We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Diagnose
Kols
Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en sykdom som fører til trange luftveier og nedsatt elastisitet i lungevevet. Det er en samlebetegnelse som inkluderer kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.
Kols (kronisk obstruktiv lungesykdom) er en sykdom som gir nedsatt lungekapasitet i forskjellig grad. Det finnes behandling som kan bremse forverring.
Det er fastlegen som henviser deg til utredning. Henvisningen blir vurdert av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Alvorlighetsgraden av dine plager er avgjørende for hvor fort du får legetime.
Det er fastlegen som henviser deg til utredning. Henvisningen blir vurdert av overlege ved Lungemedisinsk avdeling. Alvorlighetsgraden av dine plager er avgjørende for hvor fort du får legetime.
Pasientforløp
Pasientforløpet for kols skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.
På denne siden finner du informasjon om kols. Innholdet beskriver hvordan sykdommen kan forebygges, og hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging.
Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging skal være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp.
Slik forebygger du kols
Kols er en sykdom som oftest er utløst av ytre årsaker, og kan derfor i stor grad forebygges. Forbyggende arbeid er viktig å starte blant ungdom i skolealder. Sykdommen kan ikke kureres, men hvis den oppdages tidlig, kan forverring unngås. Fysisk aktivitet og trening, samt røykeslutt, er viktig i alle stadier for å hindre utvikling av sykdommen.
Den mest effektive behandlingen av kols er å slutte å røyke. Les mer om røykeslutt under avsnittet «Slik forebygger du kols» øverst på siden.
luftforurensning i arbeidsmiljø fra støv, røyk, giftige kjemikalier/gass og damp
astma, spesielt hvis den er underbehandlet/dårlig kontrollert
hyppige luftveisinfeksjoner i ung alder kan bidra til at kols utvikles
arvelige faktorer spiller inn når det gjelder risiko for å utvikle kols
Miljørettet helsevern og tiltak for å unngå eksponering er viktig. Snakk med din arbeidsgiver eller bedriftshelsetjenesten, dersom du mistenker at du er utsatt
Kols utvikles gradvis, og det kan ta flere tiår før du merker de første symptomene. Sykdommen medfører innsnevring og tetthet i luftveiene, tap av de små luftblærene i lungene og økt slimproduksjon, noe som gir økt hosting. Årsaken er langvarig irritasjon av slimhinnene i luftveiene, oftest på grunn av røyking, og som følge av dette en kronisk betennelse.
Du kan ha kols hvis du:
har langvarig hoste
har mye slim i halsen og i det du spytter opp
er tungpustet ved anstrengelse – etter hvert også ved hvile
Andre vanlige symptomer:
Du føler deg trøtt
Brystet føles innsnevret
«Hvesende» pust ved forverring
Pusten går raskere for å kompensere for anstrengt pust
Forlenget utpust (ekspirium) og «pipelyder»
Forstyrret nattesøvn
Vekttap
Gjentatte luftveisinfeksjoner
Hvis du mistenker at du kan ha kols bør du ta kontakt med fastlegen din og få tatt en pusteprøve (spirometri) for å bekrefte eller avkrefte diagnosen.
Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer.
Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.
Behandling av kols gjennomføres først og fremst hjemme hos deg selv, i samarbeid med fastlege og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Ved forverringer må tilleggsbehandling startes raskt. Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.
Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.
Behandling uten medisiner
Den mest effektive behandlingen av kols er å slutte å røyke. Les mer om røykeslutt under avsnittet «Slik forebygger du kols» øverst på siden.
Fysisk aktivitet og trening gir helsegevinst i alle stadier av sykdommen. Det er viktig at personer med kols tilpasser aktiviteten til sin allmenntilstand. Det anbefales at med kols trener minst tre økter per uke. Øktene bør omfatte øvelser med vekt på styrke, utholdenhet og bevegelse.
Alle med kols kan trene, og det kan gjøres på egenhånd hjemme eller under veiledning av andre, for eksempel fysioterapeut. Vi anbefaler imidlertid at to økter per uke er trening ledet av andre.
Mange kommuner tilbyr treningsopplegg for pasienter med kols, for eksempel ved Frisklivssentralene.
