Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sykehuset i Vestfold

Transfusjon

Blodoverføring

Dersom du har for lite av røde blodceller, blodplater og/eller plasma kan det være nødvendig med påfyll. Behandling med påfyll av blod/blodoverføring kalles transfusjon.

Dette er informasjon til deg som skal få behandling med transfusjon. Her kan du lese om hva behandling med transfusjon er og hvordan denne behandlingen foregår. Det er viktig at du forstår denne informasjonen, og det kan være lurt å lese dette sammen med en pårørende. Still gjerne spørsmål til legen din eller til sykepleier dersom det er noe du lurer på etter at du har lest denne informasjonen.

Blodet som gis ved transfusjon kan inneholde en eller flere av følgende:

Blodprodukt

Bestanddel og funksjon i kroppen:

Røde blodceller (erytrocytter):

  • Transporterer oksygen fra lungene til resten av kroppen

Blodplater (trombocytter):

  • Reparerer skader i blodåreveggen og stopper blødninger

Plasma:

  • Inneholder viktige proteiner som også er nødvendige for å vedlikeholde og reparere blodåreveggene og stoppe blødninger

Blod som gis ved transfusjon kommer fra blodgivere. Blod kan ikke framstilles kunstig.

Hver gang blodgivere gir blod må de svare på et spørreskjema for å kartlegge at de er friske og ikke har vært utsatt for smitterisiko. Blodet undersøkes i tillegg for ulike infeksjoner (Hepatitt B, hepatitt C og HIV).

Det er trygt å motta blod i Norge.

Hvorfor er det nødvendig med transfusjon?

Dersom du har for lite av røde blodceller eller blodplater kan årsaken være svikt i produksjonen av disse blodcellene i beinmargen. Årsaken til denne produksjonssvikten kan være ulike sykdommer eller medikament som påvirker den normale produksjonen i beinmargen. Et eksempel på behandling som ødelegger for produksjonen av blodceller i beinmargen er cellegiftbehandling ved kreftsykdom. Dersom du får slik behandling blir det ofte behov for transfusjon.

Jernmangelanemi (lav blodprosent på grunn av jernmangel) er et eksempel på en tilstand der for lite jern i kroppen gjør at produksjonen av røde blodceller i beinmargen blir hemmet. I de fleste tilfeller kan dette behandles med ekstra tilskudd av jern, og transfusjon er da sjeldent nødvendig.

All medisinsk behandling medfører en risiko for bivirkninger. Før transfusjonsbehandling startes skal det alltid vurderes om det er helt nødvendig med transfusjon. Transfusjon medfører alltid en liten risiko for komplikasjoner, og det er derfor viktig at andre behandlingsalternativer vurderes nøye før beslutning om transfusjon tas.

Ved akutte store blodtap, som ved ulykker, under operasjoner eller ved fødsel, kan det bli helt nødvendig at det gis behandling med transfusjon. I slike tilfeller er det ikke andre behandlingsalternativer og transfusjon kan da være en livreddende behandling.

Henvisning og vurdering

Det er bare lege som kan henvise til/ordinere behandling med transfusjon. De fleste transfusjoner foregår på sykehus.

Transfusjon skal bare utføres av lege eller sykepleier som har opplæring i prosedyrer for transfusjon.

Det skal være avklart med deg at du ønsker behandling med transfusjon

Du har med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, rett til å nekte å ta imot blod eller blodprodukter på grunn av alvorlig overbevisning. Dersom du ikke ønsker transfusjon på bakgrunn av slik alvorlig overbevisning, er det viktig at dette tas opp med sykehuset slik at det er tydelig avklart hvordan planlagt behandling skal foregå.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 første og siste ledd:

Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter.

(...) Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.

Før

Blodprøvetaking før planlagt transfusjon

Før planlagt transfusjoner tas blodprøve til blodtyping og pretransfusjonsprøve, les mer under punkt 2 nederst på siden.

