Patologi

SiV eies av Helse Sør-Øst RHF, og ivaretar områdesykehusfunksjonene for Vestfold, herunder kommunene Færder, Holmestrand, Horten, Larvik, Sandefjord og Tønsberg. Opptaksområdet for Sykehuset i Vestfold hadde ved utgangen av 2020 et befolkningsgrunnlag på ca 238 000. SiV er et allsidig akuttsykehus og tilbyr diagnostikk og behandling innenfor totalt sett 31 ulike spesialiteter.

Helseforetakets virksomhet er fordelt på en rekke lokasjoner i Vestfold, men akuttfunksjonene, store deler av den planlagte medisinske virksomheten og sentraladministrasjonen er lokalisert i Tønsberg. Sykehuset har 5400 ansatte, deriblant om lag 660 leger. I 2020 hadde Sykehuset i Vestfold i alt 300 000 pasientkontakter i somatikk, fordelt på 30 000 utskrivninger fra døgnbehandling, 103 300 liggedøgn heldøgn, 29 000 dagbehandlinger og 241 000 polikliniske konsultasjoner.

Det aller meste av spesialistutdanningen i patologi ved SiV skjer ved patologiavdelingen ved SiV, Tønsberg. Avdelingen er organisert under klinikk medisinsk diagnostikk (KMD), og har et bredt tilfang av prøver innen generell patologi (histologi, cytologi og obduksjon). Avdelingen har til sammen om lag 35 årsverk, hvorav 4 LIS og 8,5 overlegestillinger. Avdelingen har høyt fokus på kvalitet og har fra 2015 vært akkreditert etter ISO-standard 15189. For de mer spesialiserte deler av faget er det inngått avtale med Oslo Universitetssykehus (OUS) om tjeneste i 9 mnd. LIS i patologi har normal dagarbeidstid – inngår altså ikke i egen vaktordning.

Avdelingen mottar prøver fra pasienter innlagt på SiV, fra poliklinikkene her og fra fastleger og privatpraktiserende spesialister i Vestfold. I 2018 ble det besvart ca 25 000 histologiske prøver og ca samme antall cytologiske prøver. SiV skal i en fireårsperiode (2020-23) være avlastningssykehus for OUS for primær HPV-screening. Etter denne perioden vil antallet cytologiske prøver som besvares ved SiV reduseres, og det vil bli behov for 3 mnd cytologisk tjeneste på OUS. Det utføres rundt 130-140 medisinske obduksjoner årlig. De fleste obduksjonene gjøres etter dødsfall på sykehuset, men noen henvises også utenfra når det ikke er begjært rettslig obduksjon. Rettslige obduksjoner gjøres ikke ved SiV.

​Avdelingen legger vekt på bred faglig kompetanse for alle legene, og har ingen formalisert organ/faginndelt seksjonering. Derfor vil også LIS-utdanningen foregå med bredde hele veien. Læringsmålene (LM) innen hvert organsystem vil av den grunn oppnås i hovedsak mot slutten av utdanningen.

