Tilbudet retter seg til barn, unge og voksne som har gjennomgått benamputasjon. Etter en benamputasjon kan det være behov for tverrfaglig og spesialisert rehabilitering der du kan bli kjent med din nye funksjon, få bistand til å oppnå størst mulig grad av selvstendighet i daglige aktiviteter og mestre en ny livssituasjon.
Rehabilitering etter benamputasjon er en prosess som kan vare over lenger tid. Dette er avhengig av både sårtilheling, eventuelle smerter, generell allmenntilstand og om du ønsker å bruke protese eller ikke. En eventuell protese skal tilpasses til den enkelte pasient og kan tas i bruk først fire til åtte uker etter amputasjonen.
Henvisning og vurdering
Akuttsykehus, fastlege eller spesialist kan henvise til rehabiliteringen. Vi kan også tilby en poliklinisk konsultasjon for å sammen med deg vurdere hva som er hensiktsmessige mål og rehabiliteringstiltak. Ved poliklinisk vurdering betales en egenandel.
Henvisningen skal inneholde:
Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, navn og telefonnummer til nærmeste pårørende.
Legens navn, adresse og telefonnummer.
Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk, sosialt).
Oppdatert oversikt over legemidler i bruk.
Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (f.eks. MRSA, ESBL).
Konkretiser problemstillingen som er bakgrunn for henvisning. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabilitering. Bestilling om opptrening/rehabilitering er ikke tilstrekkelig.
Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten? Hvilken effekt hadde tiltakene? Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
Har pasienten en individuell plan?
Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig / privat) for samme tilstand/diagnose? Dersom ja: Hva har lokale oppfølgingsopplegg bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet? Hva har tilkommet av nytt funksjonstap?
Å miste eit bein gir ofte ei oppleving av tap. Det er normalt å få ein kjenslemessig reaksjon på dette. Personar reagerer på ulike måtar og med ulike følelsar. Sorg, sinne, skyldfølelse, lette og bitterheit er alle naturlege følelsar i etterkant av ein amputasjon. Det er viktig at du snakkar om følelsane dine med dine nærmaste, personalet på sjukehuset, rehabiliteringsavdelinga eller fastlege. Dei tilsette på avdelinga har erfaring med slike reaksjonar og hjelper deg gjerne med å sortere tankane og følelsane dine.
Nokre har god erfaring med å snakke med ein likemann. Ein likemann er ein som sjølv har gått gjennom amputasjon, og som har tatt kurs for å kunne dele sine erfaringar med andre amputerte på ein konstruktiv måte. Dei tilsette på avdelinga kan hjelpe med å formidle kontakt med ein likemann.
Det kan hende du får ein reaksjon når du kjem heim til kvardagen. Det som var greitt å få til på sjukehuset og under opptrening, kan vere meir utfordrande å få til heime. Då bør du snakke med dine pårørande om korleis du har det, og/eller ta kontakt med fastlegen din.
Det er to typar smerter som er vanlege etter amputasjon: fantomsmerter og smerter i amputasjonsstumpen.
Fantomsmerter
Fantomsmerter er smerter frå beinet som er amputert. Korleis desse smertene blir opplevd, kan variere frå person til person. Det kan for eksempel vere ein følelse av prikking, stikking eller verking. Smertene kan komme og gå, og varierer i oppleving og intensitet.
Fantomsmertene vil som regel gradvis forsvinne over tid. For å lindre smertene kan det hjelpe å bevege seg litt eller å skifte stilling på amputasjonsstumpen. Nokre opplever at smertene forsvinn når dei begynner å bruke protese. Dersom smertene er svært plagsame, kan du snakke med lege eller sjukepleiar om eventuelle smertestillande du kan ta.
Smerter i amputasjonsstumpen
Ein amputasjon er eit kirurgisk inngrep som rører ved mange ulike strukturar i beinet. Det er mykje som skal heilast og gro, og dette gir ofte smerter. Desse smertene går vekk etter kvart som såret på amputasjonsstumpen gror.
Ta kontakt med pleiepersonell eller fastlege dersom du har smerter i amputasjonsstumpen som du er usikker på eller bekymra for. Stinga blir fjerna etter omtrent 3 veker.