Ved slik blodprøvetaking blir du spurt om å oppgi hele navnet og det 11-sifrede personnummeret ditt. Dersom du er innlagt ved sykehuset vil den som tar blodprøven også sjekke ID-armbåndet ditt. Behold derfor alltid på deg ID-armbåndet som blir satt på ved innleggelse. Dette er viktig for at behandlingen blir så sikker og trygg som mulig.

Dersom du trenger transfusjon over lengre tid, gjentas blodprøvene etter 4 dager. Dette gjøres for å sjekke om du har dannet antistoff som det må tas hensyn til ved transfusjon, les mer om dette under punkt 3 nederst på siden.

Ved akutte transfusjoner er det ikke alltid tid til å ta disse blodprøvene, les mer om dette under punkt 10 nederst på siden.

Venekanyle

Før transfusjonen trenger du et venekanyle som blodet kan gis gjennom. Venekanyle som du allerede har på plass kan brukes eller det kan legges inn en egen for transfusjonen.

Målinger før transfusjon

Før transfusjonen settes i gang måles blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuelt oksygeninnhold i blodet (med pulsoksymeter, dersom slikt måleinstrument er tilgjengelig). Dette gjøres for å ha et utgangspunkt for målingene som skal gjøres senere under transfusjonen og for å kunne vurdere eventuelle bivirkninger underveis og etter avsluttet transfusjon.

Identitetskontroll før transfusjon startes

Like før transfusjonen settes i gang blir du spurt om navn og det 11-sifrede personnummeret ditt, og i tillegg skal ID-armbåndet ditt kontrolleres. Denne informasjonen skal kontrolleres mot informasjon på følgearket til blodproduktet. Behold derfor alltid på deg ID-armbåndet du får satt på når du blir innlagt. Et produktnummer på etiketten på blodposen skal også kontrolleres og være identisk med nummeret på følgearket. Denne kontrollen skal utføres like før transfusjonen starter og sikrer at det er den riktige blodposen som blir gitt til deg. Kontrollen skjer ved hjelp av en elektronisk skanner eller ved at to personer hver for seg kontrollerer opplysningene.

Transfusjonssett

Transfusjon gis gjennom et eget slangesett (transfusjonssett). Slangesettet har et kammer med et filter som slipper blodcellene gjennom, men vil stoppe eventuelle klumpdannelser av flere celler som henger sammen. Slangesettet kobles til blodposen og fylles med innholdet fra blodposen umiddelbart før transfusjonen blir startet.

Under

Oppstart av transfusjon

Selve transfusjonen settes i gang ved at slangesettet som allerede er fylt med innholdet fra blodposen kobles til venekateteret ditt og rulleklemmen på slangen åpnes.

Varighet av transfusjonen

Hvor raskt blodet skal gis, bestemmes av legen som har ordinert behandlingen. Normal varighet for en transfusjon av en pose er gjerne 1,5–2 timer. Dersom du har svært høyt blodtrykk eller hjertesvikt kan det bli nødvendig å gi transfusjonen enda saktere enn dette, men maksimalt over 4 timer.

Det kan også hende at du får transfusjon med flere poser etter hverandre.
Ved en stor og pågående blødning vil du få transfusjonen mye raskere enn dette og flere blodposer kan også bli gitt samtidig. Det kan i en slik situasjon også bli behov for blodvarmer (les mer under punkt 7 nederst på siden).

Hva skjer under selve transfusjonen?

De aller fleste merker ikke noe spesielt underveis i transfusjonen og du kan spise, drikke og bevege deg slik du ønsker. Den som styrer transfusjonen er i nærheten for å observere deg de første 15 minuttene av transfusjonen og vil også gjenta målingene av blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuell oksygenmetning. Etter dette er det ikke nødvendig at du observeres kontinuerlig, men du må oppholde deg på avdelingen under hele transfusjonen

Bivirkninger av transfusjon

Dersom det er større endringer i målingene som gjøres etter 15 minutter, kan dette tyde på at du reagerer på transfusjonen. Dette gjelder også dersom du skulle merke noen av de følgende symptomene:

  • uvelhet eller sykdoms–/feberfølelse
  • kløe eller utslett i huden
  • unormal pust (tungt å puste, rask pust) eller hjertebank
  • smerter i armen/rygg/bryst/mage eller andre steder i kroppen

Dersom du merker slike symptomer, må du si fra om dette med en gang til den som styrer transfusjonen.

