe om risiko for senere komplikasjoner. Håpet var å kunne tilby tettere oppfølgning eller mer skreddersydd behandling. Vi fant imidlertid ikke en slik assosiasjon mellom endringen i verdier og senere komplikasjoner, sier overlegen.
Funnene tilsier at man dermed ikke trenger kalle inn disse pasientene til en ny måling etter tre måneder.
Hos pasienter med alvorlig aortastenose undersøkte hun om 3D-ultralyd burde erstatte dagens praksis der det brukes 2D-ultralyd i vurderingen av alvorlighetsgraden.
– Forskningsgruppen fant at gjennomførbarheten av 3D-ultralyd var redusert sammenliknet med 2D. Studien er liten, men resultatene våre tyder på at 2D-ultralyd fortsatt å foretrekke for disse pasientene, forteller Norum.
Over ti års arbeid
Studien startet å inkludere pasienter i 2013. Norum har dermed jobbet på doktorgraden i over ti år.
– Det har vært en lang prosess å bli ferdig. Samtidig ble det min vei inn i hjerteavdelingen, forteller Norum, som er spesialisert innen indremedisin.
– Det er klart man blir litt frustrert underveis når det kommer skjær i sjøen, men samtidig er det utrolig lærerikt og morsomt å få innblikk i og ta del i en ny verden, legger hun til.
9. juni skal hun altså disputere.
– Det blir fint. Jeg har holdt på så lenge at man nesten ikke ser for seg å bli ferdig. Det skal bli fint å få det litt på avstand og samtidig ta med meg kompetansen i videre arbeid, sier hun.
– Jeg må få takke sykehuset og forsknings- og innovasjonsavdelingen for støtten, sier overlegen.
Fakta:
- Seniorkonsulent Jan Erik Otterstad er hovedveileder
- Professor Thor Edvardsen er medveileder
- Avdelingssjef Vidar Ruddox ved akuttsenteret er medforfatter i artiklene
- De fleste pasientene kom fra Vestfold, noen fra Drammen og Telemark ble også inkludert
- Studien er gjort i samarbeid med hjerteavdelingen ved Oslo Universitetssykehus