Covid-19
Koronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som kan gi luftveisinfeksjon. Mange koronavirus gir bare forkjølelse, mens andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.
Et nytt koronavirus ble oppdaget i Kina i januar 2020. Dette fikk senere navnet SARS-CoV-2 og er årsaken til sykdommen vi i dag kjenner som covid-19. Viruset fører til luftveisinfeksjon og kan gi alt fra milde symptomer til alvorlig sykdom og i sjeldne tilfeller dødsfall. Noen personer kan ha covid-19 uten å utvikle symptomer. Innleggelse, intensivbehandling og dødsfall er vanligere hos eldre og personer med underliggende sykdommer, og særlig hos eldre med underliggende sykdom, men kan også forekomme hos personer uten kjente risikofaktorer.
Utredning
På sjukehuset
Dersom du blir vist til sjukehus, vil du først bli stilt nokre spørsmål knytt til covid-19. Dette inneber å svare på ein del spørsmål for at sjukehuset skal kunne vurdere om du må bli tatt imot som ein muleg smitta pasient. Spørsmåla kan vere:
- Har du fått påvist covid-19?
- Har du hatt nærkontakt med ein person som har fått påvis koronaviru?
- Har du hoste, tungpust eller feber?
- Har du diare, oppkast, eller tap av lukt- og smakssans?
Viss du svarer ja på eit av disse spøssmåla og utgreiinga eller behandligna ikkje kan vente, vil du bli testa for covid-19.
Test for covid-19
Helsepersonell iført smittevernutstyr vil føre ein pensel ned i bakre svelgvegg og holde den der i cirka fem sekundar. Deretter blir den same penselen ført forsiktig inn langs botn av naseholet til den støyter mot bakre del av nasen, og den vil bli halden der i cirka fem sekundar. Testen kan vera litt ubehageleg.
Tilstanden din avgjer kvar du skal opphalde deg imedan du ventar på resultatet av testen.
Dersom du er henvist til sjukehuset skal du følgje med på din kommune sin nettside for informasjon om testing for covid-19.
Innlegging på sjukehus
Dei fleste pasientane treng ikkje å bli innlagd på sjukehus dersom dei har moglegheit for godt tilsyn og oppfølging der dei bur. Graden av tungpust er det mest kritiske i vurderinga om du har behov for innlegging på sjukehus. Det skal vere låg terskel for ny kontakt ved forverring av pust eller allmenntilstand.
Dersom du testar positivt på covid-19-testen og treng sjukehusinnlegging, blir du lagt inn på isolat på sengepost. Fleire pasientar med påvist covid-19 kan ved behov bli isolerte på same rom. Dette blir kalla kohortisolering.
Det er som hovudregel berre helsepersonell som er direkte involverte i pasientbehandlinga som skal ha åtgang til pasientrommet.
Det er ikkje lenger besøksrestriksjonar på sjukehuset. Om de planlegg besøk er det viktig å avtala med avdelinga slik at de blir rettleide i nødvendige smittevern-rutiner. Dersom pårørande er i risiko-gruppe bør behovet for besøk vurderast ut frå tilstanden til pasienten.
Behandling
Vaksine gjer god beskyttelse mot sjukdom hvis du er fullvaksinert. Hensikta med vaksinasjon mot koronavirus er å førebyggje sjukdom eller å gjere sjukdomsforløpet mildere. Vaksinasjon gjer vanlegvis ingen eller milde biverknader.
Dersom du har høg risiko for å bli alvorleg sjuk av korona, kan det være aktuelt at du får behandling med tablettar. Tablettane, som heiter Paxlovid, reduserer risikoen for å bli alvorleg sjuk. Hvis du blir behandla heime kan du få tablettane via fastlegen din eller annan lege.
Les meir om behandling med Paxlovid på helsenorge.no
Hvem som blir vaksinert følgjer av vaksinasjonsprogrammet i din heimkommune.
Den generelle behandlinga ligg i febernedsetjande middel og oksygentilførsel ved behov samt intravenøs væskebehandling etter behov. Pasientar med lavt surstoffnivå i blodet kan ha nytte av immundempande behandling med eit kortison-preparat. Dei fleste pasientar vil også få behandling som skal redusere risikoen for blodpropp. Bruk av pustemaskin (respirator) er aktuelt hjå kritisk sjuke på intensivavdelinga.
Respirator
Respiratorbehandling er aktuelt hos covid-19-pasientar som utviklar alvorleg lungesviktsyndrom (ARDS).
Ein respirator er ein maskin som pustar for pasienten.
Dei vanlegaste respiratorane blæs luft inn i lungene, enten med ein førehandsbestemt frekvens (kontrollert ventilasjon) eller berre når pasienten sjølv prøver å puste inn (assistert ventilasjon). Etter kvar innblåsing kjem det ein utblåsingsperiode, slik at lungene kan få tømt seg.
Rehabilitering
Mange covid-19-pasienter har behov for rehabilitering. Rehabiliteringsprosessen starter ofte mens pasienten ligger på sengepost eller intensivavdeling.