Symptomer som nevnt over eller større endringer i målingene av deg kan være tegn på en bivirkning av transfusjonene (transfusjonsreaksjon). Transfusjonen må da stoppes og lege tilkalles for å gjøre en vurdering av deg, les mer om dette under punkt 8) og 9) nederst på siden.

Etter

Avslutning av transfusjonen

Når hele innholdet i posen har blitt transfundert, kobler den som utfører transfusjonen slangesettet fra venekateteret. Etter avsluttet transfusjon blir målingene av blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuelt oksygenmetning gjort på nytt. Hos de aller fleste er disse målingene uforandrede i forhold til målingene før og underveis, men dersom det er større endringer kan dette være tegn på en reaksjon på transfusjonen, les mer om dette under punkt 8) og 9) nederst på siden.

Kontroll av effekt av transfusjonen

For å kontrollere at transfusjonen har hatt ønsket effekt hos deg, kan det tas blodprøve etter at transfusjon er avsluttet. Det kan for eksempel måles Hb (blodprosent) etter transfusjon med røde blodceller eller det kan måles tpk (antall blodplater) etter transfusjon med blodplater. Det tar 1–2 timer å få svar på disse analysene. Dersom transfusjonen ikke har gitt ønsket effekt (høy nok stigning i Hb eller blodplatetall), kan det bli nødvendig at du får transfusjon med flere blodprodukter.

Hjemreise etter transfusjon

Det er din behandlende lege som avgjør hvor raskt du kan reise hjem etter en transfusjon. Vurdering gjøres på bakgrunn av din tilstand, årsaken til transfusjonen og om transfusjonen har hatt ønsket effekt, om du tidligere har hatt reaksjoner etter transfusjon og hvordan hjemmesituasjonen din er.

Mer om transfusjon 

Dersom det er mulig, bør Hb (blodprosent) kontrolleres i god tid før planlagte operasjoner. Lav Hb (anemi) som følge av lavt jernlager eller andre mangeltilstander kan da oppdages. Lav Hb på grunn av mangel på jern kan behandles med jerntilskudd, og Hb vil da kunne rekke å bli normal før innleggelse til den planlagte operasjonen. Normal Hb vil kunne redusere behovet for transfusjon under og etter operasjonen. Diskuter gjerne med lege på sykehuset eller med din fastlege om er aktuelt for deg med en slik vurdering av Hb og ev. behandling med tilskudd før planlagt operasjon.
 

Dersom det er tid i forkant av transfusjonen skal blodprøve(r) være undersøkt for hvilken blodtype du har (ABO og RhD-blodtype), samt om det er antistoff i plasma.
Normalt tar det 2 timer fra laboratoriet har fått blodprøven i hende til resultatene er klare.

Dersom det påvises antistoff i prøven, må de røde blodcellene som skal gis ved transfusjon tilpasses mer detaljert enn dersom slike antistoff ikke påvises. Utredningen av slike antistoff vil kunne ta flere timer/dager. Se også avsnitt om antistoff lenger ned.

Dersom det allerede finnes resultat av blodtyping eller pretransfusjonsprøve ved laboratoriet tilknyttet blodbanken, er det bare nødvendig med en blodprøve (pretransfusjonsprøve) av deg. Dersom det ikke er tatt blodprøve til blodtyping tidligere, må det tas to prøver i to ulike stikk (blodtyping og pretransfusjonsprøve).
Dette gjøres for at vi skal være helt sikker på at det er konkludert med riktig blodtype.

