Indremedisin

Sykehuset i Vestfold (SiV) eies av Helse Sør-Øst RHF, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, herunder kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Opptaksområdet for Sykehuset i Vestfold hadde ved utgangen av 2020 et befolkningsgrunnlag på ca 238 000. SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter. Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5400 ansatte, deriblant om lag 660 leger. I 2020 hadde Sykehuset i Vestfold i alt 300 000 pasientkontakter i somatikk, fordelt på 30 000 utskrivninger fra døgnbehandling, 103 300 liggedøgn heldøgn, 29 000 dagbehandlinger og 241 000 polikliniske konsultasjoner.

Sykehuset tilbyr spesialistutdanning i samtlige indremedisinske hovedspesialiteter: Akutt- og mottaksmedisin, hjertesykdommer, lungesykdommer, nyresykdommer, fordøyelsessykdommer, endokrinologi, infeksjonssykdommer, geriatri og blodsykdommer. Det vil også være mulig å oppnå spesialitet i generell indremedisin (del 3), men foretaket vil primært lyse ut spesialiseringsløp i de andre indremedisinske hovedspesialitetene.

Sykehuset i Vestfold, medisinsk klinikk har åtte sengeposter og en avklaringsenhet tilhørende akuttsenteret med til sammen 180 senger som ivaretar det indremedisinske fagområdet. Videre disponeres inntil 5 spesialiserte observasjonssenger i akuttsenteret samt 8 spesialsenger i medisinsk overvåkingsenhet. Legetjenesten i medisinsk klinikk er organisert i tre avdelinger (foruten barn og nevrologi) herunder fagseksjoner som tilsvarer hovedspesialitetene. Det er egne poliklinikker innenfor hvert fagområde (spesialitet), og det er særlige enheter for dagbehandling som dialyseenhet, endoskopier/gastrolab og cytostatikabehandling. For nærmere beskrivelse av sengeposter, dagbehandlingstilbud og poliklinikker viser til utdanningsplanene for de øvrige hovedspesialitetene.

Tallene nedenfor gir en samlet oversikt over alle indremedisinske fagområder. Spesialistutdanningen i indremedisin del 3 består av tjeneste gjennom rotasjon ved klinikkenes sengeposter og poliklinikker for å kunne oppnå læringsmålene.

• Antall pasientbehandlinger 2021: 89 338
• Antall senger spesialiteten disponerte 2021: 180
• Antall døgnpasienter i spesialiteten 2021: 14 453
• Antall dagbehandlinger i spesialiteten 2021: 11 961
• Antall polikliniske konsultasjoner i spesialiteten: 62 924

Det er til sammen ca 50 overleger fordelt på indremedisinske spesialitetene. Sykehuset har spesialister i alle hovedspesialiteter. For nærmere beskrivelse av antall leger, årsverk, konstitueringer og akademisk kompetanse viser til utdanningsplaner for de øvrige hovedspesialitetene.

Medisinsk klinikk har ikke et fast definert antall LIS-stillinger innenfor hver indremedisinske spesialitet. Antall LIS-stillinger ut fra gjeldende arbeidsplan er 30. Antall leger med et ansettelsesforhold ved SiV vil imidlertid være høyere grunnet permisjoner, vikariater og tjeneste ved andre foretak. Medisinsk klinikk tilstreber en fordeling mellom spesialitetene som ivaretar sykehuset behov i pasientbehandlingen og fremtidig rekruttering, og dette vil være grunnlag ved utlysning av faste stillinger og vikariater.

LIS i generell indremedisin blir tildelt tre ulike læringsmålplaner i Kompetanseportalen: Læringsmålplan for indremedisin del 2 med anslått gjennomføringstid på tre år, læringsmålplan for indremedisin del 3 med forventet gjennomføringstid på minst 2 år, samt læringsmålsplan for de felles kompetansemålene (FKM). Læringsmålplanene spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå nødvendig kompetanse, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Oppnådde og godkjente læringsmålplaner for del 2 i indremedisin, del 3 indremedisin og for FKM, er en forutsetning for spesialistgodkjenning.

