logo Sykehuset i Vestfold

Behandling

Tykktarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis tykktarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. I noen tilfeller er det nødvendig å legge ut tarmen (stomi), enten permanent eller midlertidig.

Før

I forkant av operasjonen blir du innkalla til førebuingar på poliklinikken. Her får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisjukepleiar. Nokre pasientar skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkingar. Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen, og koloskopi undersøkjer heile tjukktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå meir om dette i innkallinga. Det er ein sjukepleiar til stades under undersøkinga. Det er også fleire sjukehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

Stomi

Dersom operasjonen fører til at du får stomi, tilbyr nokre sjukehus samtale med stomisjukepleiar eller annan erfaren sjukepleiar. Du vil då få meir detaljert informasjon om mellom anna korleis ein stomi blir laga, korleis han fungerer, og korleis det kan vere å leve med han. Vi markerer kvar stomien skal plasserast på magen, når det gjeld klede og kroppsfasong.

Planlegging av tida etter operasjonen/når du kjem heim

Det kan ta tid å komme seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenkje gjennom kva behov og moglegheiter du har for å få hjelp når du kjem heim. Dersom det i løpet av sjukehusopphaldet blir behov for heimetenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søkje om dette. Dersom du har heimetenester frå før, bør du gi beskjed om når du skal opererast.

Blodfortynnande medisin/faste medisinar

Om du bruker blodfortynnande medisinar får du informasjon om kva du skal gjere. For å førebyggje blodpropp får dei fleste pasientar ei blodfortynnande sprøyte i underhuda på magen kvelden før operasjonen. Dette held du fram med i 4 veker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om kva medisinar du skal ta på operasjonsdagen.

Tarmtømming i forkant av operasjon

I nokre tilfelle skal du tømme tarmen før operasjonen. Dersom dette gjeld deg får du beskjed før operasjonen.

Ernæring

Kvelden før operasjonen, og same morgon, bør du nyte ein spesiell type næringsdrikk. Dette vil du få informasjon om i god tid før operasjonen.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om. ​

Røyking og alkohol

Røyking og dagleg inntak av alkohol gir auka risiko for komplikasjonar etter operasjonen. Røyking kan mellom anna forseinke heling av såret. Dersom du røykjer, bør du vurdere å slutte eller kjøpe røykjeplaster for bruk i tida rundt operasjonen.

Sjukdom før operasjonen

Dersom du blir sjuk før operasjonen, ta kontakt med avdelinga du skal leggjast inn på. Dette gjeld også dersom du blir forkjøla, er tett i nasen eller brystet. Då kan det hende operasjonen din må utsetjast.

Du må rekne med ei liggjetid på sjukehuset i 3 - 7 dagar etter operasjonen.

Under

På operasjonsavdelinga

På operasjonsdagen blir du trilla til operasjonsavdelinga. Her møter du operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som skal passe på deg under operasjonen. Dersom du blir operert med open operasjon får du eit epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillande under operasjonen og dei første dagane etter operasjonen. Vi legg også inn eit blærekateter som gjer at vi kan følgje med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/bedøving under operasjonen.

Epiduralbedøvelse gis vanligvis ikke ved operasjoner gjennomført med kikkhullsteknikk.

Etter

Etter operasjonen blir du overvaka du på avdelinga for oppvaking. Deretter blir du overført til sengeposten.

Lindring av smerte og kvalme

Det er normalt å ha litt smerter etter ein operasjon, spesielt når du beveger deg. Du får smertestillande tablettar, og i nokre tilfelle smertestillande i epiduralkateter. For å få til god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding når du har smerter. Etter å ha blitt operert i tarmen kan du føle deg kvalm på grunn av låg aktivitet i tarmen i starten. Du vil bli tilbode medikament som stiller kvalmen, om dette skulle gjelde deg.

Fysisk aktivitet

Det er mogleg å vere fysisk aktiv kvar dag sjølv om du nyleg er operert, når du får god smertelindring. Å vere aktivitet er svært viktig for at du skal komme deg opp raskt etter operasjonen. Allereie operasjonsdagen skal du ut av senga og eventuelt sitje oppe. Pleiarar og fysioterapeut vil følgje deg opp så lenge du er innlagd på sjukehus.

  • Når du er fysisk aktiv:
  • Du pustar djupare og førebyggjer lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøying kjem raskare i gang.
  • Såra gror betre fordi blodsirkulasjonen aukar.
  • Rørsle stimulerer blodsirkulasjonen og førebyggjer blodpropp. 

Ernæring og munnhygiene

Å ete mat er viktig for å få i seg nok næring og bidreg også til god munnhygiene. Dersom du har gått ned i vekt på grunn av sjukdommen din, får du tilbod om å snakke med ein ernæringsfysiolog. Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, fordi dette bidreg til å førebyggje tørre slimhinner og at det dannar seg sopp i munnen. Tyggjegummi stimulerer tarmaktiviteten, samtidig som det aukar spyttmengda i munnhòla.

Operasjonsdagen på sengepost

  • I tillegg til intravenøs væske, blir du oppmoda til å drikke og ete lett kost etter operasjonen.
  • Om ettermiddagen/kvelden på operasjonsdagen får du hjelp til å komme opp av senga. Fleire korte turar er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitje.

