Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset i Vestfold

Behandling

Habilitering ved spastisitet hos barn og unge

Spastisitet og annen økt muskelspenning (nedenfor velger vi å skrive spastisitet) kan forekomme ved skader eller sykdommer i sentralnervesystemet, for eksempel ved cerebral parese. Spastisitet kan påvirke motorisk funksjon og bevegelighet i ledd og kan være plagsomt og smertefullt.

Henvisning og vurdering

Barn og unge med spastisitet blir henvist til habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) av ulike grunner. Noen henvises spesielt for vurdering av spastisitet og aktuelle tiltak rettet mot dette.

SJEKKLISTE VED HENVISNING - HABILITERING FOR BARN OG UNGE

Formålet med en sjekkliste er å bidra til at henvisningene har riktig og tilstrekkelig informasjon, slik at tjenestene kan gjøre en rettighetsvurdering på bakgrunn av «Prioriteringsveileder – Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten». Sjekklisten nevner forhold som er av særlig viktighet for effektivt å planlegge utredning og videre oppfølging.

Det forventes at det er gjort en tverrfaglig vurdering i kommunen før henvisning og at informasjon om denne utredningen følger henvisningen.      

  • Pasientens navn, fødselsnummer, adresse og eventuelt telefonnummer.
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt.
  • Navn, telefonnummer og korrekt adresse til foresatte.
  • Angivelse av hvem som har foreldreansvar
  • Bekreftelse på foresattes samtykke til henvisning
  • Søsken, halvsøsken og andre i familiens omsorg. Angi navn, kjønn og alder.
  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet.
  • Aktuelle problemstillinger og ønsket målsetting med henvisningen.
  • Aktuelle funn og resultater fra medisinske undersøkelser.
  • Legemidler som er i bruk.
  • Sentrale instanser (helsestasjon/skolehelsetjeneste, fysio-/ergoterapitjeneste, barnehage, skole, avlastning, PPT, BUP, barneverntjenesten), med navn på kontaktperson og telefonnummer.
  • Legg ved aktuelle rapporter fra de aktuelle instansene.
  • Er det opprettet kommunal koordinator? I så fall; oppgi navn og telefonnummer.
  • Er det opprettet ansvarsgruppe?
  • Er det utarbeidet individuell plan? I så fall oppgi navn og telefonnummer til koordinator.
  • Er det aktuelt med arbeid knyttet til Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 om rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med utviklingshemming? Er i så fall overordnet faglig ansvarlig kjent med at det er sendt henvisning?
  • Hvis pasienten henvises av annen lege en fastlege; oppgi fastlegens navn, adresse og telefonnummer.
    Navn og kontaktinformasjon til medhenviser (hvis ikke lege er den som skal stå for løpende kontakt med habiliteringstjenesten).

https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/henvisningsveileder      

Henvisningsskjema

Ved habiliteringssenteret i Vestfold har vi egne spastisitetsklinikker der vi undersøker barn med spastisitet og foreslår behandling og tiltak.

Før

Før dere kommer, bør barnet/ungdommen og de som følger tenke gjennom, og gjerne notere, det som er aktuelt om barnets eller ungdommens utvikling og funksjon når det gjelder:

  • bevegelse og lek
  • dagliglivets aktiviteter – slik som forflytning, sitting, spising og påkledning
  • søvn
  • smerter
  • tidligere sykdommer

Dersom barnet eller ungdommen har tekniske og/eller ortopediske og/eller kommunikasjonshjelpemidler som er i jevnlig bruk, ta dem med til undersøkelsen.
Undersøkelse kan innebære at barnet eller ungdommen er mest mulig avkledd. Det kan derfor være fint å ha på/ta med for eksempel en shorts og en ermeløs trøye.

Under

Utredningen inneholder samtaler, tester, observasjoner og undersøkelser av barnet eller ungdommen, med fysioterapeut og/eller ergoterapeut og lege. Vi snakker med barnet/ungdommen og ledsager(e) om våre funn og vurderinger og kommer sammen fram til hvilken behandling som passer best.

Behandling med Botulinumtoksin

Barn eller ungdom med spastisitet som følge av for eksempel cerebral parese får tilbud om behandling med Botulinumtoksin A når denne behandlingen vurderes som hensiktsmessig. Toksinet hemmer overføring av signal fra nerveende til muskelfiber. Muskelen slapper da lettere av.

Behandlingen skal være del av en helhet:

  • Målsetting for behandlingen: å bedre funksjon, lette forflytning og stell, lette av - og påkledning, bedre hygiene eller redusere smerter.
  • Opplegg for intensivert trening og tøyning, for å sikre maksimal effekt av behandlingen.
  • Oppfølging hos lokal fysio- og/eller ergoterapeut.
  • Ortoser er ofte del av behandlingen. Noen ganger brukes "støvelgips" i kombinasjon med behandling i leggen.

Toksinet virker i ca tre måneder, men effekten av behandlingen varer ofte lenger. Behandlingen kan gjentas etter behov, med minst tre måneders mellomrom. For barn og ungdom som går, bør det minst gå 6, helst 12 måneder mellom behandlinger i bena.

Botulinumtoksin sprøytes inn i utvalgte muskler. Det brukes først lokalbedøvelseskrem på huden og vanlig smertestillende medisin. Beroligende medisin eller lystgass hjelper barnet å slappe av under prosedyren. Noen ganger brukes narkose i stedet.

Bivirkninger kan oppstå i løpet av de første dagene etter injeksjonen og er forbigående. Ømhet på injeksjonsstedet er den vanligste bivirkningen, forbigående feber og/eller tretthetsfølelse kan forekomme.

Behandling med Baklofen

Barn og unge med spastisitet i mange store muskelgrupper kan ha nytte av behandling med Baklofen. Medisinen kan gis som tabletter eller som væske gitt gjennom en pumpe som legges inn under huden med en tilførsels-slange inn i ryggmargskanalen.

Råd, veiledning og opplæring

Barn og unge med spastisitet og deres fysio-/ergoterapeut i kommune/bydel kan få råd, veiledning og opplæring med tanke på tilrettelagt trening og behandling som kan virke dempende på plagene.

Etter

Rapport etter vurdering/behandling blir vanligvis sendt pasient/foresatte, henviser, fastlege og andre fagpersoner som er sentrale for barnet.

Etter behandling med botulinumtoksin vil barnet vanligvis bli kalt inn til kontroll etter 6-10 uker, der vi sammen vurderer effekten og planlegger videre behandling og oppfølging.

Det er kommunen eller bydelen du bor i som har ansvar for videre tiltak og tilrettelegging, ofte i samarbeid med HABU.

Kontakt

Solvang, Tønsberg Habiliteringsseksjon

Kontakt Habiliteringsseksjon

Solvang, Tønsberg

Welhavensvei 14-16

Tønsberg

Finn frem

Transport

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.