Ta kontakt med din kommune for å finne hvilke tilbud som finnes der du bor.
Sykehuset i Vestfold har tilbud om lungerehabiliteringskurs hvor du vil få veiledning av fysioterapeut om tilpasset aktivitet og trening, se lenger ned på siden for mer informasjon.
Fysioterapi til personer med kols innebærer treningsopplegg og lungefysioterapi. Lungefysioterapi er opplæring i pusteteknikker som du kan bruke ved tungpust i hvile eller aktivitet og ved anfall. I tillegg innebærer det opplæring i teknikker for å løsne og få opp slim som ligger i luftveiene (slimmobilisering). Det er en viktig del av behandlingen og særlig viktig under forverringer. Det er også god forebyggende behandling hvis du ofte har infeksjoner. Andre teknikker som brukes i lungefysioterapi er selvdrenasje, anfallsmestring og bruk av PEP-hjelpemidler.
Personer med diagnosen kols får dekket utgifter til behandling hos fysioterapeut når de er henvist dit av sin fastlege.
Kols i seg selv gir ikke problemer med fordøyelsen eller omsetning av næringsstoffer i kroppen. Likevel er enten overvekt eller undervekt en utfordring for mange personer med kols.
Det er flere overvektige personer med kols sammenliknet med friske. Årsaker kan blant annet være mindre aktivitet på grunn av sykdommen eller bruk av medisiner med kortison (som øker matlysten).
Overvekt påvirker pusten negativt og i kombinasjon med kols forverres tungpusten ytterligere.
Nedsatt matlyst og redusert matinntak, samtidig med økt energiforbruk på grunn av tungpustenhet, er årsaker til at det er mange personer med kols som er undervektige. For å unngå vekttap er det viktig spise næringsrikt og å trene for å øke muskelmassen.
Behandling med medisiner
De fleste med kols vil ha nytte av medisiner. Dette kan dempe symptomene og forebygge forverring. Hvilke medisiner som er riktige for deg, avhenger av din sykdoms alvorlighetsgrad og symptomer. Snakk med din fastlege om hvordan du skal bruke medisiner på en trygg og god måte.
Mange kolsmedisiner er til inhalasjon (det vil si at du puster dem inn). Det er viktig med god teknikk for riktig bruk av inhalasjonsmedisinene og at du tar dem til riktig tid. Opplæring i dette kan du få fra helsepersonell eller på apotek.
Mange med kols utvikler respirasjonssvikt og en behandling for dette kan være maskeventilasjon. Respirasjonssvikt kan gi ulike symptomer, de vanligste er tungpust, dårlig nattesøvn og hodepine.
Maskebehandling avlaster dine respirasjonsmuskler for en del av pustearbeidet, og du vil kunne merke at det blir lettere å puste.
Maskebehandling innebærer at du får hjelp til å puste via en maskin (BIPAP) med tettsittende maske. Behandlingen foregår fortrinnsvis på natten, og det finnes eget utstyr for bruk i hjemmet.
Det er lungelege som vurderer om det er medisinsk grunnlag for behandling med ventilasjonsstøtte. Grunnsykdommen skal være optimalt behandlet med medikamenter, og man skal ha påvist varig respirasjonssvikt i blodprøve (arteriell blodgass).
Utredning, opplæring og oppfølging foregår på Lungepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold.
Mange personer med kols opplever at sykdommen blir verre i perioder. Du kan selv gjøre tiltak hjemme ved slike anfall. Hvis du har hyppige forverringer kan fastlegen eller sykehuset lage en egenbehandlingsplan slik at du selv kan starte tidlig med nødvendige medisiner, og dermed unngå mer alvorlige forverringer og samtidig øke mestring.
Har du hjemmesykepleie kan du kontakte dem hvis du blir dårligere. De kan da hjelpe og veilede deg i riktig behandling, slik at ytterligere forverring unngås. Hvis du har egenbehandlingsplan, følg den.
Blir sykdommen betydelig verre i forhold til din vanlige tilstand, bør du kontakte din fastlege eller legevakt (nasjonalt legevaktnummer 116 117). Får du et alvorlig kolsanfall, ring 113.