I tidlig fase er hovedfokus å understøtte optimal pust og motvirke slim i lungene. Det er også viktig å forebygge komplikasjoner som følge av langt sengeleie. Det brukes ulike tilnærminger, aktiviteter og utstyr for å oppnå dette. Tilnærmingen er individuell og varierer med pasientens tilstand. Treningen begynner ofte med passive og aktive øvelser, samt pusteøvelser. Man får hjelp til å komme opp av seng når det er mulig og medisinsk forsvarlig. Når pasientens tilstand tilsier det, vil det være aktuelt å kartlegge ulike funksjonsområder, som for eksempel kognitiv, fysisk, respiratorisk og svelgfunksjon.
Rehabiliteringen gjøres i samarbeid mellom ulike faggrupper, for eksempel intensivsykepleier, fysioterapeut, anestestilege, rehabiliteringslege, ergoterapeut, logoped og ernæringsfysiolog. Det gjøres også kartlegging og testing gjennom rehabiliteringsforløpet for å vurdere behov for videre rehabilitering og for å kunne måle fremgang gjennom de ulike fasene.
Senere i forløpet dreier tiltakene seg mer om opptrening basert på individuelle behov. Treningen kan være generell muskelstyrke, pusteøvelser, balanse, gangtrening og bevegelighet, men kan også være rettet mot å mestre daglige aktiviteter. Pasientene kan få ulike utfordringer som utmattelse (fatigue), nedsatt kognitiv funksjon eller psykiske reaksjoner etter en gjennomgått infeksjon. Den videre rehabilitering ivaretar dette og det gis veiledning og trening med tilpasset aktivitet og mestringsstrategier.
Tips og råd som kan hjelpe deg å bedre pustevansker og lindre vanlige symptomer:
Henvises til en rehabiliteringsinstitusjon.
Pasienter som har gått gjennom en Covid-19-infeksjon kan ha behov for spesialisert rehabilitering. De kan da henvises til en rehabiliteringsinstitusjon.
Les mer om rehabilitering - Covid-19
Til Covid-19 pasienter som blir utskrevet fra sykehus og til Covid-19 pasienter som har vedvarende plager:
I denne filmen får du svar på en del vanlige spørsmål pasienter som har gjennomgått covid-19 har. Av og med fysioterapeut Kristoffer Bjordal Gluppe og overlege Tom Farmen Nerli ved fysikalsk medisinsk avdeling ved Sykehuset i Vestfold.
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Helsepersonell på intensivavdelinger (ICU) sine erfaringer fra koronapandemien
- Stress og helseplager hos sykehuspersonell i løpet av covid-19-pandemien
- Risiko for å bli smittet av koronavirus i Norge
Oppfølging
Før du kan bli skriven ut frå sjukehuset, må allmenntilstanden din ha blitt betre. Du må ikkje lenger ha behov for oksygentilskudd. Du må vere isolert i minst 4 dager, nokre ganger lenker, frå du blei sjuk og ha vært feberfri i minst 24 timar før isolering kan opphevast.
Legen din vil informere deg om kva som gjeld for deg før du blir skriven ut. Det er vanleg at det kan gå nokre veker eller månader til du kjenner deg heilt frisk etter covid-19. For nokre kan det vera aktuelt med rehabilitering.
- Utmatting (fatigue).
- Påverka hugs og konsentrasjon.
- Tørrhoste og hovudpine.
- Smerter i skjelett og muskulatur, ofte rundt brystet kor pustemuskulaturen fester seg.
- Lettare andpusten og behov for å ta pausar ved aktivitet.
- Dårlegare kondisjon.
- Hjartebank, uregelrett puls.
Tidleg aktivitet
- Gå tur, betre med to korte økter enn èin lang. Auk gradvis lengda og intensiteten etter kvart som formen betrar seg.
- Tren gjerne med lette vekter, korte økter er lurt. Gjerne 4 repetisjonar gjentatt 4 gonger. (4x4)
- Yoga, Tai Chi, dans på stuegolvet, hyggeleg aktivitet.
- Lytt til kroppen, ikkje press deg til makspuls i starten.
- Hugs at dagleg aktivitet er trening.
Tips til vidare sjølvhjelp
- Fortsett gjerne med mini-PEP fløyta du fikk på sjukehuset.
- Bruk leppepust (pust roleg inn gjennom nasen og blås ut gjennom nesten lukka lepper, som når du skal blåse ut eit lys).
- Ved hosteanfall, forsøk hoste med lukka munn, drikk væske eller prøv eit drops.
- Ligg på magen på dagtid. Dersom dette er ubehageleg, rull ei dyne på langs og legg deg halvvegs over (som i stabilt sideleie). Sov gjerne på magen om natta.
Rapportering om pasientar innlagt i sjukehus
Norsk intensiv- og pandemiregister (NIPaR) er eit medisinsk kvalitetsregistar. På nettsidane til Helse Bergen vil du kunne lese om føremålet med registeret, finne informasjon om kva som registrerast for intensivdelen og pandemidelen, og informasjon om retten til innsyn i eigne helseopplysningar.
Les meir om Norsk intensiv- og pandemiregister
Det blir sendt melding om alle nye tilfellar av covid-19 til Meldingssystem for smittsomme sjukdommar (MSIS) ved Folkehelseinstituttet.
Kontakt
Tønsberg
Infeksjonspost
Oppmøtested
Vennligst henvend deg i ekspedisjon i 7. etasje.Besøkstider

Tønsberg
Halfdan Wilhelmsens allé 17
3116 Tønsberg