Nevrologi

SiV eies av Helse Sør-Øst RHF, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, herunder kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Opptaksområdet for Sykehuset i Vestfold hadde ved utgangen av 2020 et befolkningsgrunnlag på ca 238 000. SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter.

Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5400 ansatte, deriblant om lag 660 leger. I 2020 hadde Sykehuset i Vestfold i alt 300 000 pasientkontakter i somatikk, fordelt på 30 000 utskrivninger fra døgnbehandling, 103 300 liggedøgn heldøgn, 29 000 dagbehandlinger og 241 000 polikliniske konsultasjoner.

Sykehuset tilbyr spesialistutdanning i samtlige indremedisinske hovedspesialiteter, og i generell kirurgi, gastrokirurgi, karkirurgi, urologi, onkologi, ortopedi, gynekologi, Øye, ØNH, anestesiologi, akutt- og mottaksmedisin, nevrologi, pediatri, medisinsk mikrobiologi, medisinsk biokjemi, radiologi, nukleærmedisin, patologi, psykiatri, barne- og ungdomspsykiatri, rus- og avhengighetsmedisin, og fysikalsk medisin og rehabilitering.

Nevrologisk avdeling er fra 1/1-22 organisatorisk plassert som en fagseksjon i avdeling for Nevrologi og Habilitering i medisinsk klinikk og består av en sengepost, en dagenhet og poliklinikk, i tillegg til nevrofysiologisk laboratorium med EEG og Nevrografi. Vi har også moderne utstyr til ultralyd doppler halskar og transkraniell doppler, for påfyll av baklofenpumper og avlesning og justering av DBS.

Nevrologisk sengepost har 17 behandlingssenger, hvorav 10 senger tilhører slagenheten. Sengeantallet ble fra 1/1-22 justert ned fra 21 til 17, i sammenheng med at sykehuset åpnet nytt akuttsenter, som inkluderer en avklaringsenhet med 30 sengeplasser til felles bruk for de kliniske avdelingene. Der er det også en akutt overvåkingsstue med fem senger som ivaretar ustabile pasienter i akuttfasen, og hvor man også observerer pasienter som har mottatt trombolyse i inntil seks timer etter behandling før overføring til sengepost eller høyere omsorgsnivå. Pasienter som venter på avklaring mht overflytting til OUS for trombectomi blir også observert her i påvente av tilbakemelding. Vi har også et nært og godt samarbeid med medisinsk overvåking og intensivavdelingen.

Nevrologisk sengepost er fra januar 2022 samlokalisert med en nyetablert sengepost med 4 senger for tidlig rehabilitering i somatisk sykehus. Her vil det være forskjellige pasientkategorier som trenger rehabilitering, men ikke kan skrives ut til rehabiliteringsavdeling, og pasientene vil komme fra flere fagområder, kirurgi, medisin, nevrologi. Fra nevrologisk side vil det være enkelte pasienter med hjerneslag, akutt poliradikulitt, langvarige intensivforløp som er mest aktuelle, men det gjøres individuelle vurderinger. Sengeposten ivaretas av spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering på dagtid, men nevrologisk forvakt og bakvakt er kontaktpersoner utenom ordinær åpningstid ved behov for vurdering av lege, og ansvarlig for oppfølging og tiltak ved akutte forverring hos disse pasientene.

Ved nevrologisk dagenhet gjøres elektive vurderinger, det gis diverse behandlingskurer (ivig, solu-medrol, cytostatika), det gjennomføres spinalpunksjoner, tappetester med mer.

Nevrologisk avdeling ved SiV hadde i 2018 totalt 2771 pasienter innlagt som heldøgn. Vi hadde 833 dagopphold, og det ble gjennomført knappe 8500 polikliniske konsultasjoner elektivt. I tillegg ble det utført 210 akuttpolikliniske konsultasjoner av nevrologisk LIS i akuttsenteret.

