Kan hepatitt B behandles på landsbygda i Afrika?

Siden 2015 har Johannessen, som er overlege ved infeksjonsseksjonen ved Sykehuset i Vestfold, ledet en studie som ser på hvordan man best kan behandle hepatitt B i Afrika. Globalt lever rundt 300 millioner mennesker med kronisk hepatitt B, og anslagsvis 20 prosent av disse vil utvikle alvorlige komplikasjoner som skrumplever og leverkreft. I Afrika sør for Sahara regner man med at rundt 80 millioner mennesker har sykdommen, men kun en promille av disse får behandling.

Antivirale legemidler hindrer sykdom og død, men nesten ingen har tilgang til disse i Afrika, selv om medisinene ikke er kostbare. En av hovedutfordringene er å identifisere hvem som trenger behandling.

– Utredning av pasienter med hepatitt B krever dyre og avanserte analyser, som måling av leverfibrose og kvantitering av virusmengde. Disse analysene er ikke tilgjengelige i fattige land, forteller prosjektleder Asgeir Johannessen.

Konsekvensen er at nesten ingen får behandling mot hepatitt B.

– Målet med vår studie er å finne enklere og billigere måter å vurdere og behandle pasienter med hepatitt B i Afrika, sier Johannessen.

Studie i tre faser

Studien startet med et pilotprosjekt i hovedstaden Addis Abeba i Etiopia. Målet var å demonstrere at det faktisk er mulig å behandle hepatitt B på et offentlig sykehus i Afrika. I løpet av 2015 rekrutterte forskerteamet 1303 pasienter med kronisk hepatitt B, og av disse har rundt 300 startet med antiviral behandling. Oppfølgingen viser at leverfibrose går tilbake under behandling og at afrikanske pasienter følger opp behandlingen like godt som i Europa. 

I fase to, som startet i 2021/22, utvidet prosjektgruppen arbeidet til distriktene, og viste hvordan mindre sykehus kunne diagnostisere og utrede pasientene med begrensede ressurser. Dette var et krevende nybrottsarbeid, der forskerteamet brukte data og erfaringer fra pilotstudien for å utvikle nye behandlingsretningslinjer tilpasset lokale forhold. Totalt ble 6000 pasienter rekruttert i denne fasen av arbeidet. Planen fremover er å evaluere om den nye og forenklede behandlingsmodellen er treffsikker og anvendelig i denne settingen.

I fase tre, med planlagt oppstart i 2024, ønsker forskergruppen å designe et løp til primærhelsetjenesten, slik at diagnostisering og behandling kan spres over hele landet.

– Det har vært en lang prosess, og vi har bygget sten på sten. Men det vanskeligste gjenstår, å få fase tre til å fungere. Vi skal ta diagnostisering og behandling av hepatitt B, som i Norge er en spesialistoppgave, ut til landsbygda i Afrika, sier Johannessen.

En hovedutfordring er å påvise leverfibrose (arrdannelse på leveren) uten avansert laboratorieutstyr. Forskergruppen har funnet at bruk av den såkalte APRI-testen (AST-to-platelet ratio index) gir pålitelige resultater.

– APRI-testen er basert på to blodprøver (ASAT og blodplater) som er allment tilgjengelig og som koster under 10 kroner, sier prosjektlederen.

Endrer WHOs anbefalinger

En viktig del av studien har vært å evaluere hepatitt B-retningslinjene fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Disse ble lansert i 2015 for å forenkle hepatitt B-behandling i lav- og mellominntektsland. Johannessen og hans kolleger fant at WHO-retningslinjene fungerte dårlig. Når de sorterte bort de sykeste pasientene, fanget WHO-kriteriene bare opp 26 prosent av de pasientene som trengte behandling.

– Selv om WHOs retningslinjer også anbefaler APRI-test, fant vi at terskelen WHO anbefaler for å starte behandling er for høy. Det hindrer dermed at folk får livreddende behandling. Vi har samarbeidet med forskere i flere afrikanske land og funnet mer treffsikre APRI-terskler for å anbefale behandling hos afrikanske pasienter, fortsetter Johannessen.

Dette har ført til at WHO nå reviderer sine anbefalinger. I WHO-arbeidsgruppen sitter Hailemichael Desalegn, som også er postdoktor i Johannessens gruppe. Johannessen selv har bidratt som ekstern rådgiver.

– Mange fattige land bruker WHO-anbefalingene som mal i behandlingen av hepatitt B. Så jeg er glad for at WHO har vært lydhøre i prosessen, sier overlegen.

– Enormt potensiale

Selve behandlingen av hepatitt B er ganske enkel, en pille om dagen holder viruset effektivt i sjakk.

– Potensialet er enormt med tanke på hvor mange mennesker som er rammet, men hepatitt B er en neglisjert sykdom som ikke får mye oppmerksomhet. Vi har jobbet mye med helsemyndighetene i Etiopia, men likevel når vi bare en brøkdel av de som har behov for behandling, sier han.

Hvis millioner av mennesker skal få behandling mot hepatitt B, må det satses internasjonalt.

– HIV, malaria og tuberkulose har store fond som sponser behandling, men det finnes ingen globale fond for hepatitt B. Det trengs mer oppmerksomhet omkring sykdommen for å mobilisere ressurser og penger internasjonalt. Sånn sett jobber jeg med flere hatter, både som lege, forsker og aktivist, sier Johannessen.

Noen afrikanske land går imidlertid foran med et eksempel. Rwanda har satset på å bekjempe sykdommen, og Etiopia har, tross en politisk urolig situasjon, vært samarbeidsvillige.

– Det viser at det går an hvis det satses tungt fra toppen, mener forskeren.