Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Gastrisk bypass

Fedmeoperasjon - gastric bypass

Personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir blir mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen. Gastrisk bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om.

Ved operasjonen gastrisk bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler den til tynntarmen. Inngrepet gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse og fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen.. 

Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og at du vil tåle fett og sukker dårligere enn før. 
 
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri er nok for å oppnå et varig vekttap, men kan hjelpe deg med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid. Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.

En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme.

Før

Det er viktig å være godt forberedt før en fedmeoperasjon. Sykehuset tilbyr både individuell og gruppebasert veiledning.

Alle som skal fedmeopereres vil bli innkalt til en eller flere av behandlerne i vårt tverrfaglige team (lege, fysioterapeut, sykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.

Du vil kalles inn til en samtale hos lege før operasjonen (sleeve-gastrektomi eller gastrisk bypass). Det er viktig at du tar med skriftlig liste over alle medisiner,  kosttilskudd og naturmidler du bruker, inkludert nøyaktige navn, styrke og doseringer. Liste over dine reseptpliktige medisiner finner du på helsenorge.no eller hos fastlegen.

Enkelte pasienter må også gjennomgå ekstra undersøkelser som gastroskopi, røntgen eller hjerte- og lungeundersøkelse.

Kvinner som er i fruktbar alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon. Hvis du er gravid, må operasjonen utsettes.

De fleste som skal opereres, må gå på en lavkaloridiett (800-1200 kalorier per dag) de siste tre ukene før operasjonen. Dette vil redusere fettmengden i buken og størrelsen på leveren og gjøre det lettere å gjennomføre operasjonen med kikkehullskirurgi.

Du bør bruke tiden før operasjonen til å jobbe med ditt spisemønster og matvarevalg.
Her er noen av de utfordringene det er lurt å ta tak i:

  • Unngå småspising. Spis til faste tider og bruk tid på måltidene. Nyt maten! 
  • Spis mat med mye protein: Rent kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre melkeprodukter. 
  • Prøv å unngå å spise fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjeder deg. 
  • Følg en lavkaloridiett tre uker før operasjonen.

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å sikre et varig vekttap, og det er aldri for sent å begynne. Vi anbefaler minimum 1,5 time med fysisk aktivitet per uke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høy intensitet kan du halvere den anbefalte tiden. 

For å få et vellykket resultat etter fedmeoperasjon er det helt nødvendig at du forandrer spisemønster og livsstil. Spisemønster eller spiseatferd handler om hvordan du spiser i løpet av dagen.

Vi skiller mellom:

  1. følelsesregulert spising, der du spiser eller drikker (eks. sjokolade, is, kaker, snacks) for å dempe ubehagelige følelser som indre uro, angst eller tristhet,
  2. ukontrollert spising, hvor du spiser mat i ukontrollerte mengder eller har en tendens til impulsstyrt spising
  3. spisebegrensning, hvor du i større eller mindre grad prøver å begrense inntaket av mat

En fedmeoperasjon kan gjøre det enklere å endre disse spisemønstrene, men det er viktig at du allerede før operasjonen er bevisst på hvilke spisemønstre som har preget deg og som har ført til vektøkningen.

I god tid før operasjonen kan du gradvis øve deg på å forbedre av spisemønsteret ditt slik at overgangen til tiden etter operasjonen ikke blir for vanskelig.

Enkelte som regulerer vanskelige følelser med mat før operasjonen, opplever en slags sorg over ikke å kunne trøste seg med sukker- og fettholdig mat i etterkant. Noen trenger derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måter å håndtere vanskelige følelser på.

  • Planlegg hvordan du skal gjennomføre forandringene
  • Spis regelmessig og langsomt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelser 
  • Øk ditt aktivitetsnivå for å komme i bedre form
  • Unngå vektøkning mens du venter på operasjonen 
  • Slutt å røyke

I gjennomsnitt reduseres vekten med 30 prosent etter gastric bypass, men det er store individuelle forskjeller. Noen går ned mer, andre mindre. Vekten vil i gjennomsnitt reduseres 1-2 kg per uke det første halvåret. Etter 1-2 år etter operasjonen vil vekten stabilisere seg.

Du kan spise frem til kl. 20.00 og drikke frem til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.

