Urologi

Sykehuset i Vestfold ivaretar områdesykehusfunksjonene for storparten av tidligere Vestfold fylke. Opptaksområdet var ved utgangen av 2018 på ca 235 000. Sykehuset er et allsidig akuttsykehus med diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter og utdanner også spesialister innen de fleste av disse fagene.

Urologisk seksjon er lokalisert i Tønsberg med all aktivitet samlet der og er organisatorisk plassert i kirurgisk klinikk. Seksjonen utreder og behandler de aller fleste urologiske tilstander. I tillegg til ansvar for all urologi i sykehusets primære opptaksområde har seksjonen også formelle og mer uformelle subregionale funksjoner knyttet til avansert behandling av blærekreft (cystectomi) og urinavledning og for avansert behandling av nyrestein med opptaksområder på opp mot 800 000.

• Antall kirurgiske prosedyrer foregående år: 1700
• Antall senger spesialiteten disponerer: 14 (+3)*
• Antall døgnpasienter foregående år i spesialiteten: 2040
• Antall dagbehandlinger foregående år i spesialiteten: 538
• Antall polikliniske konsultasjoner foregående år i spesialiteten: 9272

*Pasienter med urologisk cancer i palliativ fase legges inn på en felles onk./pall. sengepost der urologiske pasienter i snitt utgjør vel tre pasienter til enhver tid.

Seksjonen har 9 spesialister hvorav 2 med doktorgrad. Seksjonen har tradisjonelt hatt en LIS i grenutdanning i urologi og i tillegg en til to LIS i rotasjon (som del av generell kirurgi). Utdanningsmessig er det rom for fire LiS i urologi: To i utdanning del 2 og to i del 3.

I den felles plattform for kirurgiske fag (del 2) skal LIS oppnå basiskompetanse for kirurgiske fag samt generell vaktkompetanse i kirurgi. Tjenesten vil i tillegg til de store bløtkirurgiske fagområdene (gastrokirugi, urologi og karkirurgi) i noe grad også omfatte mamma-/endokrinkirurgi, onkologi/pallisjon og anestesiologi. Kirurgisk klinikk har 109 senger, postoperativ og intensiv overvåkingsenhet, egne enheter for dagkirurgi samt en rekke poliklinikker.

For å nå læringsmålene i del 2 forutsettes at LIS deltar i klinisk arbeid innenfor alle de store bløtkirurgiske fagene (gastrokirurgi, karkirurgi og urologi). LIS deltar i pasientrettet arbeid på sengepost, på operasjonsavdelingen, i poliklinikker og i vakttjeneste. Sykehuset har tre kirurgiske vaktnivåer: LIS1 dekker primærvakt. Sekundærvakten dekkes av to LIS, en av disse vil ofte være tidlig i utdanningsløpet (LIS2) og en LiS3 med mer kompetanse inklusivt traumemottak. Det er seksjonert bakvakt i gastrokirurgi, karkirurgi og urologi. Det er for tiden ikke seksjonert sekundærvakt for karkirurgi eller urologi for LiS3 .

Arbeidsgiver- og personalansvar for LIS i bløtkirurgiske fag er lagt til seksjonsleder for gastrokirurgi. Dette gjelder av også LIS3 i karkirurgi og urologi. Deltakelse i vakt er en forutsetning for å oppnå enkelte læringsmål. LIS vil gjennom deltakelse i vaktordningen også få bred erfaring med mange pasientgrupper, sykdommer, behandlingsforløp og prosedyrer, og vil oppnå læringsmål både innen del 2 og enkelte fra del 3. Akutte operative inngrep utføres av vaktteamet i samarbeid med respektive bakvakter.  På kveld og natt vil vakthavende LIS-leger også ta seg av akutte sykdomstilstander på sengepostene og ha tilsyn på observasjonsposten.

Det legges til grunn en gjennomføringstid i felles plattform på 2 år med rotasjon til alle tre fagområder, men det forventes at en del kandidater vil trenge inntil 3 år. Det er imidlertid ikke tjenestetid, men gjennomføring og godkjenning av læringsmål som vil være styrende for rotasjonen og gjennomføring. LIS vil ha ulik bakgrunn, erfaring og progresjon i spesialiseringsløpet som tilsier at det ikke kan settes definerte krav til tjenestetid innenfor spesifikke fagområder. LIS-legene roterer vanligvis med 6 måneders mellomrom inntil man kan fortsette utdanningen som LiS3 i valgt hovedspesialitet.
 
