logo Sykehuset i Vestfold

Behandling

Endetarmskreft - operasjon

Vi behandler vanligvis endetarmskreft med operasjon, enten åpen eller ved kikkehullsteknikk. Da fjerner vi den delen av tarmen hvor svulsten er og lymfeknutene som ligger rundt. 1/3 av pasientene vil også få fjernet endetarmsåpningen, og det medfører at tarminnholdet må ledes ut et annet sted. Det betyr at du får permanent utlagt tarm (stomi).
Dersom det er mulig å bevare endetarmsåpningen kan man skjøte tarmen sammen igjen (anastomose). Det blir likevel i over halvparten av tilfellene nødvendig med midlertidig (8 – 15 uker) utlagt tarm. Vi legger da ut tynntarm som avlastning på magen for å beskytte tarmskjøten i bekkenet.
 
Etter 8 -15 uker kan vi operere tynntarmen inn i buken igjen.
 
Dersom stomi er aktuelt for deg, blir dette gjennomgått nøye før operasjonen, sammen med lege/stomisykepleier eller andre kompetente sykepleiere.

Før

Før operasjonen blir du kalla inn til førebuingar på poliklinikken. Der får du snakke med lege/operatør og eventuelt stomisjukepleiar. Nokre pasientar skal også gjennomføre rektoskopi og/eller koloskopi eller andre undersøkingar. Rektoskopi er ei undersøking av endetarmen, og koloskopi undersøkjer heile tjukktarmen. Er dette aktuelt for deg, vil det stå meir om dette i innkallinga. Det er ein sjukepleiar til stades under undersøkinga. Det er også fleire sjukehus som tilbyr samtale med fysioterapeut og ernæringsfysiolog i forkant av operasjonen.

Dersom operasjonen medfører at du får stomi, tilbyr nokre sjukehus samtale med stomisjukepleiar eller annan erfaren sjukepleiar. Du vil då få meir detaljert informasjon om mellom anna korleis ein stomi blir laga, korleis han fungerer, og korleis det kan vere å leve med han. Vi markerer kvar stomien skal plasserast på magen, som passar til klede og kroppsfasong.

Det kan ta tid å komme seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenkje gjennom behova dine og om det er mogleg å få hjelp når du kjem heim. Dersom det i løpet av opphaldet på sjukehuset blir behov for heimetenester eller rehabilitering, hjelper vi deg med å søkje om dette. Dersom du har heimetenester frå før, bør du gi beskjed når du skal opererast.

Om du bruker blodfortynnande medisinar får du informasjon om kva du skal gjere. For å førebyggje blodpropp får dei fleste pasientar ei blodfortynnande sprøyte i underhuda på magen kvelden før operasjonen. Dette held du fram med i fire veker etter operasjonen. Anestesilegen informerer deg om kva medisinar du skal ta på operasjonsdagen.

I nokre tilfelle skal du tømme tarmen før operasjonen. Dersom dette gjeld deg får du beskjed før operasjonen.

Ernæring og faste i samband med operasjon

Kvelden før operasjon bør du nyte næringsdrikke. På operasjonsdagen bør du drikke 400 ml med næringsdrikke før klokka 06.00 om morgonen. Næringsdrikkane skal ikkje innehalde mjølkeprodukt. Har du diabetes, må du drikke sukkerfrie næringsdrikkar.

​​Faste

Før operasjonen/undersøkinga må du faste. Dersom du ikkje møter fastande, kan det hende vi må avlyse/utsetje timen.

De siste 6 timane før operasjon/undersøking skal du ikkje ete mat eller drikke mjølk/mjølkeprodukt. De siste 2 timane skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vatn, saft, juice utan fruktkjøt, brus, te og kaffi utan mjølk. Du kan svelge medisinar med eit lite glas vatn inntil 1 time før, og pusse tenner og skylje munnen når som helst.

Mat og mjølk/mjølkeprodukt: Skal stoppast 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Skal stoppast 2 timer før

Dersom du likevel har ete eller drukke utanom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke ein bestemt mengde næringsdrikk. Strengare regler kan vere naudsynt for nokon. Det får du i så fall beskjed om. ​

Røyking og alkohol

Røyking gir monaleg auka risiko for komplikasjonar etter operasjonen. Røyking vil mellom anna forseinke helinga av såret. Dersom du røykjer, bør du  å slutte eller kjøpe røykjeplaster eller eit anna nikotinprodukt for bruk i tida rundt operasjonen. Også dagleg inntak av alkohol gir auka risiko.

 

Dersom du blir sjuk før operasjon, ta kontakt med avdelinga du skal leggjast inn på. Dette gjeld også dersom du blir forkjøla, er tett i nasen eller brystet. Då kan det hende operasjonen din må utsetjast.

Du må rekne med liggjetid på sjukehuset i 3 - 7 dagar etter operasjonen.

