Alkohol - avhengighet
Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol er den hyppigst forekommende ruslidelsen i Norge.
Hva er skadelig bruk/avhengighet av alkohol?
Skadelig bruk er når alkohol brukes slik at det gir helseskade. Skadelig bruk er i hovedsak knyttet til fysisk og psykisk helseskade forårsaket av alkoholbruk. Skadelig bruk kan gi helseskader uten at det behøver å foreligge et avhengighetssyndrom.
Avhengighetssyndrom er når en rekke atferdsmessige, tankemessige og fysiologiske fenomener utvikler seg etter gjentatt alkoholbruk. Det vil si at du har et sterkt ønske om å drikke, vansker med å kontrollere bruken, og du fortsetter bruk til tross for skadelige konsekvenser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Bruk av alkohol får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser.
Bruk av alkohol kan gi en følelse av spenningsreduksjon og avslapping. Alkoholens virkning kan gi deg opplevd reduksjon av plager og symptomer. Samtidig kan alkohol svekke viktige funksjoner som konsentrasjon, hukommelse, motorisk koordineringsevne, reaksjonshastighet og resoneringsevne og kan redusere kontroll og hemninger.
Alkohol er medvirkende årsak til mer enn 60 fysiske sykdommer. Blant disse er høyt blodtrykk, hjerneslag, hjerteinfarkt, en rekke former for kreft, magesår, nerveskader, fosterskader, nedsatt immunforsvar og skader på indre organer som lever og bukspyttkjertel.
De psykiske skadevirkningene er avhengig av individuell sårbarhet. Noen personer er spesielt følsomme.
Skadelig bruk eller avhengighet av alkohol utvikles oftest over tid. Etter lengre tids drikking kan du få større toleranse for alkohol, og du må drikke større mengder for å oppnå samme effekt. Ved langvarig bruk kan du derimot plutselig begynne å reagere uventet sterkt på små mengder alkohol. Dette skyldes alvorlige skader på lever og hjerne.
Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Større mengder øker derimot risikoen for skader og ulykker.
Toleranseutviklingen og de akutte abstinensplagene, som kan være sterk lyst/sug etter alkohol, manglende evne til å føle glede, søvnforstyrrelser, angst, forvirring, kvalme og oppkast eller hodepine, vil forsvinne dersom du er avholdende noen uker.
Alle kan utvikle alkoholavhengighet, men noen er mer utsatt for å bli avhengige av alkohol enn andre. Alkoholavhengighet skyldes en rekke ulike risikofaktorer – både genetiske og miljømessige. Kontinuerlig drikking over lang tid kan føre til endringer i hjernens motivasjons- og belønningssystem hos alle. Det finnes ingen sikker nedre grense for hvor mye og hvor ofte du må drikke for å utvikle avhengighet.
Å sette diagnosen skadelig bruk krever at den aktuelle skaden er påført din psykiske eller somatiske helse. Akutt forgiftning eller "bakrus" er ikke i seg selv tilstrekkelig tegn på helseskade til at det kan kalles skadelig bruk.
Diagnosen settes etter samtale mellom deg og din lege/behandler. Å sette diagnosen avhengighet kan bare gjøres hvis tre eller flere av følgende kriterier har inntruffet samtidig i løpet av det siste året:
Du har:
sterk lyst eller følelse av tvang til å drikke alkohol
problemer med å kontrollere inntaket av alkohol, du drikker til feil tid, på feil sted eller for mye
svetting, skjelvinger, kvalme og søvnløshet ved forsøk på å redusere eller slutte helt å drikke - fysiske abstinenser
utviklet toleranse, slik at du må drikke mer for å oppnå den samme effekten som lavere mengder tidligere gav deg
en følelse av økende likegyldighet overfor andre gleder eller interesser, og bruker mer tid til å drikke alkohol eller komme deg etter alkoholinntak
et ønske om å fortsette å drikke til tross for åpenbare tegn på fysiske, psykiske og sosiale skadelige konsekvenser
Helsedirektoratet anbefaler at kvinner ikke skal drikke mer enn tre enheter inntil tre ganger per uke, og fire enheter inntil fire ganger per uke for menn.
Henvisning og vurdering
Henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten sendes til distrikts psykiatrisk senter, DPS. Poliklinikken gjør også vurderinger i forhold til innleggelse på avdeling for rusbehandling.
Henvisning til behandling i spesialisthelsetjenesten sendes til distrikts psykiatrisk senter, DPS. Poliklinikken gjør også vurderinger i forhold til innleggelse på avdeling for rusbehandling.
Når det er mistanke om skadelig bruk eller alkoholavhengighet skal det gjennomføres AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test») AUDIT skår og grad av tilleggsproblematikk beskrives i henvisning. I tillegg skal det beskrives hvilke konsekvenser alkoholbruken har medført for fysisk og psykisk helse, samt behandlingsbehov.
AUDIT («Alcohol Use Disorder Identification Test»)
Milde tilstander
AUDIT-skår 5-15 for kvinner og 8-15 for menn, behandles av fastlege.