De aller fleste som har mild eller moderat kols kan utredes, behandles og følges opp hos fastlege.
I noen tilfeller er det nødvendig å henvise deg til lungespesialist, blant annet ved:
usikkerhet om diagnose
dårlig effekt av behandling
alvorlig kols
mistanke om kronisk lavt oksygennivå
flere tilleggssykdommer
Ved mistanke om at kols henger sammen med arbeidssituasjonen din, er det i tillegg aktuelt å henvise til bedriftshelsetjenesten eller arbeidsmedisinsk avdeling i spesialisthelsetjenesten.
Spesialist vil vurdere henvisningen i tråd med gjeldende prioriteringsveileder for kols.
Ved alvorlig forverring av kols kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Fastlegen eller lege på legevakten vurderer behov for innleggelse ut fra hvor alvorlig kols sykdom du har, din allmenntilstand og erfaringer fra tidligere forverringer.
I noen tilfeller kan en avlastningsplass på sykehjem eller en kommunal akutt døgnplass være den riktige løsningen for deg.
Hvis du skal legges inn på sykehus, pass på at du har med:
Oppdatert medisinliste
Egenbehandlingsplan
Liste over medisinsktekniske hjelpemidler
Hvis du har hjemmesykepleie, vil de hjelpe deg slik at du får med disse papirene.
Lindrende behandling (palliasjon) er pleie og omsorg med helhetlig tilnærming rettet mot personens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen forbindes ofte med kreftsykdom, men den er i mange tilfeller viktig også for personer med kols. God planlegging på et tidlig tidspunkt kan gi færre sykehusinnleggelser, færre øyeblikkelig‐hjelp konsultasjoner og unngåelse av situasjoner med overbehandling i livets sluttfase.
Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer.
Ved stabil kols følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner.
Behandling av kols gjennomføres først og fremst hjemme hos deg selv, i samarbeid med fastlege og eventuelt annet helsepersonell i kommunen. Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Ved forverringer må tilleggsbehandling startes raskt. Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.
Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.
Behandling uten medisiner
Den mest effektive behandlingen av kols er å slutte å røyke. Les mer om røykeslutt under avsnittet «Slik forebygger du kols» øverst på siden.
Fysisk aktivitet og trening gir helsegevinst i alle stadier av sykdommen. Det er viktig at personer med kols tilpasser aktiviteten til sin allmenntilstand. Det anbefales at med kols trener minst tre økter per uke. Øktene bør omfatte øvelser med vekt på styrke, utholdenhet og bevegelse.
Alle med kols kan trene, og det kan gjøres på egenhånd hjemme eller under veiledning av andre, for eksempel fysioterapeut. Vi anbefaler imidlertid at to økter per uke er trening ledet av andre.
Mange kommuner tilbyr treningsopplegg for pasienter med kols, for eksempel ved Frisklivssentralene.
Ta kontakt med din kommune for å finne hvilke tilbud som finnes der du bor.
Sykehuset i Vestfold har tilbud om lungerehabiliteringskurs hvor du vil få veiledning av fysioterapeut om tilpasset aktivitet og trening, se lenger ned på siden for mer informasjon.
Fysioterapi til personer med kols innebærer treningsopplegg og lungefysioterapi. Lungefysioterapi er opplæring i pusteteknikker som du kan bruke ved tungpust i hvile eller aktivitet og ved anfall. I tillegg innebærer det opplæring i teknikker for å løsne og få opp slim som ligger i luftveiene (slimmobilisering). Det er en viktig del av behandlingen og særlig viktig under forverringer. Det er også god forebyggende behandling hvis du ofte har infeksjoner. Andre teknikker som brukes i lungefysioterapi er selvdrenasje, anfallsmestring og bruk av PEP-hjelpemidler.
Personer med diagnosen kols får dekket utgifter til behandling hos fysioterapeut når de er henvist dit av sin fastlege.
Kols i seg selv gir ikke problemer med fordøyelsen eller omsetning av næringsstoffer i kroppen. Likevel er enten overvekt eller undervekt en utfordring for mange personer med kols.