Under

På operasjonsavdelinga

På operasjonsdagen blir du trilla til operasjonsavdelinga. Der møter du operasjonssjukepleiar og anestesisjukepleiar som skal passe på deg under operasjonen. Dersom du blir operert med open operasjon får du eit epiduralkateter i ryggen. Det vil bli brukt til smertestillande under operasjonen og dei første dagane etter operasjonen. Vi legg også inn eit blærekateter som gjer at vi kan følgje med på urinproduksjonen. Anestesilegen vil gi deg narkose/bedøving under operasjonen.

Etter

Etter operasjonen skal du vere på overvakinga ca. eit døgn. Deretter tar vi deg med til sengeposten, der du skal vere i 2 - 5 dagar.

Det er normalt å ha noko smerter etter ein operasjon, spesielt ved beveging. I tillegg til smertestillande i epiduralkateteret, vil du få smertestillande tablettar. Vi kartlegg smertenivået og smertelindringa di kvar 3. time så lenge du har epiduralkateter. For å få til ein god smertebehandling er det viktig at du gir oss tilbakemelding.

God smertelindring gjer at det er mogleg å vere fysisk aktiv kvar dag sjølv om du er nyoperert.
Aktivitet er avgjerande for at du skal kome deg raskt etter operasjonen. Allereie operasjonsdagen skal du ut av senga og ev. sitte oppe. Pleiarar og fysioterapeut vil følge deg opp dagleg med tanke på mobilisering.

Kva skjer når du er fysisk aktiv:

  • Du pustar djupare og førebygger lungebetennelse
  • Matlyst og fordøying kjem raskare i gang  
  • Såra gror betre fordi blodsirkulasjonen aukar
  • Beveging stimulerer blodsirkulasjonen og førebygger blodpropp

Etter å ha blitt operert i tarmen kan det forekome kvalme pga av låg tarmaktivitet i starten. Du vil få tilbod om kvalmestillande medikament om dette skulle gjelde deg.

Det er viktig med munnhygiene og tannpuss, då dette kan bidra til å førebygge tørre slimhinner og soppdanning. Tyggegummi er også bra for aktiviteten i tarmen, samtidig som den fremmar spyttsekresjon i munnhola. Matinntak er likevel vesentleg for munnholehygiene.

Har du gått ned i vekt som følge av sjukdomen vil du få tilbod om samtale med ernæringsfysiolog.

  • I tillegg til intravenøs væske, oppmodar vi deg til å drikke frå ca 4 timar etter operasjonen er ferdig. Du får tilbud om å drikke ernæringsdrikke inntil 400 ml og får annan drikke, ev. mat etter ønske. Vi anbefaler å starte med 2-3 salte kjeks
  • På ettermiddagen/kvelden operasjonsdagen vil du få hjelp til å kome opp av senga. Fleire korte turar og totalt eit par timer er bra! Det er viktig for å få kroppen i gang igjen etter operasjonen. Du vil få hjelp både til å stå, gå og sitte.

  • Du kan ete etter ønske og bør drikke 1-2 liter i løpet av 24 timar, derav gjerne 4 næringsrike drikkar
  • Du får hjelp til mobilisering av både sjukepleiar og fysioterapeut. Vi anbefaler at du er ute av senga i tilsaman 3 timar, avhengig av operasjonsmetode og forma di
  • Det blir tatt blodprøvar
  • Blærekateteret blir fjerna 1-5 døgn etter operasjonen avhengig av operasjonsmetode
  • Tidspunktet når tarmen begynner å fungere igjen varierer, men vi veit at aktivitet og mat fremmar tarmfunksjonen

  • Dersom du har du epiduralkateter fjernar vi det tre dagar etter operasjonen
  • Det er ikkje farleg å kjenne smerte i operasjonssåret. Dersom smertene hindrar deg i å vere aktiv, må du seie ifrå slik at du kan få meir smertestillande
  • Sjukepleiar og fysioterapeut hjelper deg til mobilisering etter operasjonen
  • Tredje dagen tar vi nye blodprøvar
  • Du må rekne med å vere på sjukehuset i 3-7 dagar etter operasjonen

Dersom du har fått utlagt tarm (stomi), vil stomisjukepleiar og det øvrige personalet bidra med opplæring og tilpassing av utstyr ut frå dine behov. 

Dersom du har barn som pårørande vil kreftsjukepleiar hjelpe deg med korleis du kan informere dei under behandlinga. Det skal vere ein kreftkoordinator i alle kommunar. Kreftkoordinator i kommunane er eit lågterskeltilbod til deg og dine pårørande. Ta gjerne kontakt med personalet for koordinering av tenesta, eller ta direkte kontakt med kreftkoordinatoren i di kommune, viss du ønsker det. Avdelinga kan bistå med telefonnummer, eller du kan få informasjon under kreftforeninga si nettside kreftforeningen.no  

Det kan ta tid å kome seg etter ein større operasjon og det er derfor lurt å tenke gjennom kva behov og moglegheiter du har for hjelp etter utskrivinga.