Under

Inngrepet gjøres som kikkhullskirurgi. Dette betyr at du får noen få, små snitt i bukveggen, hvor vi fører inn operasjonsinstrumenter og kamera.  Kirurgen lager en liten lomme i øvre del av magesekken ved å stifte sammen deler av magesekken. Resten av magesekken lukkes og skilles fra lommen, men fjernes ikke.

Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og kobler denne sammen med den lille lommen.

Den resterende magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, kobles sammen med tynntarmen slik at magesaftene fra magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.

gastric bypass-stor.jpg

(Illustrasjon av Kari C. Toverud)

Etter

Etter inngrepet blir du lagt på en oppvåkningsavdeling. Her overvåker vi dine kroppsfunksjoner en stund før du får komme tilbake til sengeposten.
 
Behovet for overvåkning, smertelindring og antall dager på sykehuset avhenger av om du er operert laparoskopisk (kikkhull) eller med åpen kirurgi. Normalt er du innlagt en til tre dager etter en laparoskopisk operasjon og tre til fem dager etter åpen operasjon.

Du vil kunne drikke samme dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i begynnelsen tar det forsiktig med kun små slurker av væske av gangen og venter en stund før du drikker mer. Hvis du får smerte eller annet ubehag, skal du vente med å drikke mer. Hvis du får ubehag eller ikke klarer å drikke nok, får du intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke så mye du vil.

Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjoner. Allerede dagen etter operasjonen kan og bør du komme ut av sengen. Du kan etter hvert sitte oppe og gå i korridorene.

Hjemreisen fra sykehuset bør du ha planlagt på forhånd. Du kan ikke kjøre bil selv når du reiser hjem, og det er en fordel om du blir hentet. Sykehuset kan eventuelt hjelpe deg med å ordne transport.

Les mer om rettigheter ved pasientreiser på helsenorge.no


 

De fleste blir sykemeldt en periode etter fedmeoperasjon.

Du må øve på ditt nye spisemønster før du går tilbake til arbeid, skole eller studier, så du er godt forberedt på å håndtere ditt nye liv. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasienter oppleve at de har lite overskudd og blir fort slitne. Vi oppfordrer deg til å være fysisk aktiv allerede kort tid etter operasjonen.

Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sykehuset og fastlegen. De første årene blir du kalt inn til flere kontroller ved sykehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver i forkant eller når du møter til timen. Avhengig av resultatene vil det kunne gjøres endringer på medisiner, og tilskudd av vitaminer og mineraler. Fastlegen orienteres om resultatene fra disse.

Det store vekttapet fører ofte til overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.

Først etter at vekten din har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen, vurderer vi plastikk-kirurgi. Ditt behov for plastikk-kirurgi bør vurderes av lege med erfaring innen feltet, og etter en grundig medisinsk vurdering tas den endelige avgjørelsen av kirurgen.

Vektreduksjon øker fruktbarheten, og mange overraskes over å bli gravid allerede etter å ha gått ned noen få kilo. Vi fraråder kvinner å bli gravide de første 18 månedene etter operasjonen fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkelig. Vi anbefaler derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør være på plass allerede før oppstart av lavkaloridietten tre uker før operasjonen, og beholdes i minst 18 måneder etter operasjonen.

De som blir gravide etter fedmeoperasjon må følges nøye opp for å kontrollere vektøkning, fosterets helse og forebygge komplikasjoner og mangler på viktige næringsstoffer. Det bør tas regelmessige blodprøver (hver tredje måned) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.

Alvorlige komplikasjoner som blødning, infeksjon, skade på tarm, lekkasje fra tarm til bukhule, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjerte- og karsykdom og lungesykdom forekommer hos inntil 5 prosent av de som opereres for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisiner som forebygger magesår de første 4 ukene etter operasjonen.

For å forebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltider. Det er også viktig å tygge maten godt, spise langsomt og å drikke rikelig mellom måltidene. Ofte tåler du gjærbakst, pasta, ris, hele kjøttbiter, samt skall og hinner i frukt og grønnsaker dårlig den første tiden etter operasjonen.