• ​Ved oppstart får LIS innføring i obduksjonsteknikk og tolkning av funn ved å følge erfaren LIS for raskt å kunne utføre hele obduksjonen selv under supervisjon og deretter alene, hele tiden med overlege som bakvakt (LM 173-183).
• Samtidig læres LIS opp i makroskopisk beskjæring av operasjonspreparater. Også dette under supervisjon av erfaren LIS og evt overlege. Man starter med de enkleste preparatene, som f eks hud, appendix og galleblære. I løpet av noen uker-mnd økes kompleksiteten i preparatene, til man jobber selvstendig med alle typer preparater (LM 5-8).
• Parallelt setter LIS seg inn i avdelingens interne prosedyrer for obduksjon og beskjæring.
• Det legges vekt på at LIS raskt skal begynne å se histologiske preparater og det er organisert gjennomgang med overlege i arbeidsplanen. Alle preparater signeres sammen med overlege i størstedelen av utdanningsperioden. Mot slutten av utdanningsperioden får LIS selvstendig signeringrett.
•  Man starter med enkle problemstillinger innen hud og gastropatologi, og øker kompleksiteten etter hvert. Det jobbes med gjenkjenning av mønstre, presise beskrivelser og diagnoser samt vurdering av behov for spesialundersøkelser (spesialfarger, Immunhistokjemi og molekylærpatologiske undersøkelser) og vurderinger av differensialdiagnoser og klinisk betydning av funn. Det brukes maler for besvarelse av de vanligste krefttypene (LM 1-4 og alle LM innen organsystemer).
• Cytologiopplæringen introduseres mot midten eller slutten av utdanningen (etter minst 2-3 år). LIS jobber da tett med spesialutdannede bioingeniører mht screening og gjennomgår alle positive funn med overlege (LM 159–172).
• Innen molekylærpatologi har avdelingen et nært samarbeid med Genteknologisk seksjon på Mikrobiologisk avdeling (også i KMD). LIS deltar i besvarelsen av disse undersøkelsene sammen med overleger. LM 184 – 186.
• LIS deltar på MDT møter sammen med overlege, og blir etter hvert økende selvstendig mht forberedelser, fremvisning og diskusjoner.
• Tiden ved OUS vil i hovedsak brukes til å oppnå læringsmål innen pancreaspatologi, ben- og bløtvevspatologi, avanserte ovarialtumores, endokrine organer og sentralnervesystemet.  LM 29, 30, 32, 33 - 45, 64, 65, 68, 70, 115, 123, 130 - 142.LIS bør som hovedregel ha kommet 2-3 år ut i spesialiseringen før de starter på OUS. I tillegg kommer 3 mnd cervixdiagnostikk etter 2023, på OUS M 159 – 165. OUS vil arrangere seminarer innen lymfoide og bloddannende organer. LM143 – 150.​​

Den teoretiske undervisningen består av 2 timer à 45 min pr. uke. I praksis utgjør dette omlag 80 timer pr år. I hovedsak benyttes flerhodet mikroskop og/eller digital presentasjon av kasus. Systematisk organvis temaundervisning i henhold til læringsmålene avholdes av overlegegruppen etter oppsatt plan. Videre gjennomgås nettbaserte kvalitetstester, diagnosetester mellom patologiavdelinger og virtuelle kurskasser, alt knyttet opp til de organspesifikke læringsmålene.

Den daglige diagnostikken med biopsi/cytologigjennomgang LIS/overlege er også alltid knyttet til læringsmålene.

Simuleringstrening er pt ikke aktuelt.

SIV har mange aktive forskningsgrupper, samt dyktige enkeltforskere som gjennomfører studier og frembringer ny kunnskap innen ulike fagområder.  De siste årene har forskningsaktiviteten ved sykehuset økt og foretaket deltar i ulike nasjonale og internasjonale forskningsnettverk og samarbeid. Det er etablert en forsknings- og innovasjonsavdeling som bistår med rådgivning og veiledning innen forskning og innovasjon. LIS får grunnleggende opplæring i forskningsmetode, relevant lovverk, personvern og forskningsetikk gjennom eget forskningsseminar. Her vektlegges bl.a. hvordan LIS skal kunne lese, forstå og evaluere kvaliteten av vitenskapelige artikler. LIS undervises også i hvordan man skal formulere gode, søkbare spørsmål fra egen praksis og gjennomføre søk i relevante kunnskapskilder. Forskningsartikler presenteres og gjennomgås i internundervisningen.

Avdelingen har pr 2022 to overleger med PhD grad. Flere overleger arbeider med forskningsprosjekter. De holder internundervisning om metode og sine prosjekter. Forskning inngår som eget tema i avdelingens undervisningsplan. LIS oppmuntres til å ta del i vitenskapelig arbeid. 

