Tarmscreeningsprogram starter opp i januar 2023

Det er Kreftregisteret som har ansvaret for driften av Tarmscreeningprogrammet. Invitasjon til screening går til alle det året de fyller 55 år. Det er besluttet at 1967 kullet skal inkluderes i programmet og disse vil inviteres ved 56 eller 57 års alder, i løpet av 2023-2024.

Ved oppstart vil screeningprogrammet basere seg på en immunologisk test for blod i avføringen (iFOBT). Aktuelle deltakere får tilsendt informasjon om tilbudet fra Kreftregisteret og dersom de takker ja til deltakelse får de tilsendt et prøvesett i posten. Testen tas hjemme og deltakerne sender selv testkitet direkte til Akershus Universitetssykehus for analyse.

Kreftregisteret har satt terskelen for positiv test til 15mcg Hb/gram avføring. Dersom testen har en verdi under denne grensen, får screeningdeltageren beskjed om normal prøve (Helsenorge, digital post eller ordinært brev). Deltageren får da tilsendt et nytt prøvesett etter 2 år og ved negativ test, ny iFOBT-prøve hvert 2. år, totalt 5 runder, før en går ut av screeningprogrammet rundt 64 års alder.

Dersom det påvises blod over grense for positiv test, får screeningdeltageren informasjon om dette. Kreftregisteret henviser deltageren til oppfølgende undersøkelse med koloskopi ved tilhørende helseforetak som for vårt sykehusområdet er hos oss ved SiV. Pasienten kalles så inn til koloskopi direkte fra SiV. Normalt tilbys koloskopi innen fire uker fra henvisningen er vurdert. Når man har vært til koloskopi, går man ut av screeningprogrammet og får ikke tilsendt flere prøvesett. Ved behov for kontroller eller oppfølging, vil dette skje i regi av den ordinære helsetjenesten ved helseforetaket.​

Mer om tarmscreeningprogrammet kan leses på www.tarmscreening.no. Her finner en også informasjon til befolkningen, informasjon rettet spesielt mot fastleger, samt kvalitetshåndboken for tarmscreeningprogrammet.​​​​​

Tarmscreening er en balanse mellom fordeler og ulemper. Risikoen for å dø av tarmkreft i løpet av 10 år for en frisk 55-åring er 0,34% (3-4 av 1000 personer). Effekten av tarmscreening med test for blod i avføringen eller koloskopi er ikke kjent i detalj, men vi antar at tarmkreft-dødeligheten kan reduseres med omtrent 25%. Dette betyr at 1 av de 1000 som inviteres til screening kan unngå å dø av tarmkreft i løpet av 10 år hvis de deltar i screeningprogrammet.

Men tarmscreening har også ulemper. 1 av 4 opplever moderat eller sterk smerte ved koloskopi. 1 - 7 av 1000 som koloskoperes får en alvorlig komplikasjon som blødning eller perforasjon. Dødsfall ved koloskopi er veldig sjelden.

Pasienter som har tarmkreft siste 10 årene inviteres ikke til Tarmscreeningprogrammet. Personer som er i et kontrollopplegg med koloskopi for eksempel grunnet polypper eller inflammatorisk tarmsykdom, behøver ikke delta i screeningprogrammet. Dette får deltagerne informasjon om når de blir invitert.

Fordi koloskopi er en invasiv undersøkelse, må balansen mellom mulige fordeler og ulemper alltid vurderes. I invitasjonen til screeningprogrammet fra Kreftregisteret får pasienten derfor følgende råd:

Har du alvorlige kroniske sykdommer kan ulempene være større enn nytten ved å delta. Er du usikker på om dette gjelder deg, bør du snakke med fastlegen din om tarmscreening er aktuelt for deg.

