logo Sykehuset i Vestfold

Behandling

Endetarmskreft - tilbakelegging av tarm

Ved endetarmskreft vil omlag en 1/3 av pasientene få fjernet  endetarmsåpningen og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får varig utlagt tykktarm (Colo-stomi). Tar vi sikte på å bevare endetarmsåpningen og skjøte tarmen sammen (anastomose) så blir det i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen, for å beskytte tarmskjøten i bekkenet. Etter 8 -15 uker opererer vi på nytt og legger tynntarmen inn i buken igjen.

Før

I forkant av operasjonen blir du innkalla til førebuingar på poliklinikken. Her får du snakka med lege/operatør og eventuelt stomisykepleier. Nokre pasientar skal også gjennomføra rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkingar. Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen, og koloskopi undersøkjer heile tjukktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå meir om dette i innkallinga. Det er ein sjukepleiar til stades under undersøkinga. Det er også fleire sjukehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.      

Stomi

Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr nokre sjukehus samtale med stomisykepleier eller annan erfaren sjukepleiar. Du vil då få meir detaljert informasjon om mellom anna korleis ein stomi blir laga, korleis han fungerer, og korleis det kan vera å leva med han.  Me markerer kor stomien skal plasserast på magen, i forhold til klede og kroppsfasong.

Planlegging av tida etter operasjonen/når du kjem heim

Det kan ta tid å komma seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenkja gjennom kva behov og moglegheiter du har for å få hjelp når du kjem heim. Dersom det i løpet av sjukehusopphaldet blir behov for heimetenester eller rehabilitering, hjelper me deg med å søkja om dette. Viss du har heimetenester frå før, bør du gi beskjed om når du skal opererast.


Blodfortynnande medisin/ faste medisinar

Om du bruker blodfortynnande medisinar får du informasjon om kva du skal gjera. For å førebyggja blodpropp får dei fleste pasientar ei blodfortynnande sprøyte i underhuda på magen kvelden før operasjonen. Dette held du fram med i 4 veker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om kva medisinar du skal ta på operasjonsdagen.

Tarmtømming i forkant av operasjon

I nokre tilfelle skal du tømma tarmen før operasjonen. Viss dette gjeld deg får du beskjed før operasjonen. 

Ernæring

Kvelden før operasjon bør du nyta næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikka 400 ml med næringsdrikke før kl 06.00 om morgonen. Næringsdrikkene skal ikkje innehalda mjølkeprodukt. Har du diabetes, må du drikka sukkerfrie næringsdrikker.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om. ​

Røyking og alkohol

Røyking gir betydeleg auka risiko for komplikasjonar etter operasjonen. Mellom anna vil røyking forseinka sårtilhelingen. Viss du røykjer, bør du slutta eller kjøpa røykjeplaster eller eit anna nikotinprodukt for bruk i tida rundt operasjonen. Også dagleg inntak av alkohol gir auka risiko.

Sjukdom før operasjonen

Dersom du blir sjuk før operasjon, ta kontakt med avdelinga du skal leggjast inn på. Dette gjeld også viss du blir forkjølt, er tett i nasen eller brystet. Då kan det henda operasjonen din må utsetjast. 

Du må berekna liggjetid på sjukehuset i 3 - 7 dagar etter operasjonen.

Under

På operasjonsavdelinga vil du møte ein operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som skal passe på deg under operasjonen. Anestesilegen vil legge eit epiduralkateter inn i ryggen din. Det vil bli brukt til kontinuerleg smertebehandling under operasjonen og dei første dagane etter operasjonen.
 
Det blir lagt inn eit blærekateter. Dette er eit mjukt gummirøyr som går via urinrøyret til urinblæra, og som gjer det mogleg å følge med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/bedøving under operasjonen.



Etter

Etter operasjonen ligg du eit døgn på overvaking inntil 24 timar. Deretter blir du køyrt til sengeposten.

Smertelindring

Det er normalt å ha nokre smerter etter ein operasjon, spesielt ved bevegelse. I tillegg til smertestillande i epiduralkateteret vil du få smertestillande tablettar. Vi kartlegg smertenivået ditt og smertelindringa di kvar tredje time så lenge du har epiduralkateter. For å få til ei god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.
 

Mobilisering / fysisk aktivitet

God smertelindring gjer at det er mogleg å vere fysisk aktiv kvar dag, sjølv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjerande for at du skal komme deg raskt etter operasjonen.
Alt på operasjonsdagen skal du ut av senga og ev. sitte oppe.
Pleiarar og fysioterapeut vil dagleg følge opp når det gjeld mobilisering.
 

Kva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du pustar djupare og førebygger lungebetennelse.
  • Matlyst og fordøyelse kjem raskare i gang. 
  • Såra gror betre fordi blodsirkulasjonen aukar.
  • Bevegelse stimulerer blodsirkulasjonen og førebygger blodpropp.  

Kvalme

Etter å ha blitt operert i tarmen kan du til å begynne med bli kvalm på grunn av låg tarmaktivitet. Du vil bli tilbydd kvalmestillande medikament om dette skulle gjelde deg.

Munnhygiene

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, då dette kan bidra til å førebygge tørre slimhinner og soppdanning. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmer spyttsekresjon i munnhola. Matinntak er likevel vesentleg for munnholehygiene.

