Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.

Virtuelt hjemmesykehus

Samspill mellom foreldre og barn

Foreldre til premature og syke nyfødte barn har vært gjennom en fødsel og en barseltid som er ukjent for de fleste. Barseltiden har ikke forløpt som man hadde tenkt seg, og kontakten med barnet er ofte annerledes enn hvis barnet hadde vært født til termin. Premature og/eller syke nyfødte barn har ofte svakere utrykk den første tiden. Det kan være vanskelig å tolke og forstå hva barnet trenger av pleie og kontakt for både foreldre og sykepleiere.

Dere har vært igjennom en periode med mye veiledning i både stell og samspill under innleggelsen på nyfødtintensiven. Når dere reiser hjem, mener vi, at dere som foreldre er eksperter på deres barns behov. Dere kjenner deres barn best. Vi vil likevel komme med enkle råd og veiledning i overgangen fra nyfødtintensiv til hjemmet.

Illustrasjon av mor og sykepleier som prater og baby på stellebord

Se på barnet ditt, og se hva barnet kan

Barnet ditt er en selvstendig person som sier fra om sine ønsker og behov, som behov for kontakt eller ro, behov for å skifte bleie eller at barnet trenger mat. Dere som foreldre er eksperter til å gi oppfølging. Det er vanlig å bli usikker på hva barnet signaliserer. Det tar tid til å bli kjent med barnet og å lære seg å tolke signalene. Barnet har behov for stimulering for å utvikle seg, i form av samtale, øyekontakt og hud til hud-kontakt. Samtidig har barnet også behov for ro og søvn, dette også for å utvikle seg og vokse seg større. Begge deler er viktig, både ro og kontakt.

Når et barn gråter er ikke barnet nødvendigvis sultent, det kan ha behov for kontakt eller ro. Det premature barnet kan i tillegg være ekstra følsomt for hva som skjer rundt seg (i omgivelsene) og trenger derfor ekstra beskyttelse til støy. Når et barn sover er det lurt å ikke forstyrre.
 

Bilde av baby og mor

Smådialogene – veiledning:

  • Små barn sover lett og i kun korte sekvenser av dyp søvn. De vekkes derfor ved at du retter på dynen/teppe, skifter en tissebleie osv. Det er viktig for barnets utvikling at de får de sove uten forstyrrelser de «få timene» de sover mellom stell.
  • Når barnet ditt er våkent, er barnet klar for den lille samtalen. Bruk stemmen din, den kjenner barnet fra magen. Legg barnet slik at dere kan få øyekontakt.  I starten klarer barnet ikke å feste blikket over tid, men de titter på deg en veldig kort stund. Denne korte sekvensen av blikk-kontakt er normalt. Det er fint å ha samtaler med barnet på stellebordet eller på en pute på fanget med barnet foran deg. Det gir en god mulighet for øyekontakt og den lille samtalen. Barnet ser i starten fra cirka brystet til mor og til mors øyne.
  • Når barnet lukker øynene eller beskytter seg med hånden, sier barnet klart fra at samtalen med de voksne er over og at barnet er klar for ro og søvn. Det kan da for eksempel legges på brystet til mor eller far.
  • Barnet er glad i sang og lyse stemmer. Det er fint hvis dere finner en sang dere liker og synger den hver dag til noen faste tider, som under soveperioder.
  • Barnet kan gi dere kontakt tilbake i form av grimaser og smil (ble tidligere kaldt mageknip, nå sier et barneansikt oss mye om behag og ubehag). Et barneansikt er som oftest glatt ved behag, og rynker seg ved ubehag (for eksempel ved at barnet har avføring i bleien).
  • Det premature barnet har kortere våkenhetsperioder, dette er helt normalt. Våkenhetsperiodene blir lengre ettersom barnet nærmer seg termin.
  • Det kan være fint for premature barn å ikke eksponeres for mange stimuli samtidig.
  • Det premature barnet fortsetter ikke å være små og mer sårbare. Når termintiden kommer skal de behandles som barn født til tiden.
  • Barnets synsutvikling har behov for lys. Premature barn som nærmer seg 34 uker bør få endret sitt lyspåvirkning fra det dunkle til det normale, med veksling av lys og mørke.
  • Ved å slå av TV og mobil hjelper du ditt barn til å dempe stress. Du øker også fokus på samspill og ro. Det er i dag stort fokus på hva det gjør med barnets kontakt med foreldrene, der hvor barnet er i stadig konkurranse med mobilen. 
  • Barn er forskjellige og skal behandles individuelt. Deres barn kan ha andre behov for samspill, fordi barnet var født for tidlig eller har sykdom. Det er derfor viktig at samspill tilpasses (etter) ditt barns behov.
  • Ved behov kan samspillsveiledningen fortsette via videosamtale som vi vil ha to ganger i uken.

Dere bør kontakte nyfødtintensiv (telefonnummer 33 34 23 05) hvis barnets kontakt endrer seg.

Illustrasjon av kengurumetoden

Hud mot hud-kontakt

Hud mot hud kontakt er noe av det beste foreldre kan tilby barnet sitt. Barnet kjenner mors og fars lukt, varme, samt at hud mot hud-kontakten bidrar til å regulere barnets temperatur. Barnet legges uten klær, kun iført bleie, inntil mors eller fars nakne hud. Det kan være fint å benytte kenguruutstyr som sjal eller tubetopp, slik at ikke barnet sklir ned fra brystet. Det er også en god sikkerhet hvis begge (mor/far og barn) skulle falle i søvn under hud mot hud-kontakten.

Hud mot hud-råd:

  • Hud mot hud gir en god følelse av nærkontakt og tilknytning.
  • Nyttig med sjal eller tubetopp for både far og mor.
  • Utstyr og informasjon fås kjøpt på nett (Kenguru.no eller Kenguru.dk) eller i babybutikker.
  • Regulerer barnets temperatur, pust og søvn. Kan være godt for barnet med hudkontakt hvis barnet har magesmerter.
  • Når mor og barn har tett kontakt vil det bidra til økt melkeproduksjon.
  • Hud mot hud-kontakt kan benyttes samtidig som man beveger seg rundt i huset eller ute, slik at man kan gjøre andre gjøremål.

Informasjon om babyens signaler og behov på Bufdir.no

Sist oppdatert 26.10.2020