Dag 1

  • Du kan ete etter ønske og bør drikke 1-2 liter godt i løpet av det første døgnet, gjerne næringsrike drikkar.
  • Du får hjelp til å bevege deg av både sjukepleiar og fysioterapeut. Vi tilrår at du er ute av senga i til saman 3 timar, avhengig av kva operasjonsmetode som er brukt og korleis forma di er.
  • Det vil bli teke blodprøver av deg.
  • Dersom du har blærekateter, vil det bli fjerna 1-5 døgn etter operasjonen.
  • Det varierer når tarmen byrjar å fungere, men dersom du et og er i aktivitet er det bra for tarmfunksjonen.

Dag 2 og 3

  • Har du epiduralkateter fjernar vi det som regel 3-4 dagar etter operasjonen. Du må ha blærekateter så lenge du har epiduralkateter.
  • Det er ikkje farleg å kjenne smerte i operasjonssåra, men dersom smertene hindrar deg i å vere aktiv, må du seie frå slik at du kan få meir smertestillande.
  • Dersom du har operert tjukktarmen, oppmodar vi deg til å vera ute av senga i 6 timar fordelte på dag og kveld. Du bør sitje oppe og gå til matsalen/daglegstova når det er mat.
  • Sjukepleiar og fysioterapeut vil hjelpe deg i mobilisering postoperativt.
  • Dag 3 tek vi nye blodprøver.
  • Du kan reise frå sjukehuset allereie andre dag etter operasjonen, men dei fleste blir liggjande lenger på sjukehuset. Ved kreft i endetarmen må du rekna med liggjetid på sjukehuset i 3 - 7 dagar etter operasjonen.

Stomisjukepleiar

Om du har fått stomi, vil postsjukepleiar tilpasse stomi-utstyret til deg og behova dine, og lære deg korleis du skal bruke utstyret.

Barn som pårørande

Dersom du har barn som pårørande vil kreftsjukepleiar hjelpe deg med korleis du kan informere dei under behandlinga. Det er ein kreftkoordinator i alle kommunar, som har tilbod til deg og dine pårørande. Ta gjerne kontakt med oss for hjelp til å koordinere tenesta, eller ta kontakt med kreftkoordinator i heimkommunen din.

Reise heim

Vanlegvis kan du dra heim 3 - 7 dagar etter operasjonen. Du blir skriven ut når smertestillande tablettar gir god smertelindring og du er i stand til å komme deg inn og ut av senga sjølv. Du må ete og drikke tilfredsstillande og du skal ha hatt luftavgang eller avføring. Dersom du har fått stomi (utlagd tarm), skal du vere trygg på å handtere denne før du reiser. Vi ordnar med blå resept på stomi-utstyr og bestiller dette hos bandasjist eller apotek, før du reiser heim. Operasjonssåret skal sjå fint ut. Før du reiser heim, skal du ha samtale med lege og sjukepleiar. Det er vanleg å vere sjukmeld i 2 - 6 veker, utover dette etter vidare avtale med fastlege.

Når du har kome heim

Når du kjem heim er det viktig at du aukar aktiviteten gradvis og prøver å leve så normalt som mogleg. Du kan bere inntil 6 kilo dei første 6 vekene etter operasjonen, deretter gradvis auke. Du bør unngå tunge løft og hard trening (til dømes situps) dei første åtte vekene. Fysisk aktivitet som å gå tur og næringsrik mat er bra for at såret skal gro, og for å kome tilbake til same funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsa i operasjonssåra skal du fjerne hos fastlegen din 12- 14 dagar etter operasjonen. Dersom du har strips på såra skal desse sitje på så lenge du får beskjed om det, eller til dei losnar av seg sjølve.

Kontroll

Det er vanleg å møte til kontroll på kirurgisk poliklinikk om lag 4 veker etter operasjonen. Der får du svar på prøvar tekne frå vev under operasjonen og informasjon om vidare opplegg for behandling dersom det er aktuelt. Dersom du har fått stomi, vil du få kontrolltime på kirurgisk poliklinikk hos stomi-sjukepleiar 3-4 veker etter du har reist heim, men tidlegare dersom det er behov for det. I nokre tilfelle er det grunnlag for å gi cellegift etter operasjon for kreft i tjukktarmen, for å førebyggje tilbakefall av kreftsjukdommen. Dersom dette er aktuelt for deg, får du vite det på første kontroll.

 

Vær oppmerksom

Dersom du etter heimkomsten skulle få teikn på infeksjon (sår, urin- eller luftvegsinfeksjon er) eller aukande plager frå magen (til dømes oppkast eller fråvær av avføring) skal du ta kontakt med fastlegen din.

Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:

  • Tung pust
  • Bløding i såret
  • Væske fra såret
  • Aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • Aukande hevelse i eit eller begge bein
  • Sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • Svimmelheit eller svime
  • ​ Feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 

Kontakt

Tønsberg Tønsberg

Oppmøtested

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Lene Løkeberg Solem, tlf: 902 51 322, hverdager: 9-14.
A city with many buildings

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.