Dersom det under oppholdet blir behov for heimetenester eller rehabilitering, kan vi hjelpe deg med søknaden. Viss du har heimetenester frå før, bør du gi dei beskjed om dato for operasjon.

Tidspunkt for heimreise er basert på ein medisinsk vurdering, vanlegvis 3-7 dagar etter operasjonen. Du kan bli utskriven når tablettar åleine gir tilfredsstillande smertelindring og du er i stand til å kome deg inn og ut av senga sjølv. Videre må mat- og drikkeinntak vere tilfredsstillande og du skal ha hatt luftavgang eller avføring.

Dersom du har fått stomi (utlagt tarm), skal du vere trygg på å handtere denne før du reiser. Det blir ordna med blå resept på stomiutstyr og dette blir bestilt hos eigenvald bandagist eller apotek, før du reiser heim.

Operasjonssåret skal vere vurdert og sjå fint ut. Lege og sjukepleiar vil snakke med deg før du reiser heim. Det er vanleg å vere sjukmeldt i 2-6 veker. Sjukmelding utover dette er etter avtale med fastlegen din.

Dersom du du har behov for hjelp heime etter operasjonen vil sjukehuset ta kontakt med heimetenesta før utreise.

Avdelinga har postsekretær som kan hjelpe deg med å bestille transport heim.

Dei regionale helseføretaka har tatt over det fulle ansvaret for pasientreiser. Du må fremme krav ved å sende inn reiserekning til Pasientreiser.

Dersom du treng rettleiing i samband med reise eller informasjon om rettane dine, kan du ringe Pasientreiser på telefon 915 05 515. Du kan også finne meir informasjon på helsenorge.no/pasientreiser 

Når du kjem heim er det viktig at du aukar aktiviteten gradvis og elles prøvar å leve så normalt som mogleg. Du kan løfte/bere det du orkar dei første 8 vekene etter operasjonen. Tunge løft og hard trening (f.eks. situps) bør du unngå dei første 8 vekene. Fysisk aktivitet og næringsrik kost er bra for sårtilhelinga og for å kome tilbake til same funksjonsnivå som før operasjonen.

Klipsa i operasjonssåret kan du fjerne på fastlegekontoret 12-14 dagar etter operasjonen. Dersom du har sting etter fjerning av endetarmsopninga blir desse fjerna på poliklinikken i samband med kontrollen tre veker etter operasjonen.
 
Dersom du får teikn på infeksjonar (sår, urin- eller luftvegar) eller aukande plagar frå magen (for eksempel oppkast eller fraver av avføring), skal du ta kontakt med fastlegen din.

Det er vanleg med ein kontroll på kirurgisk poliklinikk ca. 4 veker etter operasjonen. Her får du informasjon om svar på vevsprøve frå operasjonen og vidare behandlingsopplegg dersom det blir aktuelt.

Du som har fått stomi får kontrolltime på kirurgisk poliklinikk til stomisjukepleiar 3-4 veker etter utskriving, men tidlegare dersom det er behov for det. Alt stomiutstyr blir dekt på «blå resept» og dette blir bestilt før utreise.

 

Vær oppmerksom

Ved einkvar operasjon er der alltid ein viss risiko for komplikasjonar, dette gjeld også ved operasjonar i tjukk- og endetarm.

Dei vanlegaste komplikasjonane etter denne type kirurgi er infeksjonar. Avhengig av utgangspunktet for infeksjonen er behandlinga medikamentell (overfladiske sårinfeksjonar, urinvegsinfeksjonar, luftvegsinfeksjonar) eller operativ, ved djupare infeksjonar i bukvegg og/eller infeksjon inne i buken sekundært til lekkasje frå tarmen. 

Dersom ein trass i førebyggande medisin skulle få blodpropp kan langvarig blodfortynnande medikasjon vere aktuelt.

Ved komplikasjonar er det vanleg at sjukehusopphaldet blir noko lengre i forhold til det som er beskrive over.

 

Kontakt avdelinga dersom du får nokre av disse plagene:

  • Tung pust
  • Bløding i såret
  • Væske fra såret
  • Aukande hevelse, raude eller smerte frå såret
  • Aukande hevelse i eit eller begge bein
  • Sjukdomskjensle/nedsett allmenntilstand
  • Svimmelheit eller svime
  • ​ Feber

Blir du akutt sjuk, ring 113.

 

Kontakt

Tønsberg Tønsberg

Kontaktdetaljer

Ved spørsmål, ta kontakt med forløpskoordinator, Lene Løkeberg Solem, tlf: 902 51 322, hverdager: 9-14.

A city with many buildings

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Finn frem

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.