Antistoff kan oppstå etter transfusjoner eller etter svangerskap. Dette er situasjoner der immunsystemet kommer i kontakt med fremmed blod og dermed blir aktivert til å lage et forsvar mot dette ukjente. En del av dette forsvaret utgjøres av antistoff. Antistoff kan også oppstå spontant uten at det har vært transfusjon eller svangerskap i forkant.

Dersom du tidligere har fått informasjon om at du har et (blodtype)antistoff som er relevant ved transfusjon, er det viktig at du opplyser om dette til lege eller sykepleier her på sykehuset. Det er svært viktig at informasjon om antistoff som er påvist ved andre sykehus blir videreformidlet til laboratoriet ved blodbanken, slik at dette blir tatt hensyn til når det skal velges ut blod til deg. Selv om et antistoff tidligere er påvist hos deg, er det ikke sikkert at det er mulig å påvise det i prøven som er tatt nå. Noen antistoff er bare mulig å påvise en viss tid etter at de oppstår, men hukommelsen i immunsystemet vil alltid være der.

Dersom du tidligere bare har vært innlagt hos oss, og det er påvist antistoff, er informasjon om dette lagret i både pasientjournalen på sykehuset og i blodbanken sitt datasystem.

Antistoff i seg selv er ikke skadelig for deg og gir ingen symptomer eller sykdom. Ved påviste antistoff vil det ta noe lengre tid å klargjøre blod for transfusjon til deg, fordi en liten del av produktet som er planlagt at du skal få testes fysisk mot blodprøven (pretransfusjonsprøven) som ble tatt av deg. Dersom det er første gang et antistoff påvises hos deg, kan det ta enda lengre tid å finne ut hvilke blodprodukter som er riktige og trygge å transfundere til deg. Dersom slike antistoff ikke blir tatt hensyn til, kan det oppstå bivirkninger under eller etter transfusjonen. Noen ganger må også prosedyrer og operasjoner utsettes inntil utredningen av slike antistoff er ferdig.

Dersom du får behandling med Darzalex/Sarclista (daratumumab/isatuksimab) eller har fått behandling med medikamentene siste 6 mnd. er det viktig at dette formidles til laboratoriet som skal undersøke pretransfusjonsprøven, slik at analysene kan tilpasses effekten av medikamentet. Dersom det er planlagt oppstart av slik behandling er det også ønskelig at laboratoriet gjør en utvidet blodtyping før behandlingen startes.

Dersom sykdom eller behandling gjør at immunforsvaret ditt er redusert, bør du få transfusjon med bestrålt blod. Bestråling av blod gjøres for å forhindre en alvorlig bivirkning av transfusjon – TA-GvHD (Transfusjon Assosiert Graft-versus-Host-Disease). TA-GvHD er en sjelden, men alvorlig tilstand som kan forekomme dersom hvite blodceller (lymfocytter) overføres med transfusjonen og overlever i pasienten. Disse lymfocyttene vil oppfatte pasienten som fremmed og vil dermed kunne forårsake alvorlig sykdom. Hos pasienter med et normalt fungerende immunsystem vil lymfocyttene som følger med ubestrålte produkter raskt bli oppdaget og fjernet.

Det er din behandlende lege som vurderer om tilstanden din eller behandling du mottar gjør at du skal ha bestrålte blodprodukt, og som er ansvarlig for at det bestilles bestrålt blod dersom du skal ha det.

Bestråling av blodprodukt gjøres ved at posen utsettes for røntgenstråling i en egen blodbestrålingsmaskin. Bestrålte blodprodukt har påsatt en liten klistrelapp med en indikator som endrer farge etter vellykket bestråling. Bestrålte produkter bærer ikke med seg noen stråling fra bestrålingsmaskinen og kan håndteres og gis på samme måte som ubestrålte blodprodukt.