Antall senger spesialiteten disponerer: 17
Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 2771
Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 833
Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 8634

Ved avdelingen er det 10 overleger i nevrologi (9 årsverk). Det er ingen konst. overleger i spesialiteten pr 1/1-22. Det er 9 LIS i spesialiteten. Nevrologisk avdeling har også en seksjonsoverlege som har ca 2 kliniske dager pr uke, og 3 senior-overleger i 37% stilling som arbeider med poliklinisk virksomhet, hvorav to av disse er ansvarlig for EEG-tolkning.

To av de ti overlegene har delte stillinger med 50% arbeid ved nevrologisk avdeling og 50% ved Habiliteringssenteret for voksne, begge deltar med egen linje i bakvaktsordningen. Det er 10 ansatte overleger som går i 9-delt bakvaktsordning, da en av overlegene til enhver tid avtjener utdanningspermisjon. Bakvakt er tilstede til kl 21 på hverdager og til kl 16 (15) i helg. Vi har i tillegg innført overlegevisitt lørdager fra 9-13, for å avlaste vaktteamet i helg. LIS går i en 9-delt tilstedevaktsordning, med nattevakt fra kl 15.00-09.30, og i helg fra 18.00 – 09.30.

LIS i nevrologi blir ved ansettelse tildelt læringsmålplaner i Kompetanseportalen, en plan for Felles kompetansemål (FKM), som inneholder 24 læringsmål, og en plan for Nevrologi, som inneholder 67 læringsmål. Læringsmålplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Oppnådde og godkjente læringsmålplaner for nevrologi og for FKM, er en forutsetning for spesialistgodkjenning.

Det er skissert en tredeling i spesialistutdanningen i nevrologi, hvor del en har fokus på basisferdigheter, breddekompetanse og generell vaktkompetanse. Del to har hovedfokus på økt fordypning i nevrologiske kunnskaper og ferdigheter, og de nevrologiske og felles læringsmål. Det er også lagt en forutsigbar plan for gjennomføring av sentral tjeneste i nevrokirurgi med varighet 6 måneder, i nært samarbeid med koordinator for dette ved OUS (læringsmål 64 og til dels 65). Siste del av spesialiseringen vil dreie seg om fordypning innen flere fagområder, gjennomføre avsluttende kurs, og eventuelt forskningsaktiviteter, samt eventuell hospitering internt og eksternt for å oppnå læringsmålene. Det gjennomføres samarbeid og intern hospitering ved for eksempel rehabiliteringsavdeling, urologisk avdeling, karkirurg, infeksjonsmedisin og andre indremedisinske seksjoner, øyeavdeling, ønh og habilitering, og eksternt ved nevrofysiologisk laboratorium (OUS eller Sykehuset Telemark), og eventuelt annen hospitering avhengig av den aktuelle LIS’ interesseområder.

Når det gjelder læringsmål 5, sjeldne nevrologiske lidelser og generell nevrologi, mener vi at dette kan fullføres internt ved SiV. Vi er i dialog med øvrige nevrologiske avdelinger angående forståelsen av dette. Dersom man skal pålegge LIS sentral tjeneste ved Universitetssykehus, mener vi det skal være et poengtert og tilrettelagt opplegg av en bestemt varighet og med et bestemt innhold. SiV var gruppe 1-sykehus for nevrologiutdanning til og med 2013. Pasientsammensetningen har ikke endret seg etter dette, aktiviteten er høyere og utredningsmulighetene bedre, og det er økt og økende forskningsaktivitet, så vi mener dette er godt ivaretatt internt ved SiV.

Nevrologi inneholder totalt 67 læringsmål som forutsetter klinisk arbeid innenfor alle nevrologiske sykdomsområder. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker, ved dagenheten og i vaktarbeid, både i akuttmottaket og ved akutt-tilsyn av pasienter ved andre avdelinger. Arbeidsplanene for LIS er bygget opp i en ni-ukers rotasjonssyklus hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagarbeid, og hvor 3 av ukene er sammenhengende dagarbeidsuker som tillater kontinuitet i sengepostarbeid og pasientoppfølging. Det er avsatt fordypningsdager i tjenesteplanen som hele dager, i tråd med gjeldene avtaleverk. Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor nevrologi, og fellesmålene.