Indremedisin del 2

I den felles plattform for indremedisinske fag (del 2) skal LIS oppnå breddekompetanse og generell vaktkompetanse i indremedisin. Tjenesten vil i all hovedsak gjennomføres i medisinsk klinikk, som i tillegg til de indremedisinske fagområdene omfatter nevrologi, barne- og ungdomsmedisin, og habilitering. Medisinsk klinikk har ca. 180 ordinære indremedisinske senger, medisinsk overvåkingsenhet, enheter for dagbehandling samt en rekke poliklinikker.

Indremedisin del 2 inneholder totalt 152 læringsmål. For å nå disse målene forutsettes at LIS deltar i klinisk arbeid innenfor alle de indremedisinske fag. LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, i poliklinikker og i vakttjeneste. Arbeidsplanene for LIS er bygget opp med alternerende 14-dagers perioder hvor legene inngår i vaktarbeid eller har dagtjeneste på sengepost/poliklinikk/relevant laboratorium. I perioden med vaktarbeid er LIS organisert i to vaktlinjer, som oftest i akuttsenteret i den første del av utdanningsforløpet, og deretter ved medisinsk overvåkingsenhet. Sykehuset har flere parallelle, indremedisinske vaktlinjer på overlegenivå som dekker bredden i de indremedisinske fagene. Både akuttsenteret og medisinsk overvåkingsenhet har i tillegg egne, tilstedeværende overleger på dagtid. Deltakelse i vakt er en sentral forutsetning for å oppnå læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningene få bred erfaring fra mange pasientgrupper, sykdommer og behandlingsforløp, og vil gjennom vaktarbeid oppnå læringsmål innenfor alle indremedisinske fagområder.

Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 3 år, stipulert til 12 måneder ved avdeling for hjertesykdommer, nyresykdommer og endokrinologi, 18 måneder ved avdeling for lungesykdommer, infeksjonssykdommer, blodsykdommer og geriatri, og 6 måneder ved avdeling for fordøyelsessykdommer. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som vil være styrende for en slik rotasjon. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke settes definerte krav til tjenestetid.

Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS ligger hos avdelingssjef i Indremedisinsk avdeling A. Avdelingssjef har i samarbeid med de fagansvarlige seksjonsoverleger, klinikkledelse og stab, ansvar for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Veilederansvaret endres ikke ved rotasjon.

Indremedisin del 3

Spesialistutdanning i indremedisin del 3 oppnås ved påbygging av kompetanse innenfor alle de indremedisinske fagområdene. Samtlige læringsmål kan oppnås ved SiV. Ettersom sykehuset ikke har egen avdeling eller poliklinikk for generell indremedisin, vil tjeneste i del 3 skje gjennom videre rotasjon til sengeposter og poliklinikker. Dette vil si de samme læringsarenaene som i del 2. Videre vil det være behov samarbeid og tjeneste ved Avdeling for nevrologi og habilitering for å oppnå læringsmål og anbefalte prosedyrer i akutt slagbehandling. LIS som skal oppnå spesialiteten i indremedisin del 3 vil følge samme rotasjonsopplegg som LIS i indremedisin del 2, men med individuelt tilpasset tjeneste med hensyn på læringsmålene i del 3. 

Det er satt av tid til undervisning og individuell fordypning i henhold til gjeldende avtaleverk og retningslinjer. LIS deltar på indremedisinsk internundervisning (2 x 30 min/uke) i tillegg til internundervisning på den fagseksjonen LIS til enhver tid gjennomfører tjeneste ved. Sammenlagt blir internundervisningen minimum 70 timer per år. Internundervisningen tar for seg læringsmål i del 2 indremedisin, men internundervisningen ved fagseksjonene fokuserer på læringsmål i del 3. Deltakelse i undervisningsprogrammet er obligatorisk og inngår i arbeidsplan for LIS. Deltakelse på eksterne kurs tilstrebes slik at LIS kan gjennomføre alle anbefalte/obligatoriske kurs på normert tid for læremålsplanen (3 år for LIS2 og 2 år for LIS3).

