We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Rehabilitering - Covid-19

Covid-19 sykdom kan påvirke flere av kroppens organer og gi et mer eller mindre alvorlig sykdomsforløp. Det er ikke alltid samsvar mellom sykdomsforløpets alvorlighetsgrad og graden av funksjonsnedsettelser etter at pasienten er ute av den akutte fasen av sykdommen. Rehabiliteringsbehovene kan blant annet være relatert til tap av muskelkraft, kognitive endringer, nevromuskulære plager, nedsatt lungefunksjon, smerter og opplevelser av angst og depresjon.

Covid-19

Vi tar imot pasienter med senfølger etter covid-19 sykdom, både til vurdering av rehabiliteringsbehov, poliklinisk oppfølging og rehabiliteringsopphold. Poliklinisk oppfølging vil primært være aktuelt for pasienter med moderate og lette forløp. Innleggelse er aktuelt for pasienter med alvorlige forløp og der det er komplekse motoriske, sensoriske og kognitive utfall. Rehabiliteringen tilpasses individuelt til hver enkelt pasient.

Rehabilitering av covid-19 sykdom tar utgangspunkt i rapporten

«Pasientforløp for rehabilitering av pasienter innlagt med covid-19 sykdom i spesialisthelsetjeneste i Helse Sør-Øst»

og

Helsedirektoratets veileder «Rehabilitering etter covid-19»

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

(Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3)

 

Henvisning og vurdering

Pasienter som har gjennomgått Covid-19 infeksjon kan henvises. Pasienter kan henvises fra både akuttsykehus og primærhelsetjenesten.

Rehabilitering kan tilbys som poliklinikk, døgnopphold eller ambulerende tjeneste, alene eller i kombinasjon med døgnopphold. Det forutsettes at pasienten ved overføring er diagnostisk avklart, medisinsk stabil og ikke smittebærer av koronavirus.

  • Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende. 
  • Legens navn, adresse og telefonnummer. 
  • Sosiale forhold. 
  • Tidligere sykdommer. 
  • Aktuelle sykehistorie (plagenes debut og hvordan det påvirker daglig funksjon, både i skole- og arbeidssammenheng og på fritiden). 
  • Resultatet av supplerende undersøkelser, tidligere spesialistvurderinger og behandlingsforsøk. 
    • Pasientene bør ved henvisningstidspunkt være utredet med aktuell bildediagnostikk, spirometri/oksymetri, EKG, blodprøvestatus med CRP, hvite blodlegemer, differensialtelling, stoffskifte, elektrolytter, jernstatus og vitaminer. 

Film om henvisning til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten:

    

Før

Vi ønsker at du tar med deg:

  • individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
  • nødvendig medisinsk utstyr (som kateter, stomiutstyr)
  • treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpassa årstida
  • eventuelle hjelpemiddel

Vi treng informasjon om:

  • Du har behov for spesialkost eller tolk. Da må du seie frå om dette i god tid og seinast éi veke før innlegging.
  • Du har behov for spesielle hjelpemiddel, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol.

Medisinar

Ta med oppdatert medisinliste ved innlegging. Kontakt fastlegen din i forkant av opphaldet slik at han/ho sender deg medisinlista di.

Ta med dei medisinane du bruker i dag, i originalforpakning, slik at vi får ei oversikt over den nåverande behandlinga di. Lever medisinane til sjukepleiar ved innlegging.  

Under

Rehabiliteringsprosessen

Eit tverrfagleg team samarbeider med deg og pårørande dine i rehabiliteringsprosessen. Saman definerer vi dei kortsiktige og langsiktige måla, og dokumenterer dette i ein rehabiliteringsplan. Du får ein individuelt tilpassa timeplan.

Sentrale mål for rehabiliteringa er at du:

  • oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
  • får rettleiing/rådgiving om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • meistrar ny livssituasjon

Eigeninnsats

Eigeninnsatsen din i rehabiliteringa er svært viktig. Rehabilitering skjer frå du vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Du trenar på å vinne tilbake funksjonar i aktivitetane til dagleglivet som for eksempel personleg hygiene, måltid, påkledning og flytting. Det kan vere ei utfordring å finne ein balanse mellom aktivitet/trening og kvile. Teamet vil hjelpe og rettleie deg om dette.

