Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spesialistutdanning

Øre-nese-halssykdommer

Utdanningsplanen viser hvordan Sykehuset i Vestfold organiserer spesialistutdanningen for leger som skal bli spesialister i øre-nese-hals (ØNH). Utdanningsplanen beskriver hvor man skal tjenestegjøre, hvilke samarbeidsaktører (foretak, avtalespesialister, private foretak) man må eller kan ha suppleringstjeneste hos for å oppfylle kravet til klinisk tjeneste. Planen beskriver i hvilken rekkefølge man kan forvente å oppnå læringsmålene. Planen beskriver hele utdanningen med alternativer for suppleringspraksis som det er lagt til rette for gjennom fagavtaler med samarbeidsaktører.

Sykehuset i Vestfold (SiV) eies av Helse Sør-Øst, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, unntatt kommunene Sande og Svelvik. Opptaksområdet hadde ved utgangen av 2018 et befolkningsgrunnlag på ca. 235 000, fordelt på 7 kommuner.

SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5300 ansatte, deriblant om lag 620 leger. I 2018 hadde foretaket ca. 300 000 pasientopphold i somatikk, og 150 000 pasientopphold i psykisk helsevern.

ØNH-seksjonen er organisert under kirurgisk klinikk. Seksjonen er lokalisert til Tønsberg.

Nøkkeltall for seksjonen:

  • Antall pasientbehandlinger foregående år for spesialiteten det søkes godkjenning for: 22 256
  • Antall senger spesialiteten disponerer: 2
  • Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 603
  • Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 1 467
  • Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 20 186

Seksjonen har 5 overleger, 5 LiS, 5 audiografer og 6 sykepleiere tilknyttet ØNH-poliklinikk. Seksjonen har et 2-delt vaktsjikt: LIS går i femdelt forvakt, med hjemmevakt på kveld og natt, og overleger i femdelt bakvakt.

Helsedirektoratets målbeskrivelse og læringsmål for øre-nese-hals-spesialiteten ligger til grunn for utdanningsplanen. Spesialiteten øre-nese-halssykdommer er en kirurgisk og medisinsk spesialitet som omfatter funksjon, sykdommer, traumer, misdannelser og andre forstyrrelser hos barn og voksne i øre, tinningben, laterale og fremre skallebasis, nese, bihuler, munnhule, svelg, strupe, luftrør, spiserør, hode, hals, spyttkjertler, skjoldbruskkjertel og tilgrensende strukturer. Til spesialiteten hører også utredning og behandling av tilstander som påvirker hørsel, balanse, lukt, smak og forstyrrelser i hjernenerve-funksjon, samt utredning av respiratoriske forstyrrelser under søvn. På samme måte inngår tilstander som påvirker kommunikasjon gjennom tale, språk og stemme. Enkelte tilstander som diagnostiseres og behandles av ØNH-spesialister, vurderes tverrfaglig i samarbeid med spesialister i andre fagområder og andre yrkesgrupper.
 
På ØNH-seksjonen ved SiV får du som LIS en strukturert teoretisk og praktisk medisinsk og kirurgisk utdanning innen øre-nese-hals-spesialiteten innen de tilstandene som ikke er sentralisert til Oslo universitetssykehus. Vi utfører ikke kirurgiske inngrep på mellom- og indre-øret ved vår seksjon og for å bli spesialist vil dette måtte utføres på annet sykehus, fortrinnsvis ved sykehuset i Telemark og på Rikshospitalet.

Utdanningsløpet innen ØNH er satt til minimum 5 år. 18 måneder av tjenesten skal gjennomføres ved tidligere gruppe 1-sykehus. Noe av tiden kan brukes for opplæring innen ørekirurgi ved Sykehuset i Telemark. Arbeidsoppgavene består i poliklinikk, postarbeid og operasjoner.

LIS i ØNH skal følge seksjonens faste undervisningsopplegg og delta aktivt i undervisningen. Kandidaten får permisjon til å delta på nødvendige kurs.

  • Tirsdager kl. 07.45 - 08.30: Internundervisning
  • Torsdager kl. 08.00 - 08.45: Nasjonal nettundervisning i ØNH
  • Fredager kl. 08.00 - 08.30: Fellesundervisning for alle sykehusets leger

Pasientkasus drøftes ved daglige morgenmøter, røntgenmøter to ganger i uken og månedlige patologimøter.

