Arbeidstrening i akuttsenteret bidrar til bedre sengelogistikk

– Jeg får mye skryt for jobben av mine gode kolleger. Vi gir hverandre energi. Samtidig kan det å få erfaring fra sykehuset åpne dører for meg for andre jobber, smiler Luya.

 

Akuttsenteret må ha døgnkontinuerlig tilgang på rene, oppredde senger. De fleste pasienter som trenger seng kommer via akuttsenteret, og helsefagarbeidere og sykepleiere har som oppgave å klargjøre og finne senger til disse, i samarbeid med sengevaskeriet.

 

– Det kan gå på bekostning av det pasientnære arbeidet, forteller seksjonsleder Cecilie Løchen ved akuttavklaring.

 

Sommeren 2024 startet akuttsenteret derfor et prøveprosjekt der tre assistenter hjalp til med arbeidet rundt sengelogistikken. Prosjektet var vellykket, assistentene ga helsefagarbeiderne mer tid til pasientene. Da høsten kom ønsket enheten fortsatt hjelp med sengelogistikken, og gjennom HR tok akuttavklaring kontakt med NAV for å undersøke muligheten for et samarbeid hvor kandidater kan ha arbeidstrening.

 

Sylvia Luya er en av disse. Hun startet arbeidet i akuttsenteret i midten av desember, og ser på arbeidet med sengelogistikk som et springbrett videre i arbeidslivet.

 

– Gjerne innen helse. Jeg lærer ting hele tiden og begynner å forstå helsespråket, smiler hun.

– Sylvia gjør en kjempeinnsats, og samarbeidet med NAV gir vinn for alle parter, forteller lederstøtte Elisabeth Nerby Vigeland i akuttavklaring.

 

Kandidaten får arbeidstrening, NAV får flere plasser til sine kandidater og sykehuset får hjelp med sengelogistikken. Kandidatene får ikke lønn av Sykehuset i Vestfold under arbeidstreningen.

 

– Det er viktig å forstå at dette ikke er gratis arbeidskraft, det følger med en del forpliktelser. Vi får hjelp med sengelogistikken, noe vi absolutt trenger, men det er også arbeid knyttet til å ha kandidatene hos oss, forklarer Vigeland.

 

Hun forteller at kandidatene har behov for tilpasset arbeidstid og arbeidslengde, de må følges opp over tid og inkluderes i et arbeidsmiljø.

 

– Vi må møte dem på deres stadier. Noen går på skole og kan bare jobbe kvelder og helger, andre har andre behov. Stikkordet er fleksibilitet, sier lederstøtten.

 

Samtidig er dette jobbsøkere, målet er lønnet arbeid og akuttavklaring vet derfor ikke hvor lenge kandidaten er tilgjengelig. De ønsker likevel en varighet på 2-3 måneder.

 

– Vi er gjerne referanse når den tid kommer, det vil være kjempebra hvis noen skulle få jobb som følge av deres ferske arbeidserfaring, fortsetter Vigeland.

Erfaringene hittil, og samarbeidet med NAV og kandidatenes veiledere, er positive.

 

– I starten måtte vi lære oss hva vi kan forvente av kandidatene, det tok litt tid. Men nå har vi kommet godt i gang, og vi er oppriktig interessert i å få dette til. Det er utrolig gøy å få være med på å skape våre fremtidige kolleger, smiler Vigeland.

 

Per nå har akuttavklaring tre kandidater, men de ser for seg å kunne klare 4-5 av gangen.

 

– Arbeidsoppgavene disse kandidatene gis kan virke enkle, men det er svært viktig for pasientflyten og logistikken i hele akuttsenteret, påpeker seksjonsleder Løchen.

 

Markedsrådgiver Johanna Marie Kure ved NAV forteller at fleksibiliteten akuttavklaring viser er gull verdt.

 

– Disse kandidatene får en arbeidsgiver som har mulighet til å tilrettelegge arbeidstiden slik at det passer med kandidatens behov. De har ofte også familier og andre forpliktelser de må skjøtte, sier hun.

 

Kure påpeker at relevant og fersk arbeidserfaring, i tillegg til referanse, har stor verdi ved jobbsøking.

• Kandidatene som får tilpasset arbeid i akuttavklaring er jobbsøkere
• NAV foreslår kandidater til arbeidstreningen og seksjonen intervjuer, ansetter og lærer opp kandidatene
• Erfaringen til nå er at kandidatene oppnår NAVs målsetting om å være i arbeid, få språktrening og inkluderes i et arbeidsmiljø
• Kandidatene får tilbud om arbeid dagtid, kvelder og helger