Vi tilrår at du alltid nyttar siste versjon av nettlesaren din.
logo Sykehuset i Vestfold

eBehandling

Panikklidelse – veiledet internettbehandling

Et panikkanfall er en intens følelse av frykt for at det vil skje noe forferdelig, og innebærer et sterkt kroppslig ubehag med symptomer som hjertebank, svimmelhet, skjelving, trykk i brystet, svette, uvirkelighetsfølelse, kvalme eller urolig mage.

Et panikkanfall kan virke skremmende, men varer sjelden mer enn noen minutter og er helt ufarlig. Det finnes god behandling.

Informasjon fra helsenorge.no

Panikkanfall

Panikkanfall kan forekomme i alle former for angstlidelser. Panikklidelse oppstår først når angstanfall hindrer daglig funksjon. Dette innebærer som regel at du opplever kraftige angstanfall med jevne mellomrom, og at du er redd for å få disse anfallene. En kan være redd anfallene er skadelig i seg selv, og en kan ha sterke katastrofetanker om å miste kontrollen eller forstanden, besvime, bli kvelt eller at en får hjerteinfarkt eller hjerneslag. Frykten for å få nye anfall fører ofte at vi unngår enkelte situasjoner. Panikklidelse har god prognose og behandles som regel med kognitiv atferdsterapi eller andre psykoterapeutiske tilnærminger.

 

eBehanding

eBehandling behandler panikklidelse med kognitiv atferdsterapi. Denne terapiformen tar utgangspunkt i situasjonen her og nå, og har som mål at den som er i behandling skal lære hva som skaper angsten og hvordan den kan mestres. Dette gjøres gjennom arbeide konkret med bestemte situasjoner som gir ubehag, med tankene våre og hvordan vi handler annerledes i disse. Ved å utfordre fastlåste tanke- og atferdsmønster kan vi erfare at følelsene våre og kroppens reaksjoner er ikke er overveldende og at vi mestrer angsten.

Om panikklidelse og kognitiv atferdsterapi på kognitiv.no

Behandling via internett

Behandlingen i eBehandling foregår via internett. I stedet for å møte opp for å motta behandling ved ditt lokale distriktpsykiatriske senter (DPS), kan du logge deg inn på våre nettsider når og hvor det passer. Alle som mottar behandling i eBehandling får oppfølging av en terapeut ukentlig. Oppfølgingen skjer skriftlig i behandlingsprogrammet.

Behandling for panikklidelse i eBehandling varer i 12 uker, og består av 8 kapittel. Hvert kapittel inneholder lesestoff, øvelser og spørreskjema.

  • Lesestoffet forteller hvordan panikklidelse oppstår, hvorfor angsten ikke forsvinner av seg selv, og hva en kan gjøre for å mestre angsten.
  • Øvelsene hjelper den som mottar behandling å finne frem til hva som er nyttig for seg selv, og gir opplæring i teknikker som trenes på gjennom behandlingen.
  • Spørreskjema måler symptomene på panikklidelse, og benyttes for å sikre at behandlingen fungerer.

Behandlingen i eBehandling har samme innhold som kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt. Behandlingen er undersøkt i flere studier både i Norge og i utlandet. Metoden eBehandling benytter kalles “veiledet internettbehandling” og har vært gjennom en metodevurdering hvor den samlede forskningen er gjennomgått av Folkehelseinstituttet.

Terapeutveiledet internettbehandling ved psykiske lidelser – en fullstendig metodevurdering (fhi.no)

Henvising og vurdering

Flere måter å søke om behandling i eBehandling

  • Er du allerede i behandling i poliklinikk ved ditt lokale DPS, ønsker vi at du drøfter henvisning med din behandlinger og at dere søker i samarbeid.
  • Er du ikke allerede i behandling for psykiske vansker, kan du ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til oss. Be om at legen skriver i henvisningen at du ønsker eBehandling . Andre leger og psykologer kan også sende henvisning.
 

Svar på henvisning

Du får svar fra eBehandling i brev eller på helsenorge.no. Svar på helsenorge varsles med en SMS til din telefon. I svaret kan du lese om vurderingen som er gjort, hva som skjer videre og om dine rettigheter. Dersom vi vurderer at behandlingen ikke er relevant for deg, blir du anbefalt å kontakte den som har henvist deg, eller søke andre behandlingstilbud. Fastlegen din blir i begge tilfeller informert om at du har vært i kontakt med oss.