De vanligste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøt, forstoppelse og diaré. Noen av disse plagene oppstår først og fremst dersom du har spist for mye eller for fort og kan oppleves som at maten ”stopper opp”. Kalsiumtabletter og jerntabletter kan også gi bivirkninger og plager fra mage og tarm.

Det er normalt å ikke ha avføring daglig etter en overvektsoperasjon fordi du spiser mindre og får i deg lite fiber. Avføring sjeldnere enn hver tredje dag regnes som forstoppelse.

Du kan forebygge forstoppelse ved å drikke rikelig med vann og være i aktivitet. I tillegg kan du:

  • Drikke Biola eller sviskesaft 
  • Spise svisker som har ligget i vann over natten 
  • Legge 1 spiseskje knuste linfrø i ½ glass vann over natten. Spis alt sammen, gjerne med Biola til 
  • Ta laktulose (15-30 ml daglig) i 2-4 dager inntil avføring er normal

Diare kan blant annet skyldes intoleranse for melkesukker (laktose), fettintoleranse, eller at du ikke tåler sukker, kunstige søtstoffer eller fiber like godt som før.

Får du diaré bør du ikke drikke søt melk eller spise mat som er laget av søt melk, f.eks. grøt, brunost og prim. Vær også ekstra forsiktig med fett i kosten.

Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at du fryser mer og mister hår. Dette kommer av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på ”mindre viktige” funksjoner i kroppen. Plagene kommer oftest i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekten stabiliseres.

Stor vektreduksjon øker risikoen for gallestein.

Psykiske plager og livskvalitet bedres ofte etter fedmeoperasjon, men enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidligere plager eller sykdommer. Pasienter med alvorlig psykisk sykdom trenger tett oppfølging fra både sykehus og fastlege.

Også kalt ”tidlig dumping”, er vanlig etter gastric bypass og skyldes blant annet at sukkerholdige drikker og matvarer trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slapphet, hjertebank, kaldsvetting og svimmelhet. Disse symptomene oppstår som regel innen en halvtime etter måltidet.

Dumping kan forebygges ved at du unngår raske karbohydrater (sukkerholdig mat og drikke og mat laget av hvitt mel), og ved at du spiser hyppige små protein- og fiberrike måltider. Det kan også være lurt å skille mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden fra en halv time før til en halv time etter måltidet. Dumpingplager avtar med tiden.

Også kalt ”sen dumping”, er gankse vanlig etter gastric bypass og skyldes trolig at bukspyttkjertelen skiller ut for mye insulin etter et måltid. Lavt blodsukker kan oppstå en til tre timer etter at du har spist og symptomene kan minne om dumping.

Lavt blodsukker kan oftest forebygges ved at du spiser relativt små, hyppige og fiberrike måltider, og ved å unngå raskt absorberbare karbohydrater (sukker og hvitt mel). Enkelte kan få store plager med lavt blodsukker og annen type behandling kan bli nødvendig.

Indre brokk er en alvorlig komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastric bypass. Tilstanden kjennetegnes ved akutt innsettende, og i enkelte tilfeller varierende, kraftige magesmerter. Tilstanden krever rask vurdering av lege (øyeblikkelig hjelp).

Du kan oppleve oppblåst mage, rumling og økt luftavgang etter fedmeoperasjon. En av forklaringene på dette er at det nye spisemønsteret gjør at mange svelger mer luft enn de gjorde før operasjonen. Andre forklaringer på luftplager kan være at noe av maten du spiser ikke blir ordentlig brutt ned i mage og tynntarm. Du kan også oppleve at du ikke tåler melkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.

Du kan unngå luftplager ved å spise og drikke langsomt, tygge maten godt, unngå kullsyreholdige drikker, tyggegummi og harde drops.

Biola, Cultura og yoghurt tåles ofte bedre enn vanlig melk, men prøv deg frem. Luftplager kan også forebygges og lindres ved å spise mindre av det som gir deg plager, redusere inntaket av fiberrik mat en tid. Det hjelper også å spise langsomt og være fysisk aktiv.

For å forebygge magesår skal alle ta en medisin som hemmer syreproduksjonen i restmagesekken i fire uker etter inngrepet.

De fleste pasientene med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkende medisiner (tabletter eller insulin). Det er viktig med hyppige egenmålinger av blodsukkeret og tett oppfølging de første ukene etter operasjonen.