Det legges til grunn en gjennomføringstid på totalt minimum 5 år, som inkluderer 6 måneders tjenestetid i nevrokirurgi. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som er styrende. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid.

Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS ligger hos seksjonsoverlege. Avdelingssjefen er ansvarlige i samarbeid med klinikkledelse og stab for å planlegge og gjennomføre rotasjon innad i avdelingen og ut mot eksternt tjenestested (for de fleste sin del nevrokirurgisk avdeling ved OUS), slik at man sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon, men ligger fast hos veileder/spesialist.

Undervisning og supervisjon er allerede en viktig del av den kliniske virksomheten i avdelingen og det er fokus på tilstedeværende veiledning i et trygt læringsmiljø. Det legges opp til et pragmatisk og fleksibelt utdanningsløp som sikrer måloppnåelse og funksjonell kompetanse innen nevrologi, i tråd med læringsmål og læringsaktiviteter. Det vil også legges til rette for deltagelse i kvalitetsforbedrende arbeid, innlegg i nasjonale fora, både skriftlig og muntlig, og i forskningsaktivitet.

Det er satt av tid til undervisning og individuell fordypning i henhold til gjeldende krav. Utdanningsutvalget for nevrologi ved Sykehuset i Vestfold har ellers et sørge-for-ansvar for den totale tilrettelegging av utdanning og undervisning for spesialiteten. LIS deltar på nevrologisk morgenmøte daglig, samt i avdelingens internundervisning (45 + 60 min/uke), hvor undervisningsansvaret fordeles jevnt på alle avdelingens leger. Sammenlagt blir internundervisningen minimum 70 timer per år. Internundervisningen dekker læringsmålene i nevrologi, slik at man roterer gjennom alle nevrologiske hovedområder per 2,5 år. I tillegg avholdes 30 minutter felles undervisning for legene ved SiV en gang pr uke med varierende temaer som ikke er direkte knyttet opp til spesialistutdanningen i de forskjellige fagområdene, og hvor ansvaret for undervisningen er fordelt mellom klinikkene ved SiV.

Undervisningsopplegget er revidert for å tilpasses best mulig ny spesialistutdanning. Deltakelse i undervisningsprogrammet er obligatorisk og inngår i tjenesteplan for LIS. Uttak av fordypningstid inngår selvfølgelig også i tjenesteplanen, og er satt av som hele fordypningsdager. Avdelingen tilstreber at fordypningstiden aldri avkortes. Deltakelse på eksterne kurs tilstrebes også slik at LIS kan delta inntil 10 dager pr kalenderår.

Nevrologisk avdeling arrangerer interne simuleringer og samarbeider med Simuleringssenteret ved SiV om teamtreninger.

LIS innen Nevrologi deltar aktivt i trening av FAST-forløp (akutt hjerneslagsbehandling), i samarbeid med akuttsenteret, radiologisk avdeling, slagsykepleier, AMK og biokjemiker. LIS vil også jevnlig delta på trening i AHLR.

I tillegg er det laget opplegg for opplæring og ferdighetstrening i spinalpunksjon, undersøkelse av halskar med ultralyd doppler, og nevrografi.

Ved nevrologisk avdeling er det ansatt to overleger med gjennomført doktorgrad. Det bedrives aktiv forskning innen TIA og hjerneslag.

En overlege har fått tildelt midler til doktorgradsarbeid innen temaet bevegelsesforstyrrelser, med 50% forskningstid over 6 år. Dette arbeidet startet opp 1/6-21 og er godt i gang. Veileder her er professor 2 og seksjonsleder ved OUS/Ullevål Mathias Toft.

Videre har en overlege fått godkjent søknad om midler til 50% forskning innen MS, med sikte på doktorgrad, i samarbeid med Vestre Viken og OUS. Midlene er nylig tildelt og arbeidet vil staret i løpet av 2022.

Det arbeides med å øke kompetansen innen forskning og tjenesteutvikling, og disse to prosjektene er viktige bidrag.