Førebuingar til rehabiliteringsopphaldet:
Vi ønsker at du tar med deg
dokumentasjon frå tidlegare utgreiing eller vurderingar
individuell plan, individuell opplæringsplan eller rehabiliteringsplan, dersom du har dette
treningstøy, gode sko til aktivitet inne og ute, badetøy og yttertøy tilpassa årstida
nødvendige hjelpemiddel
Vi treng informasjon om
du har behov for spesialkost eller tolk. Då må du seie frå om dette i god tid og seinast ei veke før innlegging
du har behov for spesielle hjelpemiddel, for eksempel spesialmadrass eller dusjstol
Medisinar
Oppdatert medisinliste skal takast med ved innlegging. Kontakt fastlegen din før opphaldet, slik at hen sender deg medisinlista di.
Ta med dei medisinane du bruker i dag, i originalforpakning, slik at vi får ei oversikt over den nåverande behandlinga di og sikrar kontinuitet. Medisinane blir levert til sjukepleiar ved innlegging. Under opphaldet blir legemiddel dekt av sjukehuset og administrert av lege og sjukepleiar.
Skule
Før innleggelsen får barn/ungdom og pårørande tilsendt søknadsskjema for opplæringstiltak under sjukehusopphaldet. Skuletimar er ein del av barnets/ungdommens timeplan.
I samsvar med Opplæringsloven § 13-2 har fylkeskommunen plikt til å sørge for grunnskuleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernloven.
Skulen for sosialmedisinske institusjonar (SMI-skulen) tar seg av fylkeskommunens ansvar for å gi undervisning til elevar i institusjon.
Under
Eit tverrfagleg team samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Teamet blir sett saman av ulike faggrupper etter dine behov. Saman med deg definerer vi dei kortsiktige og langsiktige måla som er viktige for deg. Desse blir dokumentert i rehabiliteringsplanen. Det er jamleg målsettingsmøte for å sikre framgang i prosessen. Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtalar kvar veke. Pårørande kan gjerne delta på møte dersom du ønsker det.
Sentrale mål for rehabiliteringa er at du
tileignar deg kunnskap om skaden og følgene av skaden, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskadar
oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
tar hand om ernæringsbehov, hud, blære- og tarmfunksjon
mottar rettleiing/rådgiving om behandling og trening, på kort og lang sikt
meistrar ny livssituasjon
eventuelt tilpassing, utprøving av protese samt protesetrening
Eigeninnsats
Eigeninnsatsen din i rehabiliteringa er svært viktig. Rehabilitering går føre seg frå du vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Du trener på å få tilbake funksjonar i dagleglivets aktivitetar, for eksempel personleg hygiene, måltid, påkleding og forflytting. Det kan vere ein utfordring å finne balanse mellom aktivitet/trening og kvile. Teamet vil hjelpe og rettleie deg om dette.
Utskriving
Lengda på rehabiliteringsopphald varierer. Det tverrfaglege teamet ditt vil gi deg ei antatt lengde på opphaldet under første målmøte. Den føreslegne lengda på opphaldet vil bli vurdert og kan bli justert undervegs. Teamet samarbeider med oppfølgande instans i heimkommunen din. Når det er medisinsk forsvarleg, blir du oppfordra til å reise heim på permisjon. Det er viktig for den vidare rehabiliteringa å undersøke korleis du fungerer heime.
I løpet av opphaldet blir det førebudd utskriving og oppfølging. Dette inneber blant ann:
møte med pårørande
ved behov for individuell plan (IP) vil vi varsle kommunens koordinerande eining for habilitering og rehabilitering
samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov
eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune
vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart
utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet
Involvering av pårørande
Pårørande er velkomne til å delta aktivt i rehabiliteringsprosessen, der pasienten ønsker det. Deltaking kan bestå av nettverksmøte, samtaler undervegs, tilretteleggingstiltak i heimen samt eventuell deltaking/involvering i spesifikke rehabiliteringstiltak.
For pårørande som ønsker å overnatte, finst det rom til utleige ved sjukehuset.
Pårørande kan ved behov og etter kapasitet få tilbod om individuelle støttesamtaler ved klinikken og/eller bistand til å finne eigna tilbod lokalt. Det er også moglegheit for samtale med likeperson for pårørande.
Lengda på opphaldet
Kor lenge opphaldet varer, blir individuelt tilpassa etter skadens omfang og følgeverknader og er omtrent 2–4 veker.
