TIPS – Tidlig intervensjon ved psykose

TIPS gir råd til mennesker som rammes av psykiske lidelser for første gang, eller som føler at eksisterende problemer blir alvorlig forverret. Vi svarer alle som trenger hjelp eller som har mistanke om at noen de kjenner har problemer. Ved mistanke om utvikling av psykose vil TIPS tilby utredning og hjelp til videre behandling.

På bakgrunn av telefonsamtalen kan det være aktuelt å foreta et grundigere intervju. En venn eller pårørende kan gjerne være med, enten under hele eller deler av intervjuet. Hvis det er vanskelig å komme til TIPS kan vi komme på hjemmebesøk eller treffes et annet sted.

Hvis det kommer frem symptomer som peker i retning av psykoseproblematikk vil TIPS hjelpe videre til rask behandling på riktig sted.

Skulle det komme frem symptomer på annen psykisk lidelse enn psykose vil vi være behjelpelige med kontaktinformasjon til aktuell hjelpeinstans. Hvis pasienten ønsker det kan TIPS utarbeide en rapport som sendes fastlegen.

Hvem kan henvende seg til TIPS?

Alle som er bekymret for at en selv eller noen man kjenner kan være i ferd med å utvikle en psykoselidelse kan ta kontakt. Det kan for eksempel være pasienten selv, familie, venner, lærer, helsesøster, fastlege eller andre.

Den som tar kontakt velger selv om man vil være anonym eller ikke.

TIPS er et lavterskeltilbud og det er ikke nødvendig med henvisning fra fastlege for å kontakte TIPS.

De fleste kjenner noen i klassen, nære venner eller i familien som har psykiske problemer. Vanskelige perioder i livet kan medføre problemer og mange av dem går over av seg selv.

Noen ganger kan det likevel utvikle seg til alvorlige plager som krever behandling. Enkelte kan få det som kalles en psykose. Dette er en alvorlig psykisk lidelse, og de første kjennetegnene kan vise seg allerede i tenårene. Dessverre er det noen ganger slik at den som får psykiske problemer ikke alltid søker hjelp selv. De holder seg for seg selv og vil helst ikke ha med andre å gjøre. Derfor er det viktig at venner, familie og lærere vet hva de skal se etter, slik at de kan hjelpe. Jo tidligere hjelpen settes inn, desto større er sjansen for å bli bedre.

Hva er vanlig?

Ungdomstiden og tidlig voksenliv er en periode i livet hvor det skjer mange store omveltninger. Det er ikke uvanlig å få ulike reaksjoner på vanskelige opplevelser og vanskelige perioder. Mange av disse reaksjonene kan være måter å oppføre seg på som er vanskelige selv om de ikke oppleves slik av venner, familie og lærere.
Eksempler på stressende hendelser eller problemer som kan føre til reaksjoner:

Brudd på et nært forhold
Stryk til eksamen
Dødsfall til en nær venn
Familiekriser
Flytting
Sykdom og andre kriser

Eksempler på vanlige måter å reagere på i slike sitasjoner:

Frekk
Tankeløs
Lat
Selvopptatt
Oppfarende
Irritabel
Kranglete
Rebelsk
Sjenert
Innesluttet
Overfølsom
Tar lett til tårene

Kriser går som regel over. Det hjelper å snakke med noen, enten det er nære venner, familie, lærere eller helsesøster. Vanligvis er det ingen grunn til bekymring, men hvis noen oppfører seg uvanlig eller sliter med vanskelige følelser over flere måneder, bør man vurdere å søke hjelp.

Hva er grunn til bekymring?

Når noen du kjenner plutselig oppfører seg annerledes enn de pleir og uten at det har en spesiell årsak, kan det være grunn til bekymring.

For eksempel:

Trekker seg tilbake fra familie og venner
Angst; er redd for å gå ut av huset eller redd for å møte mennesker
Funksjonsfall på skolen eller i dagliglivets ferdigheter
Kutter ut trening og hobbyer
Vansker med konsentrasjon og oppmerksomhet
Sover dårlig, snur døgnet
Ekstremt opptatt av et spesielt tema
Forvirring; snakker/skriver om ting som ikke gir mening
Variabelt funksjonsnivå eller stemningssvingninger
Depresjon, tristhet, selvskading, selvmordskader
Underlige reaksjoner – kan for eksempel le når noen er triste
Reguleringsvansker; store sinneutbrudd
Tvang/ritualer
Hallusinasjoner: Sansebedrag for syn, hørsel, lukt og berøring
Tankepåvirkning/tankelesning
Tankeforstyrrelser:”tankekjør”, tankestopp”
Uvirkelighetsfølelse
Mistenksomhet; opplevelse av å bli sett, forfulgt eller lignende
Opplevelse av å være spesiell

Psykose er et samlebegrep både for en alvorlig psykisk tilstand og for en kategori av diagnoser. Ordet psykose brukes til å beskrive tilstander der personenes psykiske liv preges av å ha mistet kontakten med vanlig virkelighetsoppfatning. I enkelt dagligspråk kan dette innebære å blande fantasi og virkelighet.

Hva er psykose?

I møte med en person med psykose vil man ofte oppleve at de beskriver en helt annen virkelighet enn den vi selv har. De kan beskrive å høre stemmer som ikke andre hører, eller å ha sanseopplevelser som ikke andre har. Noen kan også ha en opplevelse av å være forfulgt, eller kan beskrive ting som fremstår som fastlåste misforståelser eller uforklarlige forestillinger. For noen kan en psykose arte seg som en opplevelse av å “miste seg selv”. Ofte er personer med slike opplevelser preget av sterk uro og angst. Hvis psykosen vedvarer kan mange utvikle en depresjon.