Mer om bestråling av blod

Under produksjon av blodprodukt i Norge er det rutine å fjerne lymfocyttene med ulike former for filtrering, men slik filtrering fjerner dessverre ikke alle lymfocyttene. Bestråling av blodprodukter gjør at arvestoffet i lymfocyttene (som unnslipper filtreringen) blir så skadet at de mister evnen til å dele seg. Lymfocytter som ikke kan dele seg og dermed ikke kan formere seg, vil ikke kunne forårsake noen skade i pasienten som får transfusjonen.

De røde blodcellene og blodplatene tar ikke skade av bestrålingen på samme måte som lymfocyttene, men bestrålingen gjør at blodproduktene med røde blodceller ikke kan lagres like lenge som ubestrålte produkter. Derfor er ikke alle produkter med røde blodceller rutinemessig bestrålte.

Produkter som inneholder røde blodceller lagres kaldt (2-6°C). Ved en normal transfusjon (som gis over 1,5-2 timer eller lengre tid) vil det ikke være noe problem å gi det kalde blodproduktet uten oppvarming. I tilfeller der kalde blodprodukt må gis raskt eller dersom det er påvist kuldeantistoff hos deg, bør blodet varmes opp på vei gjennom transfusjonssettet. En egen blodvarmer kan brukes til slik oppvarming av blod ved transfusjon. (Andre former for oppvarming må absolutt ikke forsøkes, da ukontrollert oppvarming kan skade de røde blodcellene og i verste fall kunne forårsake en livsfarlig bivirkning).

Noen ganger må transfusjonen avbrytes før hele innholdet i posen er gitt, på grunn av mistanke om en reaksjon, slik som beskrevet i avsnittet lenger oppe

Dersom det mistenkes at du har hatt en transfusjonsreaksjon, vil det bli tatt blodprøver av deg for å sjekke om det det kan påvises en årsak til reaksjonen. Det utføres ulike analyser i både blodprøver tatt av deg og i prøve tatt av innholdet i blodposen. I utredningen kan det noen ganger komme fram funn som gjør at senere reaksjoner ved transfusjon kan forebygges.

De aller fleste bivirkninger av transfusjoner – transfusjonsreaksjoner - er ikke farlige, men kan være ubehagelige og plagsomme for deg. Alvorlige reaksjoner forekommer svært sjeldent, men det er også derfor transfusjoner alltid skal foregå med kyndig personale tilstede som raskt kan oppdage og behandle en slik reaksjon. De fleste reaksjoner og de mest alvorlige reaksjonene skjer oftest helt i starten av transfusjonen. Reaksjoner kan oppstå også senere i løpet av selve transfusjonen og noen kan også få reaksjoner i timene/døgnet/dagene etter at transfusjonen er avsluttet. Se også avsnitt om faresignaler.

Ved behov for akutt transfusjon er det ikke alltid tid til å vente på resultat av disse blodprøvene og i slike tilfeller transfunderes blod som skal kunne passe uansett hvilken blodtype du har. Blod som gis akutt på denne måten omtales ofte som beredskapsblod eller kriseblod. De røde blodcellene er da alltid av blodtype O. Akutt transfusjon av beredskapsblod gjøres dersom transfusjonen vurderes som livsnødvendig.
Ved ulykker der pasienten har alvorlige blødninger kan akutt transfusjon gis i helikopteret eller i ambulansen på vei inn til sykehuset eller umiddelbart etter ankomst på sykehuset.

Vær oppmerksom

Dersom du har fått transfusjon og reiser hjem i løpet av det første døgnet etter transfusjon er det viktig at du gir sykehuset beskjed dersom

  • du skulle bli uvel
  • får sykdomsfølelse eller feber
  • du får kløe eller utslett i huden
  • du merker noe unormalt med pusten eller pulsen din
  • du får smerter noe sted
  • du ser at urinen din får mørk rød/brun farge
Dette gjelder selvsagt også dersom du merker slike symptom mens du fremdeles er innlagt på sykehuset.
 
Slike symptomer kan være tegn på en reaksjon på transfusjonen og kan i sjeldne tilfeller også komme mange dager etter selve transfusjonen.