Praktisk informasjon om liner, amputasjonsstump, trening, trykksår og protese:
Liner er ei silikonstrømpe som blir brukt til å redusere hevelse, forme amputasjonsstumpen og for å feste protesen. Den første tida etter operasjon er amputasjonsstumpen hoven. Kompresjonsbehandling bidrar til å redusere hevelsen.
Den femte dagen etter operasjon kan du begynne behandling med liner. Først bruker du liner til å forme amputasjonsstumpen. Når stumpen er ferdig forma, bruker du liner for å feste protesen.
Du begynner med å bruke liner ein time to gonger om dagen, og aukar gradvis til fire timar to gonger om dagen. Du får eit skjema der du og personalet kan registrere når og kor lenge du bruker lineren. Du får ny og mindre liner etter kvart som hevelsen går ned og stumpen formast.
Korleis tar du på lineren?
Dersom det er skrift på lineren, skal denne vere opp (oversida av låret).
Lineren blir vrengt med innsida ut.
Ta tak i lineren og press ut botnen så flat som mogleg.
Sett lineren på amputasjonsstumpen når botnen er heilt pressa ut. Det er viktig at det ikkje kjem luft mellom amputasjonsstumpen og lineren.
Rull lineren oppover beinet og pass på at lineren ikkje blir krøllete.
Slik skal lineren sjå ut når du har tatt den på.
Korleis tar du av lineren?
Lineren blir forsiktig rulla nedover beinet.
Ikkje riv eller dra i lineren.
Korleis vaskar du lineren?
Lineren skal vaskast med såpe kvar kveld. Skyl den godt med lunkent vatn. Restar av såpe kan gi utslett og sår. Heng lineren til tørk på eit stativ eller legg eit handkle inni lineren. Lineren skal ikkje bli lagt med vranga ut.
Nokre linerar kan bli vaska i vaskemaskin. Undersøk med ortopediingeniøren din om lineren toler dette.
God hygiene og godt stell av amputasjonsstumpen er viktig for å minimere risikoen for sår og skadar. Når du har fått liner eller protese, er dette ekstra viktig. Dersom du framleis har sting eller sår, skal du følge prosedyre frå sjukehus eller sjukepleiar.
Stell kvar kveld (når såret er heila):
Inspiser huda på stumpen. Bruk ein spegel for å sjå alle sider. Sjå etter forandringar som raudfarge, blemmer, trykkmerke, gnagsår, hevelse og tørrleik.
Vask stumpen med mild såpe, helst fri for parfyme. Skyl godt.
Tørk godt med handkle. Frotter gjerne huda då dette aukar blodsirkulasjonen.
Smør med mild, helst fuktgivande krem fri for parfyme. Ved tørr hud bruker du feit krem. Bruk aldri fuktgivande krem under lineren.
Å vere sjølvhjelpen i forflytting er viktig, både med og utan protese. Etter at beinet er amputert, kjem du til å merke at balansen i kroppen er forandra. Kor mykje balansen er påverka, avheng av kor høgt beinet er amputert.
Trening
Den første tida etter ein amputasjon kan det vere lett å gløyme at beinet er vekk, og det kan vere lett å falle. Det kan derfor i starten vere lurt å be om hjelp ved forflytting. Når du er på sjukehuset eller på rehabilitering kan dei vise deg korleis du enklast og tryggast forflytter deg.
Ein sterk muskulatur, spesielt i armar, mage, lår og rygg er viktig. Det gir betre balanse og betre kontroll over eigen
kropp. God balanse er viktig for å vere trygg i forflytting, både med og utan protese.
Du vil framover merke at du har to ulike tyngdepunkt. Eit tyngdepunkt utan protese, og eit anna tyngdepunkt med protese. Du vil bli oppfordra til å trene, også i tida før du får protese. Det er tungt å gå med protese, og det krev god styrke og uthald. Høg eigeninnsats i treninga er avgjerande for å oppnå god funksjon.
For å fungere godt med protese er det viktig med god bevegelegheit og strekk i hofteleddet. Dette gjeld både legg- og låramputerte. For leggamputerte er det også viktig å ta hand om funksjon og bevegelegheit i kneleddet.
Ei enkel øving for å få god strekk i hofta, er mageleie. Prøv å ligge på magen i 20–30 minutt to gonger om dagen. Dersom dette er vanskeleg, bør du ligge på ryggen og strekke ut i hofteleddet. Det er viktig å komme ut av rullestolen, minst eit par gonger om dagen.