Felles kompetansemål (FKM) består av et sett av læringsmål i LIS-utdanningen. Disse strekker seg gjennom hele utdanningsforløpet til den enkelte LIS. Læringsmålene dekker et grunnleggende sett av kompetanser som alle leger må ha for å fungere optimalt i legerollen, og omfatter bl.a. etikk, forskningsforståelse, kommunikasjon, kvalitet og pasientsikkerhet, samhandling. FKM er ment som en felles basiskompetanse alle spesialister skal tilegne seg uavhengig av spesialitet.

Ved SiV HF er det lagt opp til at læringsmålene innen FKM skal ha like læringsaktiviteter på tvers av spesialitetene. Dette både for å sikre en ensartet standard og kvalitet i opplæringen. Klinisk praksis danner utgangspunkt for læring innen de spesifikke tema. I tillegg vil veiledning (individuelt og i gruppe), e-læringskurs, nasjonale obligatoriske kurs, selvstudier, podcaster og HF-kurs være sentrale læringsaktiviteter. Det er identifisert behov for 7 ulike SiV-kurs. Disse skal gjennomføres i løpet av spesialiseringsløpet som minimum strekker seg over 5 år. Kurstilbud på tvers av klinikkene settes opp regelmessig, hyppig og med tilstrekkelig kapasitet slik at det blir forutsigbart å planlegge driften. Kursene omhandler bl.a. etisk refleksjon (SME-modellen), forskningsforståelse, fire gode vaner (klinisk kommunikasjon), veiledning og supervisjon, lovlighet og forsvarlighet, og opplæring av pasienter og pårørende.

Ved oppstart får alle LIS tildelt veileder som er spesialist i patologi. LIS og veileder skal gjennomgå kurs i veiledning som arrangeres på SiV. Det skal settes av tid til en veiledningstime pr mnd. LIS eller veileder innkaller i Kompetanseportalen. LIS skriver referat Kompetanseportalen. I patologi foregår supervisjon fortløpende ved at LIS gjennomgår alle histologiske og cytologiske preparater med overlege. Gjennomgangen går på omgang blant overlegene.

For å sikre at LIS oppnår faglig progresjon og tilegner seg kompetanse som forventet i spesialistutdanningen, vil det gjennomføres regelmessig kompetansevurdering enten i dialog med veileder, supervisører eller i form av evalueringskollegium. Seksjonsoverlege har et overordnet ansvar for at læringsmål vurderes og godkjennes.

LIS tildeles ved ansettelse en læringsmålplan i Kompetanseportalen. Denne spesifiserer hvilke læringsmål LIS skal oppnå for å bli spesialist, hvilke læringsaktiviteter som må gjennomføres for å oppnå kompetansen, og ved hvilken læringsarena læringsmålene kan godkjennes. Innen to uker etter ansettelse i fast stilling utarbeides det i samråd med LIS en individuell gjennomføringsplan. I denne avtales det når LIS må påregne å gjennomføre sin spesialiserings- periode ved andre interne læringsarenaer eller andre helseforetak. Den individuelle gjennomføringsplanen er et vedlegg til ansettelsesavtalen. Eventuelle endringer avtales i samråd mellom LIS, veileder og nærmeste leder.

Læringsmålsplanen og den individuelle gjennomføringsplanen utgjør til sammen individuell utdanningsplan.

Utdanningsutvalget i patologi består av seksjonsleder fag, avdelingssjef og LIS. Utdanningsutvalget holder møter hver tredje måned. Utdanningsutvalget har bl.a. ansvar for å lage en langtidsplan for å påse at undervisning knyttet til alle aktuelle læringsmål blir gjennomgått ila. den forventede læringsperiode for spesialiteten.​

For spørsmål om spesialistutdanningen ta kontakt med seksjonsleder fag eller avdelingssjef ved patologiavdelingen, SiV, Tønsberg.