Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Virtuelt hjemmesykehus
Ernæring
Ernæring kan gis på mange forskjellige måter: die, die og sonde, die og flaske, kun sonde og kun flaske. Ved benyttelse av virtuelt hjemmesykehus vil dere ha ansvaret for barnets ernæring og vektoppgang. Dere skal veie barnet hver dag til samme tidspunkt, for eksempel ved morgenstellet. Før hjemreise avtaler vi hva som passer best for dere. Vekten sender dere oss i en app, slik at vi kan bestemme hvor mye barnet skal ha av ernæring neste døgn (fortsette med samme eller øke). Eventuell økning i amming, tillegg eller flaske, bestemmes på legevisitt samme dag og dere får tilbakemelding i en kommentarboks via appen.
To ganger i uken (mandag og torsdag) vil vi ha en videosamtale med dere. Vi vil da kunne veilede om de spørsmål dere eventuelt har. Vi vil også kunne se på barnets sugeteknikk, barnets farge og andre forandringer hos barnet. Dere er også velkommen til å ta kontakt med oss på telefon hvis det dukker opp spørsmål underveis.
Ernæring – die
Alle barn er født med en sugerefleks som gjør at når barnet ligger inntil mors bryst, vil det åpne munnen og søke etter brystet. Barnet kan søke begge veier (mot brystet og fra brystet), noe som kun betyr at barnet ikke vet hvor brystet er. Det betyr ikke at barnet ikke vil die. Du kan se barnets sugerefleks hvis du berører barnets kinn med fingeren, da søker barnet etter brystet. Dessuten sitter det små kjertler på dine brystvorter som skiller ut en duft som gjør at barnet trekkes mot brystet.
Die: For at barnet skal kunne suge effektivt bør barnet åpne munnen vidt og gape rundt det meste av det brune partiet på brystvorten. Når barnet har tatt tak på brystet på denne måten skapes det et vakuum, og barnet får melk ut av brystet. Når barnet har skapt vakuum puster det ikke gjennom munnen, men nesen. Det er derfor viktig at du passer på at nesen er fri fra brystet for at barnet kan puste fritt. Føler barnet at det ikke får pustet tilstrekkelig, slipper barnet brystet. Du kan kjenne barnets sugeevne ved å kjenne styrken på sugetakene og ved å se at sugebevegelsen strekker seg fra munnen og bak mot øret. Dette tilsier at barnet tar gode tak og har god sugeteknikk. Obs: hvis barnet suger ytterst på brystvorten vil det medføre mindre effektive suge-tak, mindre opptak av melk, samt fare for at du kan få såre brystvorter.
Barnet er vendt mot mor, mage mot mage og tett inntil, med hodet en anelse tilbake
Barnets munn rører ved mors bryst, nesen bør være fri
Barnets munn er vidåpen, klar til å ta fatt langt inne på mors brune parti av brystet
Barnet føler seg fram eller slikker før det starter med sugebevegelse
Kjevebevegelsene går helt opp mot øret
Å die skal føles godt, ikke vondt. Det kan føles ubehagelig i starten av utdrivningen av melken, men det skal gå over. Hvis det er smerter under sugingen skal barnet løftes forsiktig fra brystet og legges til på nytt inntil det føles riktig. Barnet kan fjernes fra brystet ved å putte en lillefinger inn i barnets munnvik, da oppheves vakuumet
Hvis kinnene suges inn og det lages smilehull og/eller hvis brystvorten ser veldig «spiss» ut, har barnet ikke tatt gode tak i brystet. Dette kan føre til såre brystvorter
Ammestilling og god reiring er viktig for det for tidlig fødte barnet da det ofte har et stort hode i forhold til kroppen og kan ha svakere utviklet muskulatur. Det kan ha mindre krefter til å danne vakuum på brystet, men de har en godt utviklet sugerefleks.