Seksjonsleder for gastrokirurgi har i samarbeid med fagansvarlig seksjonsleder for kar og urologi, ansvar for å planlegge og gjennomføre rotasjonsordninger som sikrer bredde og progresjon i utdanningsløpet for den enkelte LIS. Alle LiS-leger tildeles en veileder ved ansettelse. Kandidater som er i utdanning til urologi skal senest når de starter på del 3 ha en veileder som er spesialist i urologi. I del 2 kan veileder eventuellt være spesialist i en annen kirurgisk spesialitet ( i praksis gastrokirurgi eller karkirurgi). Det skal ikke tildeles ny veileder ved rotasjon til ny seksjon med mindre dette er et endelig skifte til veileder fra hovedspesialiteten. Veileder og utdanningskandidaten skal sammen planlegge og følge opp læremålene i Kompetanseportalen.

Urologisk seksjon ved SiV tilbyr et bredt spekter av undersøkelser og operasjoner av de fleste sykdommer og lidelser i nyrer, urinveier og mannlige kjønnsorganer.  I 2017 ble det utført om lag 1700 operasjoner: Over 200 store åpne eller robotassisterte kreftoperasjoner (63 nephrectomier / nyrereseksjoner, 86 radikale prostatectomier og 59 cystectomier). Behandling av stein i øvre urinveier: 118 ESWL, 439 URS og 124 PCNL. Et stort antall transurethrale prosedyrer, bl.a. 267 TUR-P og 230 TUR-B samt en rekke mindre inngrep. Seksjonen disponerer 11 operasjonsstuer per uke for elektiv kirurgi på inneliggende og dagkirurgiske pasienter. Seksjonen har også ansvar for den elektive, bløtkirurgisk barnekirurgien som utføres ved sykehuset.

Seksjonen har en stor poliklinisk virksomhet med over 9000 konsultasjoner årlig. Poliklinikken er organisert med en egen prostatapoliklinikk for utredning særlig av cancer prostata med bl.a. med fusion-biopsier. LiS har en egen poliklinikk med pasienter tilpasset utdanningsnivå – i tillegg til at de deltar i den øvrige poliklinikkdriften. LIS-legene har i gjennomsnitt en poliklinikkdag hver uke. To uroterapeuter er tilknyttet urologisk seksjon og det ble utført 72 cystometrier i 2017.

Urologisk seksjon har ansvaret for to ukentlige MDT-møter for urologisk cancer – med deltagelse av radiolog, onkolog, patolog, forløpskoordinator og urologer.

Som utdanningssted vil kandidaten få mulighet til å oppnå læringsmål og få operativ erfaring innen nesten hele det urologiske fagfeltet. Selv om det er mulig å oppnå alle læringsmål ved seksjonen anbefales det at alle kandidater har minimum 12 måneder tjeneste ved et annet sykehus. SiV har inngått samarbeidsavtaler med flere aktuelle sykehus.

Mot slutten av tjenesten legges det opp til konstituering som overlege slik at man får erfaring med ansvaret og rollen som overlege i god tid før man søker om spesialitet.

LIS i urologi følger seksjonens faste internundervisningsopplegg og deltar aktivt i undervisningen. I tillegg deltar de i «Østlandsundervisningen» som er et regionalt undervisningsopplegg med 3-4 hele dager med undervisning hvert halvår. Undervisningen går på omgang mellom de urologiske seksjonene/avdelingene ved sykehusene i HSØ og det settes opp program for hvert halvår. Kandidaten får i tillegg permisjon til å delta på nødvendige kurs. 

• Mandag-onsdag kl. 07.30-07.45 og torsdag/fredag kl. 07.30-08.00: Rapport og morgenmøte
• Torsdager kl. 07.45-08.30: Internundervisning i urologi
• Torsdager kl. 15.30-16.00: LIS undervisning, felles bløtkirurgi
• Fredager kl. 07.45-08.00: Internundervisning i urologi
• Fredager kl. 08.00-08.30: Fellesundervisning for alle sykehusets leger

Andre nyttige møter for spesialstkandidatene:

• Tirsdager kl. 15.00-16.00: MDT-møte prostata- og blærekreft
• Torsdager kl. 08.30-09.00: MDT-møte nyre- og blærekreft

Sykehuset har et simulatorsenter med mulighet for bl.a. avansert HLR, laparoscopitrening og scenario-trening.