Moderate tilstander
AUDIT-skår mellom 16 og 20, og milde tilstander med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk. For unge under 18 år bør man vurdere faren for alkoholproblematikk som moderat ved en AUDIT-skår over 7.
- Ungdom med psykiske vansker kombinert med overforbruk av alkohol kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, BUPA.
Ved moderat tilstand bør det opprettes samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og/eller henvises til poliklinikk for rus- og avhengighet ved distriktspsykiatriske senter. Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikken for rus og avhengighetsbehandling.
Alvorlig tilstand
AUDIT-skår er over 21, og moderate tilstander med fysisk/psykisk tilleggsproblematikk.
- Ved alvorlige tilstander bør det opprettes et samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Pasienter som ikke vurderes å ha nytte av spesialisert rusbehandling, utover planlagte avrusninger, kan få tjenester og tiltak fra fastlege og kommunehelsetjenesten.
Henvisningsadresse
Henvisningen kan sendes elektronisk eller per post til:
Sykehuset i Vestfold
Søndre Vestfold DPS
PB 2168
3103 Tønsberg
Utredning
Kartlegging av alkoholbruk kan gjøres hos fastlege eller i kommunehelsetjenesten, eller du kan gjøre det selv på internett på Helsedirektoratets nettside I tillegg til kartlegging av alkoholbruk er det viktig å kartlegge fysisk og psykisk helse.
Gå til kartleggingsskjema www.snakkomrus.no
I spesialisthelsetjenesten kan du få tilbud om utredning av psykiske helse, og vi vil samarbeide med fastlege eller andre deler av sykehuset for utredning av din fysiske helse når det er behov for det.
Nedenfor en noen av de utredningsverktøyene spesialisthelsetjenesten bruker for utredning av psykiske lidelser. Det er du og din behandler som vurderer om det er behov for utredning og hvilke verktøy som tas i bruk.
Skjemaer og kartlegginger er kun hjelpemidler i kartlegging og utredning, og erstatter ikke møter mellom pasient og behandler.
-
SCL-90-R
test for vurdering av psykiske plager og symptomer hos voksne -
M.I.N.I. – nevropsykiatrisk intervju
Kartlegger eventuelle psykiske lidelser. -
MADRS
Måler omfang og intensitet av depresjonssymptomer hos pasienten. -
PRISM
Diagnostisk intervju hvor det fokuseres på å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer knyttet til psykiske tilleggslidelser.
I tillegg kan vi henvise til nevropsykologisk utredning når det er hensiktsmessig.
Hvis du tror at alkoholbruken din er skadelig, kan både helsestasjon, skole, hjemmetjeneste, barnevern og NAV hjelpe deg med kontakt med fastlege og/eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse tilbyr kartlegging og behandling og kan eventuelt vurdere å henvise videre til spesialisthelsetjenesten for behandling.
Kartlegging av alkoholbruk kan gjøres hos fastlege eller i kommunehelsetjenesten, eller du kan gjøre det selv på internett på Helsedirektoratets nettside I tillegg til kartlegging av alkoholbruk er det viktig å kartlegge fysisk og psykisk helse.
Gå til kartleggingsskjema www.snakkomrus.no
I spesialisthelsetjenesten kan du få tilbud om utredning av psykiske helse, og vi vil samarbeide med fastlege eller andre deler av sykehuset for utredning av din fysiske helse når det er behov for det.
Nedenfor en noen av de utredningsverktøyene spesialisthelsetjenesten bruker for utredning av psykiske lidelser. Det er du og din behandler som vurderer om det er behov for utredning og hvilke verktøy som tas i bruk.
Skjemaer og kartlegginger er kun hjelpemidler i kartlegging og utredning, og erstatter ikke møter mellom pasient og behandler.
-
SCL-90-R
test for vurdering av psykiske plager og symptomer hos voksne -
M.I.N.I. – nevropsykiatrisk intervju
Kartlegger eventuelle psykiske lidelser. -
MADRS
Måler omfang og intensitet av depresjonssymptomer hos pasienten. -
PRISM
Diagnostisk intervju hvor det fokuseres på å skille symptomer som skyldes rus og abstinens fra symptomer knyttet til psykiske tilleggslidelser.
I tillegg kan vi henvise til nevropsykologisk utredning når det er hensiktsmessig.
Hvis du tror at alkoholbruken din er skadelig, kan både helsestasjon, skole, hjemmetjeneste, barnevern og NAV hjelpe deg med kontakt med fastlege og/eller kommunale helse- og omsorgstjenester. Disse tilbyr kartlegging og behandling og kan eventuelt vurdere å henvise videre til spesialisthelsetjenesten for behandling.
Behandling
Behandling av skadelig bruk og avhengighet av alkohol handler om å lære seg nye måter og mestre livet uten alkohol. Grunnleggende for all behandling og endringsarbeid er at det er din motivasjon og innsats som er avgjørende.