Henvisningen må inneholde følgende opplysninger: 

  • Pasientdata
    Navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer.
  • Vurdering av rett til helsehjelp
    Informasjon om vurdering av rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten når det er foretatt (hvem har vurdert, datoer, frister, innfridde frister).
  • Tilhørende DPS
    Hvilket DPS/poliklinikk er pasienten tilhørende? eBehandling trenger kontaktinfo i tilfelle behov for kontakt ved akutte tilfeller.
  • Henvisningsdiagnose 
    Hoveddiagnose og evt. bidiagnose. Dersom eBehandling skal gi et tilbud må pasientens hovedproblem være sosial angst, panikklidelse med/uten agorafobi eller lett til moderat depresjon.
  • Bakgrunn
    Oppvekstforhold, familieforhold og nettverk, omsorgsansvar for barn eller andre, sivilstatus, boforhold, arbeid, trygd, individuell plan. Sjekk spesielt ut om pasienten kan forstå norsk på et godt nivå, og om de har tilgang til internett.
  • Psykiatrisk sykehistorie
    Tidligere betydningsfulle symptomer og problemer, tidligere diagnoser, tidligere behandling og utbytte av denne. Har pasienten erfaring med bruk av selvhjelp fra tidligere?
  • Aktuelt
    Aktuelle problemer som pasienten søker behandling for (debut, årsaksforhold, symptomer, behandling, forløp, betydning for funksjon, livskvalitet), herunder opplysninger omkring evt. rusproblematikk, suicidalitet og voldsrisiko. Angi pasientens motivasjon for denne type behandling og hvilken informasjon pasienten har fått om behandlingsformen.
  • Relevant somatisk problematikk
    Foreligger det ustabile og/eller uavklarte somatiske tilstander? Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrrelser eller hjerte-/lungeproblemer diagnostisert av lege, svært lavt blodtrykk eller graviditet er ikke forenlig med behandlingen for panikklidelse.
  • Medikamentbruk
    Preparatnavn, formulering, styrke, dosering.
    Her bør det spesielt angis hvor lenge pasienten har stått på aktuell psykofarmaka og evt. bruk av B-preparat. Behandlingstilbudet foregår som hovedregel uten bruk av angstdempende medikamenter og disse bør seponeres før henvisning. Pasienten må kunne motiveres for eksponering for fryktede situasjoner uten medikamentell støtte, og de må tåle symptomtrykket som følger av kontinuerlig eksponering. Stabil medisinering (samme dose de siste 4 ukene) med annen psykofarmaka er uproblematisk sammen med
  • Vurdering med begrunnelse for henvisning
    Diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose. Angi pasientens motivasjon for denne type behandling og hvilken informasjon pasienten har fått om behandlingsformen.

eBehandling egner seg ikke for personer med:

  • Moderat til høy selvmordsfare, der behovet for ivaretakelse og tilsyn fører til at behandling over internett ikke er tilstrekkelig. Dette utelukker også personer som nylig har gjennomført selvmordsforsøk.
  • Dersom pasienten har fungert stabilt uten pågående psykotiske symptomer over tid, og har en behandlingskontakt i spesialisthelsetjenesten som kan ivareta og følge dem opp ved behov kan en motta behandling i eBehandling for komorbid panikkangst, sosial angst eller mild til moderat depresjon.
  • Ubehandlet alkohol- eller narkotikaproblematikk, eller medikamentavhengighet som kan utgjøre et hinder for behandling.
  • Jevnlig bruk av B-preparat. Behandlingstilbudet foregår som hovedregel uten bruk av angstdempende medikamenter og disse bør seponeres før henvisning. Kontakt eBehandling dersom du ønsker å diskutere unntak.
  • Ustabil og/eller uavklart somatisk tilstand. Epilepsi, alvorlig astma, kroniske hjerterytmeforstyrrelser eller hjerte-/lungeproblemer diagnostisert av lege, svært lavt blodtrykk eller graviditet er ikke forenlig med behandlingen for panikklidelse.
  • Alvorlig depresjon (MADRS ≥ 35)
  • Bipolar depresjon. Det er ikke funnet evidens for effekt av behandlingsprogrammet for depresjon for personer med bipolar depresjon. Personer med godt regulert bipolar lidelse kan ha nytte av og få behandling for komorbid panikklidelse eller sosial angst.
  • Lav motivasjon eller annen funksjonspåvirkning (f.eks. høy initiativløshet eller konsentrasjonsvansker) som gjør det vanskelig å gjennomføre internettbehandling, som krever høy grad av ansvarstaking. Ustabile eller vanskelige ytre forhold, for eksempel livskriser, kan også gi nedsatt funksjon og vansker med å følge opp behandling over internett.
  • Bosted utenfor Norge.
  • Forventet lengre fravær enn 2 uker i løpet av behandlingstiden. Komorbiditet som erfaringsmessig kan vanskeliggjøre veiledet internettbehandling er: GAD, hypokondri, PTSD og engstelig/unnvikende personlighetsforstyrrelse.

 

eBehandling vurderer om pasienten har rett til nødvendig helsehjelp dersom henvisningen ikke kommer fra spesialisthelsetjenesten.

Pasienter som ut fra henvisning virker å kunne være aktuelle for behandling vil som hovedregel få tilbud om en vurderingssamtale hos eBehandling innen 2-3 uker. 

eBehandling har ikke akutt tilbud. Dersom det skulle oppstå økt risiko for selvmord eller mistanke om utvikling av alvorlig psykisk lidelse hos pasienter under behandling i eBehandling er det den lokale spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for å ivareta pasienten. eBehandling må på forhånd ha fått kontaktinformasjon til lokal DPS. Ved behov for vurdering av selvmordsfare eller utvikling av alvorlig psykisk lidelse vil eBehandling ta kontakt med pasientens lokale DPS og henvise til akuttvurdering der.

 

Før

Dersom vi vurderer at du kan ha nytte av eit behandlingstilbud hjå eBehandling, vil du bli kalt inn til ein vurderingstime. Vurderingstimen kan gjennomførast som videokonsultasjon eller ansikt til ansikt. Du får meir informasjon om dette i svarbrevet.

Målet med vurderingstimen er å gjennomføre ei utgreiing av vanskane dine, og å gje informasjon om behandlinga. Utgreiing er ein del av all behandling i spesialisthelsetenesta og inneber ei kartlegging av symptoma dine, viktige livshendingar og livssituasjonen din i dag. Utgreiinga vert gjort for å sikre at dei personanen som ønskjer hjelp, får ei behandling som passar.

Før vurderingstimen

Før du møter til vurderingstime, tilrår vi at du besøker nettsidene til sjukehuset for å lære meir om eBehandling. Det første kapittelet i eBehandling er tilgjengeleg for alle, og vil gje deg eit godt inntrykk av om behandlinga passer for deg. Vi tilrår deg å lese dette før vurderingstimen.

Fleire av sjukehusa som tilbyr eBehandling nyttar også ei «pre-kartlegging» via internett før du møter til vurderingstimen. Om dette er aktuelt for deg, vil du motta informasjon om denne og ein SMS med link til kartlegginga ca éi veke før vurderingstimen.

I vurderingstimen

I vurderingstimen vil du bli møtt av ein behandlar i eBehandling. Behandlaren vil stille deg spørsmål om vanskane dine og livet ditt for best mogleg å forstå korleis vanskane dine artar seg. Du kan stille spørsmål om behandlinga og de vil saman vurdere kva som er den beste løysinga for deg.

Alle pasienter som mottar behandling hos eBehandling blir bedt om å samtykke til at vi bruker informasjon fra behandlingen i forskning. Dette for at vi skal kunne evaluere og videreutvikle behandlingstilbudet.

eBehandling inkluderer evaluering av behandlingseffekt og forskning.

Følgende forskningsspørsmål blir undersøkt:

  • Hva er effekten av assistert internettbehandling i ordinær klinisk praksis?
  • Hva kjennetegner de som har nytte av assistert internettbehandling i ordinær klinisk praksis.
  • Hva er de helseøkonomiske konsekvensene av å bruke assistert internettbehandling i ordinær praksis.

Til sammen gir dette betydelig bidrag til nasjonal og internasjonal forskningslitteratur.

Under

Behandlingsprogram på nett

Dersom vi vurderer at tilbodet eignar seg for deg, får du tilsendt innloggingsinformasjon til vår behandlingsplattform på nett, slik at du kan starte i eBehandling. Du loggar deg på behandlinga med BankId.

Arbeidet i eBehandling er stegvis. Når du er ferdig med eitt kapittel vil du få tilgang til det neste. Behandlaren din vil følge deg opp kvar veke gjennom meldingar i programmet. Du kan skrive til behandlaren din når det passar for deg, og saman arbeidar de om å finne dei beste tiltaka for deg.

Skriftleg tilbakemelding

I eBehandling arbeider du saman med behandlaren din via tekst. Det betyr at du skriv ned korleis det har gått med ulike øvingar og sender dine refleksjonar og spørsmål til behandlaren din. Behandlaren les gjennom og sender deg tilbakemelding og rettleier deg gjennom behandlingsprogrammet. Oppfølginga frå behandlaren skal hjelpe deg ved å gi støtte i vanskelige situasjonar, motivasjon i arbeidet, og til å finne gode løysingar som passar din situasjon. Behandlaren vil også hjelpe deg med å skape framgang i arbeidet og utforske korleis du møter kvardagen din. Dette kan innebere at du får konstruktive tilbakemeldingar om korleis du kan møte vanskane dine på nye måtar, slik at du kan få endå meir ut av øvingane og sikrar at du får mest mogleg ut av behandlinga.

Den terapeutiske alliansen

Den terapeutiske alliansen er avgjerande for ein god effekt av behandlinga. I dette omgrepet ligg opplevinga av at du og din behandlar er einig om målet med behandlinga, korleis de skal nå dette målet, og at du føler deg sett, respektert, forstått og støtta. Forsking har gjentatte gongar vist at dess sterkare den terapeutiske alliansen er, dess betre er utfallet av behandlinga. I eBehandling er vi opptatt av å skape ein god og sterk allianse, sjølv om den ikkje foregår i det tradisjonelle terapirommet. Vi verner om å skape gode, forutsigbare og validerande rammer, som kan vere medverkande til at du tek ei aktiv rolle i behandlingsprogrammet og kan føle deg trygg på å sette ord på det som er vanskelig, det du har lyst å unngå og be om hjelp til det du trenge støtte til. Dess meir åpen og deltakande du er, dess større sjanse for at din terapeut kan sjå og forstå og imøtekome dine behov innan dei rammene behandlinga set.

Inkluder dine næraste

Erfaringa vår viser at dei som inkluderer sine næraste i behandlinga, kan ha lettare for å arbeide seg gjennom utfordringane, særleg dersom ein opplever motløyse eller dalande motivasjon. Det kan difor være ei god hjelp å fortelje og å vise kva du arbeider med i behandlinga til dine pårørande eller ein nær ven.

Øving og trening

Den viktigaste delen av behandlinga er øvingane og treninga på desse. Dette arbeidet skjer ikkje inne på nettsidene til eBehandling, men i kvardagen din. Øvingane kan verte tilpassa dine vanskar og har som mål at du lærer nye måtar å møte vanskelege situasjonar på. For å få mest mogleg ut av behandlinga er det jamn trening på øvingane som gjeld. Vi tilrår at du bruker øvingane og teknikkane du lærer, minst éin time kvar dag.

Behandlinga for panikkliding inneheld desse delane:

  • informasjon om panikkliding
  • eksponering for kroppslege reaksjonar
  • eksponering for ytre situasjonar: agorafobi
  • meir om eksponering
  • korleis gjere eksponeringa mest mogleg effektiv
  • å handtere vanskar som kan oppstå ved eksponering, og aksept
  • handtering av tilbakesteg
  • å vedlikehalde endring og legge ein plan for framtida

Etter

Når behandlinga er fullført, vil du få tilbod om ein samtale med behandlaren din. Oppfølginga i programmet vert avslutta, men du vil ha tilgang til alt innhaldet i behandlinga i 6 månedar. Du kan laste ned og skrive ut innholdet om du ønskjer det.

Kontakt

Furubakken, Larvik (DPS) DPS Vestfold

Kontakt DPS Vestfold

Innlogging

Gå til eMestring-innlogging (Checkware)

Oppmøtested

Se underliggende enheter.

Furubakken, Larvik (DPS)

Kristian Fredriksvei 10

Larvik

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Praktisk informasjon

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.