Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ambulant team skal reise ut til pasienter med spiseforstyrrelser

I januar startet spiseforstyrrelsespoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold opp et ambulant team. – Teamet kan komme ut der pasienten lever sitt liv. Sted skal ikke være et hinder, forteller seksjonsleder Merete Lund Hulaas for poliklinikken.

Publisert 02.03.2023
Sist oppdatert 07.03.2023
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
(F.v.) psykologspesialist Erik Olaussen, miljøterapeut Marcus Lyder Falleth, psykiatrisk sykepleier Ida Talette Gjelstad, psykiater Runa Harg, helsefagarbeider Elisabeth Arvesen og seksjonsleder Merete Hulaas.
Pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser har tradisjonelt fått tilbud om poliklinikktimer eller døgnplass. Nå har SiV startet opp et supplement som ligger mellom disse.

– Tilbudet kommer som et resultat av at vi har sett at tradisjonell behandling ikke alltid virker. Da er det liten vits å gjøre mer av det. Det har vært fortvilende å se at vi ikke lykkes, sier psykologspesialist Eirik Olaussen.

– Det har manglet noe mellom døgnplass og poliklinikk, vi har en fot i hver leir, fortsetter seksjonsleder Hulaas.

En poliklinisk time kan være vanskelig og tøff for en pasient med alvorlig spiseforstyrrelse. I tillegg kan ettermiddager, kvelder og helger ofte oppleves enda tyngre enn dagtid, siden en oftere er alene på disse tidene.

– Vårt ambulante team vektlegger fleksibilitet og tilgjengelighet. Derfor er vi tilgjengelig hele uken, sier Hulaas.

Teamet kan komme ut dit pasienten er, enten det er hjemme, på skolen eller andre steder.

– Vi skal møte mennesket, ikke pasienten. Pasienten tar ofte på seg pasienthatten når de kommer til poliklinikktime, vi ønsker en annen samhandling og vil strekke oss lengre enn andre deler av systemet. Vi vil spørre «Hva trenger pasienten», sier Olaussen.

Frivillig tilbud​​

Teamet er satt sammen av ulike fagpersoner med ulik kompetanse. Behandlingen er frivillig og basert på en individuell behandlings- og oppfølgingsplan utarbeidet sammen med pasienten. Det å vektlegge pasientenes ønsker, ressurser og mål er viktig.

– Vi ønsker å komme tidlig inn i behandlingen på pasientens hjemmearena og samhandle med foreldre og andre omsorgspersoner. Men det er frivillig, pasienten må tørre å si ja selv, påpeker seksjonslederen.

Avhengig av behovet vil teamet tilpasse hvem som kommer. De kan blant annet gi psykoterapi, motivasjonssamtaler, planlegging av måltider og aktivitet og måltidsstøtte
.
– Oppgaver som å handle og lage mat kan være tøff for denne pasientgruppen. De må også takle situasjonene i etterkant, situasjoner pasientene har mye angst knyttet til. Mange har kanskje ikke gått i butikken på lang tid, sier psykiater Runa Harg.

Menings​full endring

Målet er å bidra til bedre og færre overganger for pasienten, samtidig som behandlingen skal føre til en meningsfull ending i pasientens liv.

– Vi ønsker å drive autonomifremmende behandling der målet er å få til større andel frivillige behandlingsløp, mindre bruk av tvang, enda bedre samarbeid med pasienten, og at pasienter deltar mer aktivt i sin egen behandling, forteller Harg.

Pasientene kan forhåpentligvis være kortere inne i systemet.

– Vi har store forventninger til at dette tilbudet vil redusere behovet for innleggelser. Hvis vi lykkes er investeringen i oss liten sammenliknet med helsegevinst og økonomi knyttet opp mot bruk av døgnplasser, sier Hulaas.

Nybrottsarbei​d

Henvisninger til tilbudet kan komme gjennom distrikts-psykiatrisk senter, spiseforstyrrelsespoliklinikken eller barne- og ungdomspsykiatrisk senter. Det er ønskelig at pasientene har en ekstern behandler i tillegg.

–  Vi skal ha et tett samarbeid med eksisterende tilbud og behandling. Vi vil ha mulighet til å starte opp med relasjonsbygging allerede når pasientene er innlagt eller i behandling på spiseforstyrrelsespoliklinikken sitt dagtilbud, sier Harg.

– Så vidt vi vet, er vi helse-Norges første slike tilbud til denne pasientgruppen. I så måte er vi nybrottsarbeid, smiler seksjonsleder Hulaas.

De tror tilbudet vil bli etterspurt.

– Det er gøy å være med på dette. Vi ser frem til og gleder oss til jobben, ikke minst når vi ser at pasientene virker fornøyde og fort blir trygge på oss, forteller Olaussen.

​Fakta:

  • ​Teamet skal bestå av åtte fagpersoner i tillegg til seksjonslederen
  • Fem er ansatt, tre stillinger er lyst ut
  • Teamet er opptatt av relasjonsbygging og vil se personen bak sykdommen
  • De skal betjene hele Vestfold, og har derfor tilgjengelig både biler og sykler