Ta derfor alltid kontakt med personalet eller ring tilbake til sykehuset dersom du er i tvil.

Kontakt

  • Kontakt Kreft- og blodsykdompoliklinikk

    Oppmøtested

    Poliklinikken er lokalisert på to steder: i bygg J, 5.etasje og i bygg M 1.etasje. Se i innkallingsbrevet ditt for informasjon om hvor du skal møte.

    En by med mange bygninger

    Tønsberg

    Halfdan Wilhelmsens allé 17

    3116 Tønsberg

    Finn frem

    Transport

    Diagram
    Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

     

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

    Sjekk rutetider for buss her
    Sjekk rutetider for tog her

    Praktisk informasjon

    ​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

    Les mer om barn som pårørende her

    ​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

    Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

    En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

    Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

    Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

    Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    ​”Den blå resept” i Tønsberg

    Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

    Åpningstider

    • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
    • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

    Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

    Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

    Åpningstider  Narvesen kiosk:

    • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
    • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
    • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
    • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

    ​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

    I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

    Pårørende til barn

    Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    ​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

    For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

    Sykehuset har avtaler med:

    • Quality Hotel Tønsberg
      Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
      Telefon: 33 00 41 00.
    • Quality Hotel Klubben
      Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
      Telefon: 33 35 97 00.
    • Thon Hotel Brygga
      Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
      Telefon: 33 34 49 00.
    • Wilhemsen House
      Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
      Telefon: 971 36 000.
      Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

    Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

    Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

    Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

    Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

    Røykeplasser

    Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

    Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

    Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

    ​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

    Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

    Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

    ​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

    Hvor er sykehuskapellet?

    Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

    Sykehusets annerledesrom

    Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

    Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

    Bønnesteiner

    I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

    Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

    ​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

    ​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

    Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

    Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

    Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

    ​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

    Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

    Presumerte samtykke

    Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

    Biologisk forskningsreservasjon

    Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

    Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

    Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

    Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

    Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

    Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

    ​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

    Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

    Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

    Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

    Hvem henvender jeg meg til?

    Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

    Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
    Onkologisk-palliativ seksjon
    Tlf. 33 34 27 35
    E-post: nina.firing@siv.no

    Frivilling innsats

    Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.

  • Kontakt Kreftpost

    Oppmøtested

    Vennligst henvend deg i ekspedisjon i bygg E, 5.etasje.

    Besøkstider

    Alle dager - hverdager og helligdager, hele dagen.
    En by med mange bygninger

    Tønsberg

    Halfdan Wilhelmsens allé 17

    3116 Tønsberg

    Finn frem

    Transport

    Diagram
    Kart over sykehusområdet i Tønsberg.

     

    ​Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.

    Les mer om Pasientreiser her

    Sykehusetligger nær jernbane - og rutebilstasjon i Tønsberg sentrum.

    Sjekk rutetider for buss her
    Sjekk rutetider for tog her

    Praktisk informasjon

    ​Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.

    Les mer om barn som pårørende her

    ​Sykehuset i Vestfold har ansvar for utlån av behandlingshjelpemidler med tilhørende forbruksmateriell for hjemmeboende i Vestfold, med unntak av Sande og Svelvik, som tilhører Vestre Viken. ​

    Gå til avdelingssiden til Behandlingshjelpemidler ved Sykehuset i Vestfold for mer informasjon om behandlingshjelpemidler

    En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.  

    Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.

    Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.

    Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster

    Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.

    Gode råd

    Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

    • Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.

    • Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.

    ​”Den blå resept” i Tønsberg

    Kafeen ligger i første etasje, inn til høyre når du har gått inn hovedinngangen.

    Åpningstider

    • Mandag til fredag klokken 07.00 – 19.00.
    • Lørdag – søndag og helligdager er kafeen stengt.

    Sykehuset har inngått samarbeid med Narvesen om at de har et utvidet mattilbud dagene kafeen har stengt. Det vil blant annet være mulig å kjøpe middag i porsjonsforpakninger en selv kan varme i mikrobølgeovn i kiosken eller ved vareautomaten.