Det er avsatt tid i arbeidsplanen til 45 minutters internundervisning tirsdag morgen. Hver torsdag morgen er det 45 minutter nasjonal nettundervisning. I tillegg arrangerer vi i samarbeid med ØNH ved Sykehuset Telemark undervisningsdager for LIS ca. tre ganger per år.

Det er rundt 40 uker med undervisning pr år. Internundervisningen dekker sentrale emner innen de ulike fagområder og omfatter blant annet forelesninger, kasuistikker, forskning og kirurgiske prosedyrer. Både LIS og overleger er ansvarlige for undervisningen, og vi har også noen ganger eksterne foredragsholdere. Forberedelser til internundervisningen skjer fortrinnsvis i fordypningstiden. Det er også ukentlig 30 minutters fredagsforelesninger for alle ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Vi har en årlig fagdag der alle ansatte på ØNH deltar. LIS får permisjon til å delta på obligatoriske kurs pr år i henhold til overenskomst.

Overleger og LIS deltar på workshops på sykehusets simuleringssenter med blant annet nødtracheostomier og anafylaksitrening.

Seksjonen har et samarbeid med Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst. En overlege har doktorgrad. Alle leger deltar i kvalitetsarbeid og arbeid innen pasientregister.

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Utdanningskandidaten vil få fortløpende supervisjon av legene på seksjonen, og øvrige arenaer som LIS tjenestegjør. Supervisjonen tilpasses den enkeltes forkunnskaper og ferdigheter. Alle praktiske prosedyrer vil bli supervisert i henhold til føringer gitt i prosedyrelister, utdanningsplan og inntil kandidaten gjennomfører disse tilfredsstillende. Simuleringsaktiviteter fasiliteres og superviseres av kvalifisert personell. Alle supervisører skal gjennomgå opplæring i bruk av Kompetanseportalen. Supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter der det er påkrevet i henhold til læremålsplanen i Kompetanseportalen.

Det er alltid tilgjengelige spesialister / overleger for supervisjon og opplæring i nye prosedyrer både på poliklinikken og operasjon. En overlege har alltid vaktfunksjon utenfor ordinær arbeidstid. På sengepost har LIS previsitt / visitt sammen med overlege de fleste dager hele uken.

Utdanningsutvalget har det praktiske ansvar for at det oppnevnes veileder for LIS i ØNH. Veileder og LIS skal møtes regelmessig, møtene planlegges og avtales i god tid på forhånd. Veileder vil bli utpekt umiddelbart etter ansettelse, og veiledningsaktiviteten legges inn i arbeidsplanene til både LIS og veileder. Det settes av tid til forarbeid, gjennomføring av veiledningssamtale og etterarbeid. 

For å sikre at LIS oppnår nødvendig faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessige kompetansevurderinger enten i dialog med veileder, supervisører eller via vurderingsmøter. Leder har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes. De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktiviteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning.

Basert på spesialistforskriften og Helsedirektoratets veileder i vurdering av kompetanse hos LIS har SiV utarbeidet en prosedyre for vurdering og godkjenning av læringsmål. Prosedyren beskriver den enkelte LIS, supervisør, veileder og leders oppgaver og ansvar i forbindelse med både underveisvurderinger og sluttvurderinger.

Linjeleder er ansvarlig for at LIS vurderes fortløpende og systematisk. Supervisør og veileder bekrefter, korrigerer og justerer LIS sin kliniske kompetanse ut fra nærmere definerte læringsaktiviteter. Linjeleder har det endelige ansvaret for å vurdere om læringsmålet er oppnådd og kan godkjennes. Ansvarlig leder innhenter opplysninger fra supervisør og veileder eller benytter evalueringskollegium ved behov.

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiserings- periode ved andre interne læringsarenaer eller andre helseforetak. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Eventuelle endringer avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalget ved seksjonen består av seksjonsoverlege, en overlege samt en LIS i ØNH. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsplanen revideres en gang i året, i desember. På siste møte før sommerferie og nyttår, vil neste semesters undervisningsprogram settes opp.

For spørsmål om utdanning i ØNH-faget, ta kontakt med seksjonsleder og overlege Jan Magnus Fredheim, janmagnus.fredheim@siv.no.

Sist oppdatert 07.08.2023