Involvering av pårørande

Pårørande er velkomne til å delta aktivt i rehabiliteringsprosessen, der pasienten ønsker det. Deltaking kan bestå av nettverksmøte, samtaler undervegs, tilretteleggingstiltak i heimen og dessutan eventuell deltaking/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak. Det er ofte moglegheit for å overnatte på sjukehuset.

Tilbod til pårørande

Pårørande kan ved behov og etter kapasitet få tilbod om individuelle støttesamtalar ved klinikken og/eller hjelp til å finne eigna tilbod lokalt. Det er også moglegheit for samtale med likeperson for pårørande.

Barn som pårørande kan få tilbod om individuelle samtalar ut frå behov og om familien ønsker det. Dei kan også delta i aktivitetar saman med deg som er innlagd.

Det er ikkje faste besøkstider, men vi ber om at besøk blir lagt utanom aktivitetstimar, kviletid og måltid.

Etter

I løpet av opphaldet blir utskriving og oppfølging førebudd. Dette inneber blant anna:

  • møte med pårørande
  • ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle den koordinerande eininga i kommunen for habilitering og rehabilitering
  • samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nyttar også tele- og videokommunikasjon.
  • eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune
  • vi avklarer eventuell vidare rehabilitering i kommunen, på institusjon eller heime
  • utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet

Lengda på opphaldet

Lengda på opphaldet er individuelt tilpassa. I begynninga av opphaldet blir ein foreløpig utskrivingsdato sett. Dette kan justerast undervegs. Teamet samarbeider ved behov med oppfølgande instans i heimkommunen din. Når det blir vurdert som formålstenleg og medisinsk forsvarleg, kan du reise heim på permisjon.

Kontakt

Kysthospitalet, Stavern Rehabiliteringsseksjon, Kysthospitalet

Kontakt Rehabiliteringsseksjon, Kysthospitalet
A body of water with houses along it

Kysthospitalet, Stavern

Kysthospitalveien 61

3294 Stavern

Finn frem

Transport

Kysthospitalet har egen parkeringsplass. Det er gratis parkering for pasienter, besøkende og ansatte.​

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

​Buss 01 går fra Larvik sentrumsstasjon og jernbanestasjonen stopper rett ved Kysthospitalet.

Rutetider finner du på www.vkt.no

Praktisk informasjon

Akkreditering er en offisiell godkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.

Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, er akkreditert etter det amerikanske kvalitetssystemet CARF. (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) Akkrediteringen omfatter virksomhetsstyring, strukturer rundt pasientbehandling og prosesser knyttet til pasientbehandling. Alle tilbud inneliggende og polikliniske pasienter er omfattet av akkrediteringen, og det er også egne kriterier for tilbud til barn og unge under 18 år.

Akkrediteringen stiller krav til ledelse, utstyr, personale, metoder og prosedyrer. Klinikken har målepunkter innenfor de ulike områdene, følger opp og iverksetter forbedringstiltak på bakgrunn av resultatet av målingene.

Akkreditering sikrer kvalitet på tjenestene og er en trygghet for både personale og ansatte.

​Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.

​Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​Ved Kysthospitalet er det brus- og snacksautomater, disse tar kun kortbetaling. Kort kan også brukes i kantina og resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening.
Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).

Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.

Spisetider

Mandag - fredag:

  • Frokost:  Kl. 07.30-09.30
  • Lunsj:   Kl. 11.30-13.00
  • Frukt:  Kl. 14.00
  • Middag: Kl. 15.30-16.30 
    • Rehab Kreft/orto- døgn  Kl. 15.30-16.00
    • Rehab Nevro- døgn   Kl. 16.00-16.30

  • Kveldsmat: Kl. 19.30

Helg:

  • Frokost: Kl. 08.00-10.00

  • Middag:  Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag

  • Kake:   Kl. 14.00

  • Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.

Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.