Det er flere overvektige personer med kols sammenliknet med friske. Årsaker kan blant annet være mindre aktivitet på grunn av sykdommen eller bruk av medisiner med kortison (som øker matlysten).
Overvekt påvirker pusten negativt og i kombinasjon med kols forverres tungpusten ytterligere.
Nedsatt matlyst og redusert matinntak, samtidig med økt energiforbruk på grunn av tungpustenhet, er årsaker til at det er mange personer med kols som er undervektige. For å unngå vekttap er det viktig spise næringsrikt og å trene for å øke muskelmassen.
Behandling med medisiner
De fleste med kols vil ha nytte av medisiner. Dette kan dempe symptomene og forebygge forverring. Hvilke medisiner som er riktige for deg, avhenger av din sykdoms alvorlighetsgrad og symptomer. Snakk med din fastlege om hvordan du skal bruke medisiner på en trygg og god måte.
Mange kolsmedisiner er til inhalasjon (det vil si at du puster dem inn). Det er viktig med god teknikk for riktig bruk av inhalasjonsmedisinene og at du tar dem til riktig tid. Opplæring i dette kan du få fra helsepersonell eller på apotek.
Mange med kols utvikler respirasjonssvikt og en behandling for dette kan være maskeventilasjon. Respirasjonssvikt kan gi ulike symptomer, de vanligste er tungpust, dårlig nattesøvn og hodepine.
Maskebehandling avlaster dine respirasjonsmuskler for en del av pustearbeidet, og du vil kunne merke at det blir lettere å puste.
Maskebehandling innebærer at du får hjelp til å puste via en maskin (BIPAP) med tettsittende maske. Behandlingen foregår fortrinnsvis på natten, og det finnes eget utstyr for bruk i hjemmet.
Det er lungelege som vurderer om det er medisinsk grunnlag for behandling med ventilasjonsstøtte. Grunnsykdommen skal være optimalt behandlet med medikamenter, og man skal ha påvist varig respirasjonssvikt i blodprøve (arteriell blodgass).
Utredning, opplæring og oppfølging foregår på Lungepoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold.
Mange personer med kols opplever at sykdommen blir verre i perioder. Du kan selv gjøre tiltak hjemme ved slike anfall. Hvis du har hyppige forverringer kan fastlegen eller sykehuset lage en egenbehandlingsplan slik at du selv kan starte tidlig med nødvendige medisiner, og dermed unngå mer alvorlige forverringer og samtidig øke mestring.
Har du hjemmesykepleie kan du kontakte dem hvis du blir dårligere. De kan da hjelpe og veilede deg i riktig behandling, slik at ytterligere forverring unngås. Hvis du har egenbehandlingsplan, følg den.
Blir sykdommen betydelig verre i forhold til din vanlige tilstand, bør du kontakte din fastlege eller legevakt (nasjonalt legevaktnummer 116 117). Får du et alvorlig kolsanfall, ring 113.
De aller fleste som har mild eller moderat kols kan utredes, behandles og følges opp hos fastlege.
I noen tilfeller er det nødvendig å henvise deg til lungespesialist, blant annet ved:
usikkerhet om diagnose
dårlig effekt av behandling
alvorlig kols
mistanke om kronisk lavt oksygennivå
flere tilleggssykdommer
Ved mistanke om at kols henger sammen med arbeidssituasjonen din, er det i tillegg aktuelt å henvise til bedriftshelsetjenesten eller arbeidsmedisinsk avdeling i spesialisthelsetjenesten.
Spesialist vil vurdere henvisningen i tråd med gjeldende prioriteringsveileder for kols.
Ved alvorlig forverring av kols kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Fastlegen eller lege på legevakten vurderer behov for innleggelse ut fra hvor alvorlig kols sykdom du har, din allmenntilstand og erfaringer fra tidligere forverringer.
I noen tilfeller kan en avlastningsplass på sykehjem eller en kommunal akutt døgnplass være den riktige løsningen for deg.
Hvis du skal legges inn på sykehus, pass på at du har med:
Oppdatert medisinliste
Egenbehandlingsplan
Liste over medisinsktekniske hjelpemidler
Hvis du har hjemmesykepleie, vil de hjelpe deg slik at du får med disse papirene.