Støtt barnets hode og nakke ved å legge barnet på siden på en ammepute
Legg barnet godt på siden slik at barnets navle og nesetipp ligger mot mors kropp
Viktig at halsen ikke dreies da det kan tappe barnet for krefter
La barnet bestemme tempo selv. Noen ganger trengs pauser før det er klart for å suge igjen (kunstpauser). Barnet kan stimuleres til å starte ammingen igjen ved å stryke på innsiden av håndflatene
Det premature barnet kan ligge en stund inntil brystet og kun bruke tungen på brystet før det starter å die
Når barnet selv slutter å suge eller sovner ved brystet, (avgrenset tid) starter supplerende sondeernæring
Når barnet ikke kan få tilstrekkelig med melk gjennom å die eller ta flaske, gir dere resten av melken på sonden. Sonden legges ned på sykehuset, og sondeplasseringen noteres ned (antall cm). Faller sonden ut av en eller annen grunn hjemme, kommer dere inn på nyfødtintensiv for å få en ny. Tidspunktet for å få ny sonde vurderes etter behovet. Det er ikke nødvendig å komme inn på natten for ny sonde hvis barnet spiser over halve måltidet selv. Ta kontakt med nyfødtintensiv for veiledning.
Før måltidet starter må du sjekke at sonden er plassert riktig. Sonden må ligge godt plastret inntil nesen. Tallet på sonden ved nesen skal stemme med lengden som ble målt før hjemreise. Før måltidet starter skal det alltid aspireres (trekke tilbake) fra sonden, det gjøres forsiktig og sakte. Hvis det kommer melk i sprøyten kan måltidet starte. Hvis det ikke kommer melk, men kun motstand (vakuum), ligger sonden også korrekt og måltidet kan starte. Obs kommer det luft, skal luften aspireres til det kommer melk eller vakuum før måltidet kan starte. Kommer det ikke melk eller det ikke blir vakuum skal dere kontakte nyfødtintensiv. Er fargen på aspirat annerledes enn melkehvit/gult, skal dere kontakte nyfødtintensiv. Det er normalt at aspirat kan ha et klumpete utseende.
Når man har sikret at sonden er riktig plassert kan sondemåltidet starte. Det må ofte stemples (trykke forsiktig på sprøyten) i gang og vil deretter renne ned i magen i en hastighet du kan regulere. Måltidet bør ta mellom 15 – 20 minutter. Heves sprøyten med melk går melken raskere ned i magen, senkes sprøyte går melken saktere. Du bestemmer derfor hvor raskt melken skal passere ned. Måltidet avsluttes når det ikke er mer melk i sonden, dere kan stemple den siste 1-2 ml av melken. Hvis barnet drar sonden opp i løpet av måltidet, lages det en knekk på sonden slik at melken stopper å renne. Da kan sonden trekkes raskt opp i en bevegelse. Dere kontakter da nyfødtintensiv for time til innleggelse av ny sonde.
Ernæring med flaske
Å gi barnet melk på flaske er for noen det opplagte og riktige valget. For andre er det en nødvendighet da melkeproduksjonen enten har endret seg eller stoppet opp, slik at det ikke er tilstrekkelig melk til barnet. Det er også tilfeller hvor barnet ikke klarer å etablere god sugeteknikk. Husk at hvis barnet ikke fullammes, men får en liten del av ernæringen i form av morsmelk og deretter tillegg, så får barnet i seg de «gode» antistoffene fra mor selv med små mengder morsmelk. Det er viktig å ikke få dårlig samvittighet ved å gi flaske.
Foreldrene bør gi barnet sitt flaske til alle måltider i starten. Dette for å kunne observere sugeteknikk/sugeevne
Barn som mates med flaske bør ha den samme tette kontakten med mor eller far, mage mot mage, eller ligge på siden med ansiktet vendt mot forelderen
Noen barn ligger godt på ammepute, som gir god støtte under måltidet
Det er viktig at du har barnet i armene mens du gir melk, samt at det kan være godt for dere begge med hud mot hud
La aldri barnet ligge alene med flaske
Premature barn eller barn uten trening i bruk av flaske, kan ikke alltid koordinere suging og det å svelge samtidig. De spiser oftest best i sideleie slik at de ikke så lett setter melken i halsen. De kan ha bruk for små pauser under måltidet. Som utgangspunkt styrer barnet disse pausene selv.