Leger i spesialistutdanning deltar jevnlig på trening i AHLR ved simuleringssenteret.

Det er utfordrende å få inkludert LIS i forskningsprosjekter i deres tilmålte arbeidstid, men sykehuset har både mål og ønske om å få til dette. Det kan vises til eksempler på vellykket integrering i slike prosjekter ved for eksempel flere arbeider fra nyreseksjonen med Sadollah Abedini i spissen, eller fra hjerteseksjonen ved Jan Erik Otterstad. Det oppleves som en styrke at det er pågående akademisk aktivitet selv om den i hovedsak utføres av overleger. Det styrker kvaliteten på internundervisning og utarbeidelsen av interne prosedyrer. I tillegg er det med å heve nivået i pågående faglige diskusjoner. For mer detaljert beskrivelse av forsknings- aktivitet på det indremedisinske området vises til utdanningsplaner for de ulike spesialitetene.  

Det pågår for øvrig kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring og det forventes at LIS3 tar aktiv del i interne prosjekter også på dette feltet.

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 5 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Supervisjon gis gjennom tett daglig og tilstedeværende oppfølging av leger som samarbeider med LIS. Det vil ofte være en overlege som er supervisør, men annen (erfaren) LIS kan også ha supervisørrollen, og for enkelte prosedyrer kan også personer med annen yrkesgruppe forestå supervisjon.

Veiledning vil bli utført både som individuell veiledning og som gruppeveiledning. For LIS i generell indremedisin vil veilederansvar fordeles til spesialist i det indremedisinske fagområdet som vurderes som mest hensiktsmessig. De aller fleste LIS som er aktuelle for spesialitet i indremedisin del 3 også vil gjennomføre spesialistutdanning i en (annen) indremedisinsk hovedspesialitet. Den formelle individuelle veiledningen legges inn i arbeidsplanen med en veiledningstime annen hver måned mellom oppnevnt veileder (overlege) og LIS. En del av veiledningen vil også kunne foregå gjennom supervisjon i klinisk tjeneste med fokus på refleksjon av egen aktivitet og eventuelt tilbakemeldinger fra supervisor/veileder. Minst to ganger årlig må veileder sammen med LIS oppdatere gjennomføringsplanen og vurdere forventet progresjon opp mot oppnådde læringsmål.

Gruppeveiledning er aktuelt som supplement til individuell veiledning. Enkelte læringsmål har tema som er godt egnet for diskusjon og refleksjon i grupper.

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium. Avdelingssjef har overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.

For en del av læringsaktivitetene må LIS sende melding til aktuell supervisør via Kompetanseportalen for kvittering av utført aktivitet/prosedyre, mens enkelte læringsaktiviteter kvitteres ut med egenmelding/egenregistrering. Veileder kvitterer fortløpende ut læringsaktiviteter som blir vurdert sammen med LIS. Læringsmålplanene i Kompetanseportalen styrer hvilke vurderingsformer som er aktuelle for det enkelte læringsmål.

LIS tildeles ved ansettelse aktuelle læringsmålplaner i Kompetanseportalen. Innen to uker etter ansettelse utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

SiV har utdanningsutvalg for hver av de indremedisinske hovedspesialitetene, samt et utdanningsråd for felles indremedisin.

Det er ved SiV et godt etablert system med tillitsvalgte på foretaks-, klinikk- og avdelingsnivå som ivaretar interessene til alle medarbeidere i avdelingen. Tillitsvalgte er involvert i saker som for eksempel endring/godkjenning av tjenesteplaner, endring av organisering og arbeidsmiljøoppfølging.

For spørsmål om utdanning i indremedisin del 3, ta kontakt med avdelingssjef Vidar Ruddox, vidar.ruddox@siv.no​ 
​

​