Lindrende behandling (palliasjon) er pleie og omsorg med helhetlig tilnærming rettet mot personens fysiske, psykiske, sosiale og eksistensielle behov. Behandlingen forbindes ofte med kreftsykdom, men den er i mange tilfeller viktig også for personer med kols. God planlegging på et tidlig tidspunkt kan gi færre sykehusinnleggelser, færre øyeblikkelig‐hjelp konsultasjoner og unngåelse av situasjoner med overbehandling i livets sluttfase.
Etter
For å sikre en trygg og god utskrivning fra sykehuset starter planlegging av utskrivning allerede umiddelbart etter innleggelse. Hvis du har behov for tjenester fra kommunen etter å ha vært på sykehuset, samarbeider sykehuset og kommunen om å få dette organisert. Ved å starte planleggingen tidlig får kommunen god tid til å tilrettelegge i hjemmet og/eller skaffe korttids- eller rehabiliteringsplass. Nye behandlingshjelpemidler må være bestilt og hensiktsmessig opplæring må være avtalt før utskrivning.
Før du reiser fra sykehuset får du, og eventuelt dine pårørende, informasjon fra legen som behandlet deg. Ut fra din medisinske tilstand vurderer legen ditt behov for oppfølging i tiden etter at du er skrevet ut.
Hindre videre utvikling av sykdommen
Lindre symptomer
Forebygge og behandle komplikasjoner og akutte forverrelser
Forebygge og minimere bivirkninger av behandlingen
Bedre arbeidskapasitet, kondisjon og livskvalitet
Personer med kols kan på ulike tidspunkt i sykdomsforløpet ha behov for spesialisthelsetjenester. For personer med alvorlig kols kan dette være snakk om oppfølging på lungepoliklinikk eller hos privatpraktiserende lungespesialist.
For personer med kols anbefales oppfølging hos fastlegen:
Minst en gang i året ved stabil mild til moderat kols
Minst to ganger årlig ved stabil alvorlig kols
Innen to til fire uker etter sykehusinnleggelse
På legetimen undersøker fastlegen din allmenntilstand generelt og lungefunksjon spesielt. Du kan bli spurt om du har hatt noen kols-forverring og/eller sykehusinnleggelse siste tiden, og legen vurderer ditt behov for annen utredning eller behandling/oppfølging.
Kommunene skal sørge for at personer med kols, som har behov for det, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også å tilrettelegge for at tjenestene er helhetlige og samordnede. Kommunen vurderer behovet til den enkelte og avgjør i hvert enkelt tilfelle om tjenestene tilbys i hjemmet og/eller på institusjon.
Hvis du har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, kan de som har ansvaret for deg på sykehuset, fastlegen eller du selv kontakte din hjemkommune og søke om det.
Eksempler på helse- og omsorgstjenester i kommunene til personer som bor hjemme er hjemmesykepleie, individuell oppfølging av fysioterapeut, eller tilrettelegging og praktisk bistand av ergoterapeut eller fysioterapeut. Du kan også, med utgangspunkt i hva du selv greier å gjøre, søke om praktisk hjelp i dagliglivet.
Pasienter som ikke kan bo hjemme, kan søke om plass på kommunale sykehjem og bo- og behandlingssentre. Tilbudene varierer fra kommune til kommune og kan for eksempel omfatte korttidsopphold, rehabiliteringsopphold eller langtidsopphold. Hva som er aktuelt for den enkelte vil avhenge av om behovet er opptrening, pleie, medisinsk behandling eller avlastning for pårørende. På kommunes internettsider beskrives de ulike tilbudene.
Målet med rehabilitering for deg med kols er å redusere sykdomsplagene, bedre livskvaliteten og opprettholde muligheten til å delta i daglige aktiviteter.
Ved rehabilitering samarbeider flere faggrupper med deg for å oppnå best mulig resultat. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.