Listen under er ikke komplett, men å fraråde screening bør vurderes ved:

• Pågående cellegiftbehandling eller stråleterapi for kreftsykdom
• Alvorlig hjertesykdom (NYHA klasse III og IV) eller lungesykdom
• Kunstig hjerteklaff i mitralposisjon og livslang antikoagulasjon
• Koronarsykdom som har krevd innleggelse siste 3 mndr
• Cerebrovaskulær hendelse siste 3 mndr
• Personer med livslangt behov for pleie- eller omsorgstjeneste

I henvisningen Kreftregisteret sender oss ved positiv iFOBT får vi ingen informasjon om deltakerens tidligere helsetilstand. Vi legger i utgangspunktet til grunn at personer som takker ja til å teste seg for blod i avføringen selv har gjort vurderingene over, evnt rådført seg med fastlegen om dette. Når iFOBT-svaret først foreligger skal det litt til å ikke tilrå koloskopi, men vi vil søke å ta kontakt med pasienten dersom han eller hun har vært til full koloskopi siste år, eller dersom det i journalen fremkommer opplysninger om alvorlig sykdom nevnt over. I innkallingsbrevet ber vi uansett alle deltakere om å ta kontakt med oss dersom de bruker blodfortynnende (platehemmer eller antikagulasjon), har hjertestarter eller pacemaker, har kronisk hjerte-, lunge- eller nyresykdom, er, eller nylig har vært under behandling for alvorlig sykdom, har nedsatt allmenntilstand eller er pleietrengende, bruker medisiner for diabetes eller har påvist smittsom sykdom/vært innlagt i helseinstitusjon utenfor Norden siste 12 måneder.​

Observasjonsdata fra Vestre Viken HF og Sykehuset Østfold HF gir indikasjon på hva vi kan forvente av utfall i screeningprogrammet. Nedenfor følger figur som illustrerer dette.​

Om 1000 personer testes for blod i avføringen forventes det at:

• ​935 vil få beskjed om at det ikke er funnet blod i avførignen. I underkant av 1 av disse vil likevel ha tarmkreft.
• 65 vil få påvist blod i avføringen og få tilbud om koloskopi. Av disse vil 38 få fjernet polypper, 2 få påvist tarmkreft og 25 vil hverken ha polypper eller tarmkreft.

En avføringsprøve kan være falsk negativ. Testen som brukes i screeningprogrammet har en sensitivitet for tarmkreft på ca 75%. Det betyr at 1 av 4 krefttilfeller ikke vil avdekkes av testen. Dersom din pasient har testet negativt for blod i avføringen i Tarmscreeningprogrammet, men likevel viser symptomer på tarmkreft, er det derfor viktig at pasienten utredes og eventuelt henvises videre på vanlig måte. Dette vil vi anbefale selv om det er kort tid siden screeningtesten ble tatt.

Avføringstesten som brukes i screeningprogrammet er spesifikk på humant blod. Det skal lite blod til før testen blir positiv. Ved koloskopi etter positiv avføringstest, finner man verken polypper eller tarmkreft i ca. 40% av undersøkelsene, og testen oppfattes som falsk positiv. Dette vil bli forklart til deltakeren både i forkant av koloskopien og i forbindelse med koloskopiundersøkelsen. En falsk positiv prøve krever ingen videre oppfølging i helsetjenesten. Det er ikke indikasjon for øvre endoskopi hos disse deltakerne med mindre det er klinikk som tilsier dette.

Screening er undersøkelse av presumptivt friske mennesker. Dersom en pasient har symptomer fra mage-/tarmtraktus, skal vedkommende ikke vente på innkalling til screening, men utredes og eventuelt henvises til videre undersøkelse etter vanlige kriterier.

Dersom henvist screeningdeltaker ikke møter til koloskopi vil vi prøve å komme i kontakt med denne og tilby ny time. Dersom vi ikke lykkes med dette vil vi sende melding til Kreftregisteret om dette. Fastlegen vil ikke få informasjon fra oss om deltakere med positiv iFOBT som ikke har møtt til koloskopi.

​