Ernæring

Har du gått ned i vekt som følge av sjukdommen din, vil du få tilbod om samtale med ernæringsfysiolog.

Operasjonsdagen på sengepost/recovery

I tillegg til intravenøs væske, blir du oppfordra til å drikke frå ca. 4 timar etter operasjonen er ferdig. Du får tilbod om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annan drikke, ev. mat, etter ønske. Det er anbefalt å starte med 2–3 salte kjeks.
 
Om ettermiddagen/kvelden på operasjonsdagen vil du få hjelp til å komme opp av senga. Fleire korte turar og totalt eit par timar er bra! Bevegelse er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp til både å stå, gå og sitte.

Første dagen etter operasjonen

  • Du kan ete etter ønske og bør drikke 1–2 liter i løpet av 24 timar, derav gjerne 4 næringsrike drikkar.
  • Du får hjelp til mobilisering av både sjukepleiar og fysioterapeut. Det er anbefalt at du er ute av senga i til saman 3 timar, avhengig av operasjonsmetode og forma di.
  • Det vil bli tatt blodprøver av deg.
  • Blærekateteret blir fjerna 1–5 døgn etter operasjonen, avhengig av operasjonsmetode.
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen, varierer, men vi veit at aktivitet og mat fremmer tarmfunksjonen.

Andre og tredje dag etter operasjonen

  • Ved tjukktarmskreft blir epiduralkateteret fjerna andre dag, når du klarer å ta smertestillande i form av tablettar eller stikkpiller.
  • Ved endetarmskreft kan epiduralkateteret bli fjerna tredje dag.
  • Det er ikkje farleg å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrar deg i å vere aktiv, må du seie frå, slik at du kan få meir smertestillande.
  • Du som er tjukktarmsoperert, blir oppfordra til å vere ute av senga i 6 timar fordelt på dag og kveld. Du skal nå sitte oppe og gå på spiserommet/daglegstova ved måltida.
  • For deg som er endetarmsoperert, vil sjukepleiar og fysioterapeut hjelpe deg i mobilisering postoperativt.
  • Tredje dag blir det tatt nye blodprøver.
  • Du som er operert i tjukktarmen, kan bli utskriven alt andre dag etter operasjonen.
  • Du som er endetarmsoperert, må rekne med noko lengre liggetid.

Planlegging av tida etter utskriving

Det kan ta tid å komme seg etter ein større operasjon, og det er derfor lurt å tenke gjennom kva behov og moglegheiter du har for hjelp etter utskrivinga.
Dersom det under opphaldet blir behov for heimetenester eller rehabilitering, vil vi vere behjelpelege med søknad. Dersom du har heimetenester frå før, bør du gi beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for heimreise

Tidspunkt for heimreise er basert på ei medisinsk vurdering, vanlegvis 3–7 dagar etter operasjonen. Du vil bli skriven ut når tablettar aleine gir tilfredsstillande smertelindring, og du er i stand til å komme deg inn og ut av senga sjølv. Vidare må mat- og drikkeinntak vere tilfredsstillande, og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.
Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du vere trygg på å handtere denne før du reiser. Det blir ordna med blå resept på stomiutstyr, og dette blir bestilt hos eigenvalt bandasjist eller apotek, før du reiser heim.
 
Operasjonssåret skal vere vurdert og sjå fint ut. Før du reiser heim, vil det vere ein visitt / ei samtale med lege og sjukepleiar. Det er vanleg å vere sjukmeldt i 2–6 veker, utover dette etter vidare avtale med fastlege.
 
Har du behov for hjelp heime etter operasjonen, vil sjukehuset ta kontakt med heimetenesta før utreise.

Pasientreiser og transport

Avdelinga har postsekretær som er behjelpeleg med å bestille transport heim.
Dei regionale helseføretaka har overtatt det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må sjølv fremme krav ved å sende inn reiserekning til helseføretaka sitt senter for pasientreise.
Treng du rettleiing i forbindelse med reise eller informasjon om rettane dine, ring pasientreiser på tlf: 915 05 515.

Etter heimkomst

Når du kjem heim, er det viktig at du aukar aktiviteten gradvis og elles prøver å leve så normalt som mogleg. Du kan løfte/bere det du orkar dei første 8 vekene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør du unngå dei første 8 vekene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilheilinga og for å komme tilbake til same funksjonsnivå som før operasjonen.
Klipsa i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12–14 dagar etter operasjonen.
 
Dersom du etter heimkomst skulle få teikn på infeksjonar (sår, urin- eller luftvegar) eller aukande plager frå magen (for eksempel oppkast eller fråvær av avføring), skal du ta kontakt med fastlegen din.
 



 

Vær oppmerksom

Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:

  • Tung pust
  • Bløding i såret
  • Væske fra såret
  • Aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • Aukande hevelse i eit eller begge bein
  • Sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • Svimmelheit eller svime
  • ​ Feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 

Kontakt

Tønsberg Gastrokirurgisk poliklinikk

Kontakt Gastrokirurgisk poliklinikk

Oppmøtested

Gastrokirurgisk poliklinikk er en del av kirurgisk poliklinikk. Poliklinikken ligger i første etasje rett forbi resepsjonen ved hovedinngangen til sykehuset.
A city with many buildings

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.