Søvn
Ulike uheldige søvnmønstre sees både som risikofaktorer for fedmeutvikling og opprettholdende faktor ved etablert fedme. Mye av forskningen på området har konsentrert seg om kort søvnlengde og vektutvikling. Her ser man at kort søvnlengde er en risikofaktor for fedme, mens det å sove tilstrekkelig lenge ser ut til å beskytte mot fedme. Videre har andre søvnaspekter, som sen leggetid og store forskjeller i søvnrutine mellom ukedager og helg blitt pekt på som selvstendige bidragsytere til vektøkning hos ungdom. Søvn ser ut til å påvirke spiseatferd, skjermtid og fysisk aktivitet, alle disse levevanene påvirker hverandre gjensidig og blir en opprettholdende negativ sirkel som gjør det vanskelig å regulere vekten.
Tenk gjennom:
- Hvordan er ungdommens søvnlengde sammenliknet med anbefalingene
- Anbefalingene utarbeidet fra National Sleep Foundation USA, som også brukes i Norge er: 6-13 år, 9-11 timer, 14-17 år, 8-10 timer, 18-25 år, 7-9 timer.
- Døgnrytme, legger ungdommen seg seint? Kompenseres det ved å stå opp tidlig slik at søvnlengden også blir kort, eller er søvnlengde normal slik at man står opp først utpå dagen?
- Er det stor variasjon mellom døgnrytmen i helge og ukedager?
Gode søvnrutiner inkluderer:
- Alderstilpasset klokkeslett for legging, som sikrer tilstrekkelig antall timer søvn
- Ikke ha med mobil/annen skjerm i sengen. Skjermen er en søvntyv.
- Fokus på relativt lik legge- og stå opp-tid på ukedager og helg – det viktigste er å stå opp til samme tid hver dag, dette antar man på sikt også vil påvirke når man legger seg.
Skjerm
Skjermen er med oss over alt og brukes til stadig flere gjøremål, dette gjelder både for voksne og barn. For 20 år siden var skjermtid det samme som tid for tv-titting, mens i dag består skjermtiden i tillegg av tid på pc, nettbrett og smarttelefon. Mye skjermtid på fritiden ser ut til å øke kroppsvekten. Derfor bør ungdom med fedme ha et bevisst forhold til når og hvordan de bruker skjerm i hverdagen.
Fysisk aktivitet
Fysisk aktivitet påvirker kroppens energiforbruk og dermed energibalansen. Senere års forskning viser at en økning i aktivitetsnivået alene ikke medfører vesentlig vektendring hos ungdom med fedme. Dette har ført til en debatt om rollen til fysisk aktivitet i behandlingen av fedme hos ungdom, og hvorvidt det er nødvendig å inkludere en fysisk aktivitetskomponent i det hele tatt.
Aktiv lek, bevegelse, og fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Derfor er de høye nivåene av inaktivitet, stillesitting og lite hverdagsaktivitet blant barn og ungdom assosiert med økt risiko for helseproblemer. Barn med fedme er spesielt sårbare. Forskning viser at de er mindre fysisk aktive enn jevnaldrende med normal vekt og at forskjellen blir større jo eldre barna blir. Dette medfører at barn med fedme går glipp av de positive fysiske og psykiske helseeffektene av å være i fysisk aktivitet uavhengig av vektreduksjon. Helseeffekter som også kan gi betydelig økt livskvalitet. Derfor ønsker behandlerne også å jobbe med ungdommenes forhold til fysisk aktivitet, kartlegge barrierer for å være aktiv og utforske aktiviteter som gir mestringsfølelse og glede.