Mange pasienter med høyt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men en god del må fortsatt ha behandling. Det er derfor viktig at du regelmessig får kontrollert blodtrykket ditt og justert medisindoser hos fastlegen, hvis du trenger det.

Pasienter med sykelig overvekt har ofte for lave vitaminnivåer i blodet allerede før fedmeoperasjonen.

Alle fedmeopererte kan utvikle mangel på viktige vitaminer og mineraler. For å forebygge dette skal du ta følgende tilskudd (kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar hos den enkelte).

  • Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskudd med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tabletter daglig det første året etter operasjon, deretter 1-2 tabletter daglig.
  • Vitamin B12 i sprøyte, første gang 1 måned etter operasjon, deretter 1 mg hver 3. måned, eller vitamin B12 i tablettform 1 mg daglig.
  • Vitamin D- og kalsiumtilskudd (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 ganger daglig eller 2 tabletter 1 gang daglig. 
  • Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gang daglig. Menn og kvinner uten menstruasjon, 45-60 mg jern daglig.

Tilskudd av kalsium og jern bør ikke tas samtidig fordi kalsium hemmer opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timer mellom inntak av kalsium- og jerntilskudd. I løpet av første uke etter operasjonen er de fleste i stand til å ta tilskuddene.

Vitamin B12 dekkes på blå resept (§ 2), mens legen vil hjelpe deg med å søke Helfo om individuell stønad etter blåreseptforskriften (§ 3) til vitamin D-, kalsium- og jern-tilskudd.  Utgifter til multivitamintabletter dekkes ikke.

Vær oppmerksom

Det er mange komplikasjoner som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidlig etter operasjonen er blødninger, blodpropp, lekkasje fra gjenstående magesekk og infeksjoner de mest aktuelle. Faren for dødsfall i sammenheng med komplikasjoner er under 0,1 prosent.

Ikke nøl med å kontakte lege dersom du føler deg syk eller mistenker at ikke alt er som det skal være etter operasjonen.

Kontakt

Tønsberg Tønsberg

En by med mange bygninger

Tønsberg

Halfdan Wilhelmsens allé 17

3116 Tønsberg

Transport

Diagram
Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

 

​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

Les mer om Pasientreiser her

Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

Sjekk rutetider for buss her
Sjekk rutetider for tog her

Praktisk informasjon

Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

Les mer om barn som pårørende her

​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

Gode råd

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

  • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

​”Den blå resept” i Tønsberg

Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

Åpningstider

  • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
  • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

Åpningstider  Narvesen kiosk:

  • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
  • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
  • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
  • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

Pårørende til barn

Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

Testing for motstandsdyktige bakterier

Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

  • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
  • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
  • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
  • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

Ikke alle må ta prøve

Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

Sykehuset har avtaler med:

  • Quality Hotel Tønsberg
    Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
    Telefon: 33 00 41 00.
  • Quality Hotel Klubben
    Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 35 97 00.
  • Thon Hotel Brygga
    Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
    Telefon: 33 34 49 00.
  • Wilhemsen House
    Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
    Telefon: 971 36 000.
    Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 Tønsberg

Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

Røykeplasser

Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

Hvor er sykehuskapellet?

Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

Sykehusets annerledesrom

Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

Bønnesteiner

I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

Hvordan unngå infeksjoner

  • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
  • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

Ernæring - råd for deg med lite matlyst

Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

  • Spis små og hyppige måltider
  • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
  • Ernæringsdrikker
  • Berik maten med fløte eller smør

Aktivitet er viktig

Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

  • Beveg deg i sengen
  • Sitt oppe i stol ved måltider
  • Beveg deg i og utenfor sengeposten

Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

  • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
  • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
  • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

  • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
  • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
  • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
  • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
  • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
  • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

  • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
  • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
  • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
  • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

Før du utskrives bør du få vite:

  • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

  • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

  • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

  1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
  2. Hva er det jeg selv skal passe på?
  3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
 

 

Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

Presumerte samtykke

Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

Biologisk forskningsreservasjon

Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

Hvem henvender jeg meg til?

Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
Onkologisk-palliativ seksjon
Tlf. 33 34 27 35
E-post: nina.firing@siv.no

Frivilling innsats

Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.