Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
Antibiotikaresistens – forskningsgruppe
Hva forsker vi på?
Våre hovedsatsningsområder er antibiotikaresistens hos bakteriene Haemophilus influenzae og Bacteroides fragilis, herunder klinisk betydning, årsaker, mekanismer, forekomst, spredning, forebygging og reversering av resistens. Et sentralt område er utvikling og forbedring av laboratoriemetoder for påvisning av resistens, for å sikre virksom antibiotikabehandling ved bakterielle infeksjoner. Vi deltar også i kliniske prosjekter med fokus på rasjonell antibiotikabruk, behandling av urinveisinfeksjoner, og håndtering av multiresistente bakterier av særlig smittevernmessig betydning.
WHO har erklært at antibiotikaresistens truer selve kjernen av moderne medisin. I Norge er ett av målene i
Regjeringens strategi mot antibiotikaresistens å frembringe «økt kunnskap om hva som driver utvikling og spredning av antibiotikaresistens». I tråd med dette er det overordnede formålet med forskningsgruppen å bidra til å bevare virksomme antibiotika for fremtidige generasjoner gjennom forskning på ulike aspekter av antibiotikaresistens. Dette representerer en stor nytteverdi for befolkningen i form av redusert sykelighet og dødelighet ved bakterielle infeksjoner. I tillegg er virksomme antibiotika en nødvendig forutsetning for blant annet avansert kreftbehandling, operasjoner og transplantasjoner.
Bakterien Haemophilus influenzae er en vanlig årsak til infeksjoner i ører, øyne, bihuler og luftveier, og den viktigste årsaken til symptomforverring hos KOLS-pasienter. Den kan også gi alvorlig lungebetennelse, blodforgiftning og hjernehinnebetennelse. Alvorlig sykdom med H. influenzae type b (Hib) hos barn ble sjelden etter innføring av Hib-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i 1992, men fremdeles får rundt 100 mennesker blodbaneinfeksjon med H. influenzae hvert år i Norge.
Bakterien en svært viktig årsak til antibiotikabehandling i alle aldersgrupper, både i og utenfor sykehus. Tradisjonelt ble infeksjoner med H. influenzae behandlet med penicilliner, men siden 1970-tallet har mange stammer blitt resistente mot denne gruppen antibiotika. Siden 2000 har det blitt vanligere med resistens mot intravenøse antibiotika som brukes ved alvorlige infeksjoner. Dette kan være farlig ved for eksempel hjernehinnebetennelse, hvor rask behandling med et virksomt antibiotikum er avgjørende for utfallet.
Bakterien ble først beskrevet av Richard Pfeiffer under en influensapandemi i 1892. Slektsnavnet Haemophilus (”blod-elsker”) gjenspeiler at bakterien trenger stoffer som finnes i blod for å vokse. Artsnavnet influenzae fikk den fordi Pfeiffer feilaktig trodde at den var årsaken til influensa.
Bacteroides fragilis er en anaerob bakterie, det vil si at den vokser i fravær av oksygen. Bakterien inngår i menneskets normale tarmflora, og kan gi infeksjoner som for eksempel sårinfeksjoner etter kirurgi, abscesser i indre organer og blodforgiftning. Vi ser på forekomst og spredning av gener som bidrar til resistens mot antibiotika som brukes til behandling av alvorlige infeksjoner i sykehus, hvordan varierende uttrykk av genene påvirker resistens, og hvordan man med nye metoder enklest kan påvise disse resistensmekanismene i mikrobiologiske laboratorier.
Presentasjon av gruppen
Gruppen springer ut fra mikrobiologisk avdeling og ledes av overlege PhD Dagfinn Skaare. Forskningsgruppen har en tverrfaglig sammensetning hvor medlemmene har komplementær og høyspesialisert kompetanse innen en rekke disipliner, fra klassisk dyrkningsbasert bakteriologi til moderne genteknologiske metoder og avanserte bioinformatiske analyser. Tilgang til sekvenseringsinstrumenter og annen essensiell forskningsinfrastruktur, lang erfaring og et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk gjør oss i stand til å utføre resistensforskning på et høyt internasjonalt nivå ved Sykehuset i Vestfold.