    Ved hovedinngangen i Tønsberg har Narvesen en kiosk.

    Åpningstider  Narvesen kiosk:

    • Mandag til fredag: kl. 07.00 - 20.30.
    • Lørdag, søndag og helligdager: kl. 10.00 - 20.00.
    • 1. januar (nyttårsdagen) og 1. juledag: stengt.
    • 17. mai. Kristi Himmelfartsdag, påske, pinse, jul- og nyttårsaften: kl. 09.00 - 15.00.

    ​Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.

    I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.

    Pårørende til barn

    Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.

    Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika.  Det kan få  betydning hvis du  trenger behandling.

    Testing for motstandsdyktige bakterier

    Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:

    • Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
    • Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
    • Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
    • Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden

    Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved  de fleste poliklinikker og alle sengeposter  ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.

    Ikke alle må ta prøve

    Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.

    Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?

    Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.

    Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?

    De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.

    Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?

    Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.

    ​Sykehuset i Vestfold har avtaler med flere hotell for pasienter som har behov for overnatting utenfor sykehuset i forbindelse med  sin behandling.

    For å få rabatt er det viktig at du opplyser om at du er pasient ved SiV.

    Sykehuset har avtaler med:

    • Quality Hotel Tønsberg
      Adresse: Ollebukta 3, 3126 Tønsberg
      Telefon: 33 00 41 00.
    • Quality Hotel Klubben
      Adresse: Nedre Langgate 49, 3126 Tønsberg.
      Telefon: 33 35 97 00.
    • Thon Hotel Brygga
      Adresse: Nedre Langgate 40, 3126 Tønsberg.
      Telefon: 33 34 49 00.
    • Wilhemsen House
      Adresse: Halfdan Wilhelmsens Allé 22, 3112 Tønsberg.
      Telefon: 971 36 000.
      Pasienter ved SiV får 15 prosent rabatt på kortidsleie (fra en dag til en måned) ved Wilhemsen House. Dette er selvbetjent leilighetshotell/overnattingshybel. Bestilling sendes til post@wh.no – se mer informasjon på www.wh.no.

    Les om dine rettigheter til kostgodtgjørelse på helsenorge.no 

    Sykehuset i Vestfold HF
    Postboks 2168
    3103 Tønsberg

    Alle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.

    ​Sykehuset i Vestfold er et "Røykfritt sykehus". Det er ikke tillatt å røyke inne i bygningene tilhørende Sykehuset i Vestfold. 

    Vi ber om at røykeforbudet blir respektert av hensyn til pasienter som er allergiske mot sigarettrøyk.

    Det er en utfordring at mange stiller seg utenfor inngangene og røyker. Dette gjør det vanskelig for alle de som ikke tåler tobakksrøyk. Vis hensyn.

    Det er tillatt å røyke ute i spesielle soner ved hvert av sykehusene. Utenfor alle innganger er det satt opp askebeger til å stumpe røyken i før man går inn i bygningene.

    Røykeplasser

    Det er to røykeplasser for pasienter og pårørende ved SiV-Tønsberg. En på baksiden av sykehuset. Utgangen til røykeplassen finner du ved å gå forbi heisene, gjennom glassdøra, og deretter rett fram og ut. Det er satt opp bord med tak over på røykeplassen. Her kan også senger kjøres ut under tak.

    Den andre røykeplassen er på fremsiden av sykehuset foran hovedinngangen ved skifermuren.

    Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.

    ​Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn. 

    Les mer om samtale- og livssynstjenesten​

    ​Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.

    Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her

    ​Sykehusapoteket i Tønsberg finner du hvis du går til venstre etter at du har gått inn hovedinngangen. Følg så skiltene til apoteket.

    Åpningstider og annen informasjon finner du på nettsidene til apoteket

    ​Sykehuskapellet ved sykehuset i Vestfold er åpent hele døgnet og er ment til å være et stille rom dit man kan trekke seg tilbake med tankene sine. 