Seksjonen har to overleger med doktograd, hvorav en har 50% forskningsstilling samt en forskningssykepleier i 40% stilling. Seksjonen har flere pågående kvalitets- og forskningsprosjekter, både helt egne, i samarbeid med andre avdelinger på sykehuset, i samarbeid med andre sykehus og deltagelse i andre større multisenterstudier. Alle LIS får tilbud om deltagelse i forskningsprosjekter og oppfordres spesiellt til gjennomgang av seksjonens pasientmaterialer og å presentere dette på nasjonale møter.

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs for LIS 2 og LIS 3. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Utdanningskandidaten vil få fortløpende supervisjon av legene på seksjonen i forbindelse med operasjoner og øvrige arenaer der LIS tjenestegjør. Supervisjonen tilpasses den enkeltes forkunnskaper og ferdigheter. Alle praktiske prosedyrer vil bli supervisert i henhold til føringer gitt i prosedyrelister, utdanningsplan og inntil kandidaten gjennomfører disse tilfredsstillende. Simuleringsaktiviteter fasiliteres og superviseres av kvalifisert personell.

Kort etter ansettelse skal utdanningskandidaten få oppnevnt en veileder, utdanningsutvalget har det praktiske ansvar for at det oppnevnes veileder for alle LIS. Alle veiledere skal ha formell og nødvendig opplæring som veileder og i bruk av Kompetanseportalen. Veileder og utdanningskandidaten skal sammen planlegge og følge opp læremålene i Kompetanseportalen. Veileder og LIS skal møtes regelmessig, møtene planlegges og avtales i god tid på forhånd. Begge har et selvstendig ansvar for at det gjennomføres regelmessige veiledningssamtaler. Veileder og/eller supervisører skal fortløpende signere for gjennomføring av læringsaktiviteter der det er påkrevet i henhold til læremålsplanen i Kompetanseportalen.

For å sikre at LIS oppnår nødvendig faglig progresjon og tilegner seg kompetansekrav i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessige kompetansevurderinger både i dialog med veileder, supervisører og i form av vurderingsmøter der overlegekollegiet hgalvårlig evaluerer egnethet og progresjon. De enkelte læringsaktiviteter vurderes og loggføres i Kompetanseportalen på følgende måte: Supervisør godkjenner læringsaktiviteter i kompetanseportalen etter hvert, og så sendes læringsmålet til seksjonsoverlege for endelig godkjenning.

Basert på spesialistforskriften og Helsedirektoratets veileder i vurdering av kompetanse hos LIS har SiV utarbeidet en prosedyre for vurdering og godkjenning av læringsmål. Prosedyren beskriver den enkelte LIS, supervisør, veileder og leders oppgaver og ansvar i forbindelse med både underveisvurderinger og sluttvurderinger.

Seksjonsoverlegen er ansvarlig for at LIS vurderes fortløpende og systematisk. Supervisør og veileder bekrefter, korrigerer og justerer LIS sin kliniske kompetanse ut fra nærmere definerte læringsaktiviteter. Seksjonsoverlegen har det endelige ansvaret for å vurdere om læringsmålet er oppnådd og kan godkjennes. Ved behov innhentes opplysninger fra supervisører og veileder, eventuellt kan evalueringskollegium også benyttes.

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å fullføre del 2 og for å kuynne søke om godkjenning som spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling skal veileder i samråd med LIS utarbeides en individuell gjennomføringsplan. I planen vurderes det også når LIS planlegger å gjennomføre sin spesialiseringsperiode ved andre sykehus. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Eventuelle endringer avtales mellom LIS, veileder og nærmeste leder.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalget ved seksjonen består av seksjonsoverlegen, en overlege samt en LIS (fortrinnsvis i del 3). Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsplanen revideres en gang i året. På siste møte før sommerferie og nyttår, vil neste semesters undervisningsprogram settes opp.

For spørsmål om utdanning i urologi, ta kontakt med seksjonsoverlege Stein Øverby, stein.overby@siv.no