Å bruke protese krev mykje energi og mykje bruk av ulike musklar. Sett derfor gjerne av noko tid kvar dag til litt avspenning.
Ulike aktivitetar
Under opphaldet på rehabiliteringsavdelinga har du moglegheit til å prøve ut aktivitetar du kanskje tenker er utfordrande å få til med protese. Personalet kan rettleie deg og komme med forslag.
Det er viktig å fortsette med aktivitetar du likar. Etter opphaldet kan du fortsette treninga på ulike måtar. Du kan trene med fysioterapeut i kommunen, gå på treningssenter eller drive med variert fysisk aktivitet på eiga hand.
Det er lurt å variere treninga, slik at du ikkje går lei. Hugs at både kondisjon og styrketrening er viktig.
Når du har amputert eit bein, blir du kanskje noko meir stillesittande enn tidlegare. Hud og vev som er utsett for konstant trykk over lengre tid får dårlegare gjennomstrøyming av blod og kan utvikle trykksår. Setet er spesielt utsett.
Råd for å oppretthalde ein god blodsirkulasjon og motverke utvikling av trykksår:
Reis deg jamleg opp frå stolen i løpet av dagen
Beveg foten på attverande bein opp og ned, kjenn etter at du bruker leggmuskulaturen
Rull fotbladet rundt
Bøy og strekk i kneleddet
Knip i setemusklane, kjenn at du blir løfta litt frå underlaget
Løft deg frå stolsetet
Tilpassing av protese
Det å få tilpassa og ta i bruk ein protese tar tid. Før det kan bli tatt mål til ein protese, må amputasjonsstumpen ha minst mogleg hevelse og vere godt forma. Det tar omtrent tre veker.
Protesetilpassinga blir gjort av ein ortopediingeniør tilknytt ein ortopedisk verkstad. Du står fritt til å velje kva verkstad du vil bruke.
Det er viktig at du bruker lineren rett før måltakinga, slik at målinga blir så reell som mogleg. Målet blir tatt anten ved skanning av stumpen eller gipsavstøyping. Ut frå dei måla som er tatt, blir det laga ein protese. Denne blir tilpassa og justert undervegs som du prøver den ut.
Så snart protesen er klar til bruk, startar gongtrening. Dette betyr balansetrening, gangtrening inne og ute, trening i trapp og trening med forskjellige hjelpemiddel. Det er viktig å ta det forsiktig i starten. Amputasjonsstumpen må venne seg til å tole belastninga. Dei første gongene held det med 10–15 minuttars gonge, slik at du unngår sår og irritasjon på amputasjonsstumpen. Etter kvart skal du bruke protesen lenger av gongen.
Gongmønsteret ditt vil endre seg etter kvart som du blir trygg med protesen, og det gjer at den får auka belastning og krev justering. Du vil ha jamleg kontakt med ortopedisk verkstad i denne perioden.
Det er også viktig at du blir vant til å bruke protesen når du sit. Pass på at du alltid har støtte under foten/hælen på protesen. Dersom du bruker rullestol, må du passe på at protesen kviler på fotstøtta. Start med å sitte med protesen på i 20–30 minutt og auke gradvis.
Stell av protese
Protesehylsa blir dagleg tørka med ein fuktig klut. Dette er for å unngå skitt og bakteriar.
Liner og strømper skal ikkje bli oppbevart i protesehylsa. Det kan føre til vekst av bakteriar.
Unngå at protesen blir våt. Ikkje dusj eller bad med den på. Dersom protesen likevel skulle bli våt, så tar du av sko og strømper og tørker alle tinga kvar for seg.
Protese som ikkje passar
Protesen skal vere passe i størrelse. Den skal ikkje vere for stor eller for trong – det kan gi sår og blemmer. Amputasjonsstumpen endrar seg i størrelse over tid. Det første året endrar stumpen seg mykje, og det er derfor vanleg at du får laga fleire protesar.
Størrelsen på stumpen kan også variere noko i løpet av dagen, og generelle vektforandringar kan påverke størrelsen på amputasjonsstumpen. Dersom protesen er for stor, kan du prøve å bruke ein tjukkare stumpsokk eller bruke to sokkar. Kor mange sokkar du har behov for, kan variere gjennom dagen. Dersom du treng meir enn tre tjukke stumpsokkar, er det på tide å justere protesen. Ta då kontakt med ortopedisk verkstad.