The overriding goal of the AMR Research Group at Department of Microbiology, Vestfold Hospital Trust is ‘to preserve effective antibiotics for future generations’. Our main research fields are antimicrobial resistance in Haemophilus influenzae and Bacteroides fragilis, with particular focus on molecular mechanisms, regulation, development, dissemination, prevention, reversal, and detection of resistance. We are also engaged in projects addressing rational antibiotic usage, treatment of urinary tract infections, and nosocomial spread of multidrug-resistant bacteria such as ESBL and VRE.
For more information, please contact group leader MD PhD Dagfinn Skaare (dagfinn.skaare@siv.no).
Improving antibiotic stewardship in hospitals using electronic records, individual feedback to prescribers, and assessing environmental risk of antibiotics in wastewater
Prosjektleder: Dagfinn Skaare, Sykehuset i Vestfold
Delprosjekter:
Penicillin-binding protein 2-mediated beta-lactam resistance in Haemophilus influenzae
Novel transferable non-beta-lactam resistance in Haemophilus influenzae (Prosjektleder: Helene Johannessen, PhD)
The role of integrative conjugative elements in the spread of antibiotic resistance in Haemophilus influenzae (Prosjektleder: Helene Johannessen, PhD)
Anti-bacterial and anti-biofilm effects of the alginate oligomer OligoG on Haemophilus influenzae. Kommentar: Master- og forskerlinjeprosjekt for Kaja Marienborg
Diagnostic methods for phenotypic detection of carbapenem resistance in Bacteroides
Epidemiology of carbapenem-resistant invasive Bacteroides fragilis infections
Experimental study to identify the mechanisms involved in the emergence of clinically significant MBL expression in Bacteroides fragilis strains possessing a silent cfiA gene
Investigating the human jejunal microbiota. Villmones HC, Svanevik M, Ulvestad E, Stenstad T, Anthonisen IL, Nygaard RM, Dyrhovden R, Kommedal Ø. Sci Rep. 2022 Jan 31;12(1):1682. doi: 10.1038/s41598-022-05723-9.
Pasteurellaceae. Skaare D. In: Medisinsk mikrobiologi. edn. Edited by Rollag H, Müller F, Tønjum T. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2019
Serological diagnostics of Lyme borreliosis: comparison of assays in twelve clinical laboratories in Northern Europe. Lager M, Dessau RB, Wilhelmsson P, Nyman D, Jensen GF, Matussek A, Lindgren PE, Henningsson AJ; ScandTick Biobank Study Group, Baqir H, Serrander L, Johansson M, Tjernberg I, Skarstein I, Ulvestad E, Grude N, Pedersen AB, Bredberg A, Veflingstad R, Wass L, Aleke J, Nordberg M, Nyberg C, Perander L, Bojesson C, Sjöberg E, Lorentzen ÅR, Eikeland R, Noraas S, Henriksson GA, Petrányi G. Eur J Clin Microbiol Infect Dis. 2019 Oct;38(10):1933-1945.
Vi har forskningssamarbeid med blant andre Folkehelseinstituttet, Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens (K-res), Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), Norges Arktiske Universitet UIT, Universitetet i Oslo, OsloMet, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Agder og Sykehuset i Telemark.
Utenlandske samarbeidspartnere inkluderer blant andre Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (NordicAST), European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (EUCAST), Karolinska Institutet og Karolinska Universitetssjukhuset, Odense Universitetshospital, McGill University Health Centre (Canada), Yekatit 12 Hospital Medical College, Tikur Anbessa Specialized Hospital /Addis Ababa University (Etiopia), Folkhälsomyndigheten i Sverige (Public Health Agency of Sweden) og Statens Serum Institut i Danmark (Statens Serum Institut).
Helse Sør-Øst RHF
Sykehuset i Vestfold HF
Sykehuset i Vestfold HF og Sykehuset Telemark HF (samarbeidsmidler)
Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM)
OsloMet – Storbyuniversitetet
Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA, forskningsnettverk i HSØ)
Norsk forening for medisinsk mikrobiologi (NFMM)
Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (NordicAST)
Scandinavian Society for Antimicrobial Agents and Chemotherapy (SSAC)
Norsk forskningsråd (via the EU Joint Programming Initiative on Antimicrobial Resistance – JPIAMR)