Vi deltar i et prosjekt med elektronisk tilbakemelding og oppfølging av epilepsipasienter, og har fått tildelt 250.000 kroner i innovasjonsmidler fra HSØ til dette prosjektet.

Det pågår også kontinuerlig utvikling gjennom kvalitetsforbedringsmetodikk og det forventes at LIS tar aktiv del i interne prosjekter innen kvalitetsforbedring.

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen.

Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter.

Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler blant annet:

etisk refleksjon (SME-modellen),
forskningsforståelse,
fire gode vaner (klinisk kommunikasjon),
veiledning og supervisjon,
lovlighet og forsvarlighet,
og opplæring av pasienter og pårørende.

Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av leger som samarbeider med LIS.

Det vil ofte være en overlege som er supervisør, men annen (erfaren) LIS kan også ha supervisør-rollen, og for enkelte prosedyrer kan også personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon.

Det er alltid felles previsitt, og det legges opp til mester-svenn-læring på sengeposten (pr i dag er bemannet med 3 overleger og 2 LIS-leger, fordelt på tre visittgrupper).

Veiledning blir utført både som individuell veiledning og som gruppeveiledning. LIS tildeles en veileder som er spesialist i Nevrologi.

Den formelle individuelle veiledningen legges inn i arbeidsplanen med en veiledningstime hver måned mellom oppnevnt veileder (overlege) og LIS.

Alle veiledere har gjennomført veiledningskurs, og de vil bli kurset videre. Pr i dag har 3 overleger fått i oppgave å veilede LIS, og disse tre har regelmessige fellesmøter for å samkjøre og systematisere veiledningsarbeidet.

En del av veiledningen vil også kunne foregå gjennom supervisjon i klinisk tjeneste med fokus på refleksjon av egen aktivitet og eventuelt tilbakemeldinger fra supervisor/veileder. Minst to ganger årlig skal veileder sammen med LIS oppdatere gjennomføringsplanen og vurdere forventet progresjon opp mot oppnådde læringsmål.

Gruppeveiledning er aktuelt som supplement til individuell veiledning. Enkelte læringsmål har tema som er godt egnet for diskusjon og refleksjon i grupper.

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium.

Avdelingssjef har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.

For en del av læringsaktivitetene må LIS sende melding til aktuell supervisør via Kompetanseportalen for kvittering av utført aktivitet/prosedyre, mens enkelte læringsaktiviteter kvitteres ut med egenmelding/egenregistrering.

Veileder kvitterer fortløpende ut læringsaktiviteter som blir vurdert sammen med LIS.

Læringsmålplanene i Kompetanseportalen styrer hvilke vurderingsformer som er aktuelle for det enkelte læringsmål.

LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales spesifiseres det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiseringsperiode i andre helseforetak. Dersom LIS må påregne å oppnå læringsmål ved forskjellige lokalisasjoner innad i helseforetaket eller ved andre eksterne læringsarenaer, vil dette også fremgå. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalget i nevrologi består av en overlege og en erfaren LIS i faget. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsutvalget organiserer nevrologisk internundervisning og lager langtidsplan for å påse at alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått.

Utdanningsutvalget diskuterer og samkjører undervisningsplan med avdelingssjef etter behov.

Det er lokal tillitsvalgt overlege og LIS ved nevrologisk avdeling, som ivaretar interessene til medarbeidere i avdelingen. I tillegg er det hovedtillitsvalgt for overlegene og for LIS ved SiV.

Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging. Tillitsvalgte vil også delta på avdelingens gjennomgang av HMS-saker.

For spørsmål om utdanning i nevrologi, ta kontakt med seksjonsoverlege Nicolai Johan Brun, nicolai.j.brun@siv.no

Nevrologi

Om utdanningsvirksomheten

Nevrologisk avdeling

Om utdanningsløpet

Internundervisning og kurs

Simulering og ferdighetstrening

Forskning

Felles kompetansemål

Supervisjon

Veiledning og faglig utvikling

Vurdering og dokumentasjon av oppnådde læringsmål

Individuell utdanningsplan

Utdanningsutvalg

Tillitsvalgte

Kontakt