Dersom protesen er for trong, kan du prøve å ha på berre liner og sitte med beinet heva ei stund. Så tar du på protesen igjen. Dersom protesen framleis ikkje passar, skal du ikkje bruke den.
Det finst ulike slags protesar og ulike slags festemetodar. Det finst også protesar som passar til høghæla sko. Kva som passar deg, og kva moglegheiter som finst, kan du diskutere med ein ortopediingeniør.
Skotøy
Vi anbefaler at du vel sko som er stødige og sit godt på foten. Det er viktig både for bruken av protese og for den attverande foten. For mjuke sko kan føre til at du blir meir ustabil, og for harde sko kan gi deg ei hakkete gonge.
For den attverande foten er det viktig at skoa ikkje gir deg gnagsår. Dette er spesielt viktig for deg som har diabetes, for å unngå fotsår.
Hælhøgda på skoa bør vere omtrent den høgda du brukte då du fekk tilpassa protesen.
Etter
Rehabilitering etter amputasjon er ein lang prosess som fortset også etter at du er skrive ut frå avdelinga. Epikrise blir sendt til fastlege og tverrfagleg rapport blir sendt etter ditt samtykke til oppfølgande instansar. Fastlegen eller pasientansvarleg lege under opphaldet kan tilvise til vidare oppfølging.
Etter rehabiliteringsopphaldet vil du få tilbod om poliklinisk oppfølging. Det er fint om du tar med pårørande dit. Poliklinikken gir deg råd og hjelp for vidare oppfølging.
Dersom du skal bruke protese, vil du trenge oppfølging av ortopedisk verkstad resten av livet. Dei første åra er det vanleg med hyppig justering av protese på grunn av naturlege endringar i vevet i amputasjonsstumpen. Du kan sjølv ta kontakt med ortopedisk verkstad ved behov for justering av protesen.
Det er et varmtvannsbasseng ved Kysthospitalet som brukes i behandlingssammenheng for noen av pasientgruppene.
Ingen faste besøkstider, men det oppfordres til besøk etter kl. 15.00.
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.
Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Ved Kysthospitalet er det brus- og snacksautomater, disse tar kun kortbetaling. Kort kan også brukes i kantina og resepsjon. Det er ikke anledning til kontantuttak.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg
Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Vi har egen pasientkantine/spisesal, med selvbetjening. Middag for pårørende kan bestilles dagen før (maks to personer pr pasient).
Kafédelen er åpen mandag til fredag, klokken 07.30 - 14.00.
Spisetider
Mandag - fredag:
Frokost: Kl. 07.30-09.30
Lunsj: Kl. 11.30-13.00
Frukt: Kl. 14.00
Middag: Kl. 15.30-16.30
Rehab Kreft/orto- døgn Kl. 15.30-16.00
Rehab Nevro- døgn Kl. 16.00-16.30
Kveldsmat: Kl. 19.30
Helg:
Frokost: Kl. 08.00-10.00
Middag: Kl. 12.30-14.00 lørdag og kl. 12.30-13.30 søndag
Kake: Kl. 14.00
Kveldsmat: Koldanretning/Smørbrød kl. 17.30-19.00
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.
Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.
Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.
Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
Akkreditering er en offisiell godkjennelse av en organisasjons kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav.
Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering, Kysthospitalet, er akkreditert etter det amerikanske kvalitetssystemet CARF. (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities) Akkrediteringen omfatter virksomhetsstyring, strukturer rundt pasientbehandling og prosesser knyttet til pasientbehandling. Alle tilbud inneliggende og polikliniske pasienter er omfattet av akkrediteringen, og det er også egne kriterier for tilbud til barn og unge under 18 år.
Akkrediteringen stiller krav til ledelse, utstyr, personale, metoder og prosedyrer. Klinikken har målepunkter innenfor de ulike områdene, følger opp og iverksetter forbedringstiltak på bakgrunn av resultatet av målingene.
Akkreditering sikrer kvalitet på tjenestene og er en trygghet for både personale og ansatte.
Sykehuset i Vestfold er en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med flere universitet og høgskoler.
Det betyr at du kan møte studenter fra ulike profesjonsutdanninger som kan være involvert i din behandling.