    Hvor er sykehuskapellet?

    Sykehuskapellet finner du en trapp ned fra vrimleområdet i hovedetasjen (E1). Kapellet er ved siden av auditoriet og biblioteket.

    Sykehusets annerledesrom

    Når sykehuskapellet ble innviet ble det sagt: ”Dette er sykehusets annerledesrom. I dette rommet skal mennesker blant annet kunne lytte til sine liv, la tankene hvile og hjertet skal få et sted å bli tømt og fylt igjen.”

    Til sykehuskapellet kan man gå når som helst på døgnet. Noen går dit for å få samlet tankene sine, andre går dit for å be en bønn.

    Bønnesteiner

    I sykehuskapellet er det ikke lov med levende lys, derfor har vi heller bønnesteiner som man kan legge fra seg på alteret eller ta med seg videre i livet.

    Det finnes også salmebøker og bibler som man gjerne kan låne med seg.

    ​Sykkelparkering for besøkende ved SiV-Tønsberg finner du rett nedenfor hovedinngangen ved skifermuren.

    ​Sykehuset har kun klær som egner seg til sengeleie. Derfor ønsker vi at du benytter eget tøy ved opphold i fellesrom som korridor, dagligstue og vrimleområdet.

    ​Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.

    Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon. 

    Hvordan unngå infeksjoner

    • Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
    • Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.

    Ernæring - råd for deg med lite matlyst

    Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.

    God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.

    Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.

    • Spis små og hyppige måltider
    • Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
    • Ernæringsdrikker
    • Berik maten med fløte eller smør

    Aktivitet er viktig

    Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.

    • Beveg deg i sengen
    • Sitt oppe i stol ved måltider
    • Beveg deg i og utenfor sengeposten

    Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår

    Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.

    • Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
    • Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
    • Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.

    Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall

    Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.

    • Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
    • Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
    • Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
    • Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
    • Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
    • Bruk sengehest når du ligger i sengen.

    Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.

    Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering

    Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.

    • Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
    • Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
    • Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
    • Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.

    Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset

    Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.

    Før du utskrives bør du få vite:

    • Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.

    • Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.

    • Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.

    Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling: 

    1. Hva er det som er mitt hovedproblem?
    2. Hva er det jeg selv skal passe på?
    3. Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
     

     

    Du kan bruke egen mobiltelefon, PC eller nettbrett. Det er åpent, gratis og trådløst internett ved bruk av egen PC, mobil eller nettbrett.

    Når du må bruke egen mobiltelefon ber vi om at det tas hensyn til andre pasienter, og at det ikke ringes i forbindelse med aktivitetstimer og måltider.

    Sykehuset tar ikke ansvar for medbrakt teknisk utstyr.

    ​​Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.

    Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.

    Presumerte samtykke

    Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.

    Biologisk forskningsreservasjon

    Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).

    Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.

    Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.

    Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.

    Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.

    Du kan lese mer om biologisk forskningsreservasjon og finne reservasjonsskjema på Folkehelseinstituttet sine nettsider.

    ​Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.

    Ønskeambulansen er et tilbud til alvorlige syke pasienter som ikke kan reise med vanlige transportmidler. Frivillig helsepersonell og ambulanse  transporterer pasienten til et ønsket sted.  

    Hensikten med tilbudet er å oppfylle et ønske. For eksempel å besøke et spesielt sted eller arrangement, delta på en familiesammenkomst eller besøke en venn.

    Pasientens ønske, praktiske muligheter og medisinske og pleiemessige behov må vurderes før turen.

    Hvem henvender jeg meg til?

    Pasienter eller pårørende som ønsker å bruke tilbudet, kan henvende seg til:

    Seksjonsleder Nina Cecilie Firing
    Onkologisk-palliativ seksjon
    Tlf. 33 34 27 35
    E-post: nina.firing@siv.no

    Frivilling innsats

    Tilbudet drives gjennom frivillig innsats av ansatte ved Sykehuset i Vestfold. Sykehuset stiller ambulanse og utstyr til disposisjon.