Varmen på melken kontrolleres ved at du tar en dråpe på innsiden av ditt håndledd. Det skal føles som din egen temperatur.
Smokken skal være fylt med melk. Legg smokken på flasken nær barnets lepper og barnet vil selv starte å suge.
Du kan hjelpe barnet med å omslutte smokken ved å presse forsiktig på underkjeven opp mot sutten.
Tar barnet en pause, tipp flasken nedad så det ikke fortsetter å renne melk inn i munnen.
Ta flasken kun ut av munnen når barnet skal ha rapepause. Dette minsker faren for at barnet trekker inn luft og for at barnet svelger feil.
Ved vanskeligheter med å få barnet til å spise av flaske og ved endringer fra sonde til flaske, så er det fint om dere kontakter nyfødtintensiv.
Vitaminer og jern
For tidlig fødte barn under 2500 gram skal ha tilskudd på vitaminer og jern. Dette skal gis etter ordinasjon fra barnelege, en skriftlig ordinasjon dere får med dere ved hjemreise.
Så lenge barnet har sonde kan tilskuddet (vitaminer og jern) gis i sonden.
Vi anbefaler at tilskuddet gis sammen med måltidet/melken. Obs: hvis du ikke gir tilskuddet sammen med måltidet/melken skal sonden sjekkes på samme måte som når man gir melk (se ernæring).
Når barnet ikke benytter sonde lenger, kan tilskuddet gis på en skje eller flaske, begge blandet med litt melk. La skjen ligge på barnets underleppe og la barnet suge på skjeen slik at tilskuddet trekkes forsiktig inn i munnen.
Benytter du sprøyte til tilskuddet, gir du tilskuddet med eventuelt litt melk på siden i munnen til barnet. Sett innholdet litt av gangen, slik at barnet venner seg til smaken og ikke setter det i halsen.
Hvis barnet gulper etter tilskuddet, gir du ikke ny dose, men venter til neste tid for tilskuddet. Obs: gulp fra jern kan gi flekker på tøy som ikke går av i vask. Gulp etter å ha fått jern kan være grå/sort.
Tilskudd av Lactulose eller maltekstrakt i melken gis etter ordinasjon av barnelege før hjemreise. Gis på samme måte som tilsetninger, se ovenfor.
Eliminasjon, vannlatning og avføring
Barnets vannlatning er en viktig indikator på at barnet trives og får i seg melk. Barnet bør generelt ha 6 våte bleier i døgnet. Noen kan oppleve at bleiene blir mindre våte i overgangen fra sondeernæring til kun å die. Dette skyldes at barnet får mindre melk i sonden og ikke tar hele sin mengde fra brystet. Dette er helt normalt i en overgangsfase. Det er ikke lett å vurdere om det er urin i bleien når barnet har hatt avføring. Er det tørre bleier over 2-3 stell, skal dere kontakte nyfødtintensiv.
Generelt har mange premature barn en «pressende» aktivitet som nødvendigvis ikke skyldes avføring. Denne aktiviteten/uroen kan var i flere måneder og betegnes som normalt.
Avføringens farge er gul og konsistensen noe kornete
Avføringens farge kan gå mot mer grønn farge ved mageknip, eller hvis det er lang tid siden barnet har hatt avføring
Det er normalt for morsmelksernærte barn å ha avføring ved hvert stell, men også så sjeldent som en gang i uken
Hvis barnet er preget av endringer i avføringsmønsteret, skal dere kontakte nyfødtintensiv for veiledning
Barn som får tilskudd eller kun morsmelkerstatning, bør ha avføring daglig.
Noen barn har ikke avføring daglig, men har normal bløt konsistens. Virker ikke barnet plaget er dette også normalt.
Er avføringen hard og knollete, og barnet plundrer med å kvittere avføringen, kan dere kontakte avdelingen for råd og eventuelt for å starte med malt eller Laktulose. Malt/laktulose er en sukkerblanding som gjør avføringen myk, men som ikke er vanedannende.