Tidlige tegn på psykose kan være:

isolerer seg
sover dårlig
tristhet
angst
konsentrasjonsvansker
forsømmer hygiene, jobb eller skole
opptatt av temaer som døden, politikk eller religion
store humørsvingninger
hører stemmer
snakker usammenhengende
føler seg forfulgt eller styrt av andre

Ulike psykoser

Psykoser kan arte seg svært ulikt fra person til person. Noen psykoser inntrer raskt og er relativt kortvarige. Slike psykoser er ofte utløst av en svært sterk opplevelse eller i forbindelse med inntak av rusmidler. Andre psykoser kan utløses av biologiske tilstander i hjernen samt enkelte fysiske sykdommer. Det betyr at alle kan få psykose eller psykoseliknende opplevelser.

Hvis en psykose varer over tid, vil man ofte se dette som et tegn på at personen har en mer alvorlig tilstand. Ofte vil man hos disse personene se en del generelle og uklare tegn på at noe plager dem en stund før de opplever å bli psykotiske. Det kan være søvnforstyrrelser, angst, depresjon eller isolasjon. Mange har over tid vært opptatt av identitetsproblematikk og hvem de er. Hos noen ser man et markert fall i funksjon i forhold til det å holde orden i hverdagen eller i det å kunne gjøre flere ting samtidig. Alle har imidlertid ikke slike forhåndstegn og det er heller ikke noen av disse tegnene som kan sies å forutsi en langvarig psykose/lidelse.

En psykotisk episode kan kjennetegnes ved:

Endret væremåte: Man trekker seg tilbake både følelsesmessig og sosialt fra venner og familie og kan falle ut fra skole eller jobb. Vedkommende mister interesse for det som var viktig før, blir passiv og kan få endret søvnrytme.

Vrangforestillinger: Den som er psykotisk kan ha meninger og ideer som andre synes er rare og/eller urimelige, kan bli mistenksom og tro at andre vil dem vondt.

Sansemessige forandringer: Mange har opplevelser som andre ikke har, som å høre stemmer andre ikke hører eller forandringer i synsopplevelser.

Tankemessige forstyrrelser: Mange opplever tankekaos, tankekjør, at tankene kan stoppe opp eller gå veldig fort, konsentrasjonsproblemer og problemer med å holde fast ved planlagte oppgaver over tid.

Det er viktig å komme tidlig til behandling for å:

Unngå langvarige funksjonssvekkelser
Redusere varigheten og antallet episoder
Beholde venner og annet nettverk
Beholde jobb/skolemulighet
Forebygge et mer alvorlig forløp av sykdomsprosessen

Til deg som pasient:

Det å ha psykotiske opplevelser kan være skremmende. Mange kan bli engstelig for å snakke om sine opplevelser eller de kan bli usikre på om de kan stole på dem de har rundt seg.

Til deg som pårørende:

Mange pårørende føler seg usikker på hvordan de skal forholde seg til at noen av deres nærmeste har en psykoselidelse. Det er viktig at de pårørende så langt som mulig aktivt blir trukket med i behandlingen i form av generell informasjon om psykoser, tilbud om ulike former for pårørendegrupper og familiesamtaler. Avtale om slik oppfølging gjøres ved den enheten som har behandlingsansvaret.

TIPS –tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose - gir råd til mennesker som rammes av psykiske lidelser for første gang, eller som føler at eksisterende problemer blir alvorlig forverret. Vi svarer alle som trenger hjelp eller som har mistanke om at noen de kjenner har problemer. Ved mistanke om utvikling av psykose vil TIPS - tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose-tilby utredning og hjelp til videre behandling.

På bakgrunn av telefonsamtalen kan det være aktuelt å foreta et grundigere intervju. En venn eller pårørende kan gjerne være med, enten under hele eller deler av intervjuet. Hvis det er vanskelig å komme til TIPS kan vi komme på hjemmebesøk eller treffes et annet sted.

Hvis det kommer frem symptomer som peker i retning av psykoseproblematikk vil TIPS hjelpe videre til rask behandling på riktig sted.

Skulle det komme frem symptomer på annen psykisk lidelse enn psykose vil vi være behjelpelige med kontaktinformasjon til aktuell hjelpeinstans. Hvis pasienten ønsker det kan TIPS utarbeide en rapport som sendes fastlegen.

Trenger du øyeblikkelig hjelp?

Hvis du opplever at det er en akutt krise, skal du kontakte enten din fastlege eller legevakten der du bor.

Hvem kan henvende seg til TIPS?

Alle som er bekymret for at en selv eller noen man kjenner kan være i ferd med å utvikle en psykoselidelse kan ta kontakt. Det kan for eksempel være pasienten selv, familie, venner, lærer, helsesøster, fastlege eller andre.
Den som tar kontakt velger selv om man vil være anonym eller ikke.

TIPS – tidlig oppdagelse og intervensjon ved psykose er et lavterskeltilbud og det er ikke nødvendig med henvisning fra fastlege for å kontakte TIPS.

Her kan du også få hjelp hvis du er bekymret for din eller noen du kjenner sin psykiske helse:

Skolen: Lærer, rådgiver og helsesøster kan hjelpe hvis du trenger råd for deg selv eller andre. De vil også hjelpe deg videre i hjelpeapparatet hvis du trenger det.

Lege: Du kan ringe fastlegen og be om råd eller hjelp.

Helsestasjon: Mange kommuner har egen helsestasjon for ungdom.

Vil du vite mer kan du besøke hjemmesiden til TIPS Sør-Øst, regionalt kompetansesenter for tidlig intervensjon ved psykoser.