Se video om lungerehabiliteringen ved Sykehuset i Vestfold:
For å sikre en trygg og god utskrivning fra sykehuset starter planlegging av utskrivning allerede umiddelbart etter innleggelse. Hvis du har behov for tjenester fra kommunen etter å ha vært på sykehuset, samarbeider sykehuset og kommunen om å få dette organisert. Ved å starte planleggingen tidlig får kommunen god tid til å tilrettelegge i hjemmet og/eller skaffe korttids- eller rehabiliteringsplass. Nye behandlingshjelpemidler må være bestilt og hensiktsmessig opplæring må være avtalt før utskrivning.
Før du reiser fra sykehuset får du, og eventuelt dine pårørende, informasjon fra legen som behandlet deg. Ut fra din medisinske tilstand vurderer legen ditt behov for oppfølging i tiden etter at du er skrevet ut.
Hindre videre utvikling av sykdommen
Lindre symptomer
Forebygge og behandle komplikasjoner og akutte forverrelser
Forebygge og minimere bivirkninger av behandlingen
Bedre arbeidskapasitet, kondisjon og livskvalitet
Personer med kols kan på ulike tidspunkt i sykdomsforløpet ha behov for spesialisthelsetjenester. For personer med alvorlig kols kan dette være snakk om oppfølging på lungepoliklinikk eller hos privatpraktiserende lungespesialist.
For personer med kols anbefales oppfølging hos fastlegen:
Minst en gang i året ved stabil mild til moderat kols
Minst to ganger årlig ved stabil alvorlig kols
Innen to til fire uker etter sykehusinnleggelse
På legetimen undersøker fastlegen din allmenntilstand generelt og lungefunksjon spesielt. Du kan bli spurt om du har hatt noen kols-forverring og/eller sykehusinnleggelse siste tiden, og legen vurderer ditt behov for annen utredning eller behandling/oppfølging.
Kommunene skal sørge for at personer med kols, som har behov for det, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. I dette ligger også å tilrettelegge for at tjenestene er helhetlige og samordnede. Kommunen vurderer behovet til den enkelte og avgjør i hvert enkelt tilfelle om tjenestene tilbys i hjemmet og/eller på institusjon.
Hvis du har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester, kan de som har ansvaret for deg på sykehuset, fastlegen eller du selv kontakte din hjemkommune og søke om det.
Eksempler på helse- og omsorgstjenester i kommunene til personer som bor hjemme er hjemmesykepleie, individuell oppfølging av fysioterapeut, eller tilrettelegging og praktisk bistand av ergoterapeut eller fysioterapeut. Du kan også, med utgangspunkt i hva du selv greier å gjøre, søke om praktisk hjelp i dagliglivet.
Pasienter som ikke kan bo hjemme, kan søke om plass på kommunale sykehjem og bo- og behandlingssentre. Tilbudene varierer fra kommune til kommune og kan for eksempel omfatte korttidsopphold, rehabiliteringsopphold eller langtidsopphold. Hva som er aktuelt for den enkelte vil avhenge av om behovet er opptrening, pleie, medisinsk behandling eller avlastning for pårørende. På kommunes internettsider beskrives de ulike tilbudene.
Målet med rehabilitering for deg med kols er å redusere sykdomsplagene, bedre livskvaliteten og opprettholde muligheten til å delta i daglige aktiviteter.
Ved rehabilitering samarbeider flere faggrupper med deg for å oppnå best mulig resultat. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.
Se video om lungerehabiliteringen ved Sykehuset i Vestfold:
Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.
Praktisk informasjon
Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken.
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.
Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
”Den blå resept” i Tønsberg
Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.
Åpningstider
Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.
Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.
Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF Postboks 2168 3103 Tønsberg
Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold.
Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.
Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.
Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.
Røykeplasser
Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.
Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine.
Hvor er sykehuskapellet?
Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.
Sykehusets annerledesrom
Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”
Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.
Bønnesteiner
I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.
Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.
Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.
Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.
Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.
Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.
Spis små og hyppige måltider
Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
Ernæringsdrikker
Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
Beveg deg i sengen
Sitt oppe i stol ved måltider
Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
Hva er det som er mitt hovedproblem?
Hva er det jeg selv skal passe på?
Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
Wilhemsen House Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg. Telefon: 971 36 000. Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.
Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.
Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse transporterer pasienten til et ønsket sted.
Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.
Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.
Hvem henvender jeg meg til?
Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:
