Hjerneslag
Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
Symptomer
- Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
- Lammelse i arm og/eller ben på en side
- Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale
Utgreiing
Ved mistanke om hjerneslag startar behandlinga allereie i ambulansen. Her blir ulike målingar gjorde, og du blir overvakt under transport til sjukehuset. Du blir førebudd for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten kjem. Teamet utfører omgåande ei klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle moglegheiter for behandlinga. Før behandling blir det teke ein bilete (CT og/eller MR) av hjernen.
Bileta frå undersøkinga inneheld som regel ein angiografi, ei framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkinga avklarer om pasienten har ei bløding eller infarkt, og om blodårane i hjernen er opne. Vidare behandling er avhengig av kva bileta viser.
Dei første undersøkingane i akuttmottaket inneheld mellom anna:
Ved behov vil det bli gjort fleire undersøkingar.
Under
Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
Kliniske studier
6 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Asundexian ved ikke-kardioemboliske iskemiske hjerneslag
- Aurikkellukking etter hjerneblødning hos pasienter med atrieflimmer
- Langtidsresultat fra intensiv gangtrening etter hjerneslag
- Utvikling og testing av et nytt diagnostisk verktøy for kartlegging av fatigue etter hjerneslag
- Kroppslige og psykologiske reaksjoner etter hjerneslag
- Diagnostikk og behandling av Moyamoya
Oppfølging
Når du er i gang med rehabiliteringa, er ferdig utgreidd og har starta med førebygging av nye slag, blir du vurdert som klar for utskriving. Det er individuelt kor lang tid det tek.
Etter utskriving får dei fleste pasientar med hjerneslag ein kontroll ved lokalsjukehuset sitt 3 månadar etterpå. Ved behov kan det avtalast tidlegare eller fleire kontrollar.
Plan vidare
Dei aller fleste kjem heim til eigen bustad etter eit hjerneslag, anten direkte eller via eit rehabiliteringsopphald. Somme har då behov for kommunale tenester. For dei som blir så hardt ramma av hjerneslaget at dei vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom heile døgnet, vil sjukeheimar vere det beste tilbodet.
Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasientar som er utskrivingsklare og ventar på korttidsplass i sjukeheimar, kan bli flytta over til anna avdeling på sjukehuset. Dette er for å frigjere plass til nye pasientar med hjerneslag.
Utreisedagen blir det ført ein utskrivingssamtale med lege der det er mogleg for pårørande å delta. Under samtalen får de informasjon munnleg og skriftleg. De får reseptar, og det er viktig at medisinane blir henta på apoteket same dagen, slik at behandlinga som starta på sjukehuset ikkje blir avbroten.
Vær oppmerksom
Er det plutseleg vanskeleg å prate, smile eller løfte armane? Det kan vere hjerneslag. Ring 113 – kvart sekund tel.
Kontakt
Tønsberg
Nevrologisk post
Oppmøtested
Nevrologisk post er i bygg C, 3. etasje. Benytt hovedinngangen til sykehuset og følg skilt.Besøkstider
- I dag 17:00 - 19:00

Tønsberg
Halfdan Wilhelmsens allé 17
3116 Tønsberg