De fleste vil klare å endre sitt overforbruk av alkohol på egenhånd, men noen har behov for hjelp til endring. Generelt innebærer behandling råd og veiledning, undervisningsgrupper, samtale- og gruppeterapi og vurdering av medikamentell behandling. Fastlege, kommunenes tjeneste for rus og psykisk helse og spesialisthelsetjenesten tilbyr behandling for alkoholavhengighet.
Personer som har drukket mye over lengre tid vil kunne få alkoholabstinenser når de slutter å drikke. Alkoholabstinenser graderes slik:
Har du lett og moderate abstinenser uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer, vil du kunne klare å avruse deg selv i samarbeid med fastlege og eventuelt hjemmesykepleie.
Moderate abstinenser med fysiske eller psykiske tilleggssykdommer kan vurderes for innleggelse ved avdeling for rusbehandling. Har du alvorlig abstinens bør du legges inn til avrusning i spesialisthelsetjenesten. Komplisert abstinens med begynnende eller utviklet delir skal behandles ved psykiatrisk eller medisinsk avdeling. Fastlege vurderer grad av abstinens sammen med deg.
Avrusning av alvorlig abstinenstilstander er en stor belastning for hjernen og det er ikke tilrådelig med mer enn to avrusninger pr. år. Det anbefales derfor at avrusning og behandling og oppfølging etter avrusning planlegges i forkant. Fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten rus vil hjelpe deg med dette.
| Grad av abstinens | Symptomer | Behandlingsnivå |
|---|---|---|
| Mild |
Skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, marerittaktige drømmer, nedstemthet og svetting | Poliklinisk |
| Moderat | Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, forsterkede reflekser, litt forhøyet puls og forhøyet blodtrykk | Poliklinisk eller døgninnleggelse ved Avdeling for rusbehandling
|
| Alvorlig | Sterk uro, forbigående sansebedrag/hallusinasjoner, sterk skjelving, feberstigning, uttalt hjertebank og svetting, kvalme og oppkast. Nedsatt allmenntilstand. | Henvises for innleggelse psykiatrisk fylkesavdeling |
| Komplisert | Fullt utviklet delirium og/eller somatiske komplikasjoner som generelle kramper, feber > 38,5 eller alvorlig rask puls/høyt blodtrykk | Henvises for innleggelse medisinsk avdeling |
Poliklinisk avrusning kan gjennomføres hvis du ønsker det selv og abstinensene vurderes å være milde til moderate, uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Du må være i stand til å spise og drikke og til å innta legemidler etter anbefalt dosering og hyppighet.
Det bør være daglig kontakt med pårørende og eventuelt tilsyn fra helsepersonell/hjemmesykepleie/fastlege. Ved behov for medikamentell støttebehandling kan lege på poliklinikk rus- og avhengighetsbehandling gi veiledning.
Behandlingstilnærming vil være avhengig av alvorlighetsgrad målt med AUDIT. Alvorlighetsgrad deles inn i følgende kategorier:
- Mild: behandling vil i hovedsak tilbys hos fastlege.
- Moderat: behandling tilbys hos fastlege, kommunale tjenester og poliklinikk for rus og avhengighet ved distriktpsykiatriske senter
- Alvorlig: behandling tilbys ofte i samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestens poliklinikker og døgnseksjon
Mild tilstand av alkoholbruk kan behandles av fastlege. Fastlege vil gi deg informasjon om skadelige konsekvenser av alkoholbruk, og råd for hvordan du kan redusere eller slutte med alkohol.
Det kan være et hjelpemiddel for deg at du tar blodprøver for å vise at du holder deg unna alkohol. En CDT-blodprøve (Carbohydrate-Deficient Transferrin) tas hos fastlege. Denne er særlig aktuell hvis du står i fare for å miste eller har mistet førerkort på grunn av at du ikke fyller helsekravene i førerkortforskriften.
Det anbefales alle som går i behandling for alkoholavhengighet å ta CDT-prøver en gang pr måned, uavhengig av om du får behandling lokalt i kommunen din eller i spesialisthelsetjenesten.
Behandling ved moderat alkoholavhengighet gis av mange aktører i tillegg til fastlegen
Kommunene har mange og varierte tilbud som er gratis for deg som bruker. De fleste kommuner har tilbud om samtaler både som støtte og terapi, kurs i livs- eller belastingsmestring, og kan gi råd og veiledning til deg og dine pårørende. Kommunene kan også bistå med tilrettelegging av tiltak som bolig, sysselsetting og koordinering av behandling og oppfølging. Kommunal helse- og omsorgstjeneste kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten rus.
Kommunale behandlingstilbud finner du på kommunenes nettsider eller du kan ringe og snakke med helse- og omsorgstjenesten i din kommune.
Klinikk psykisk helse og rusbehandling tilbyr behandling ved poliklinikkene for rus og avhengighet ved Søndre og Nordre Vestfold distriktspsykiatriske sentre. Tilbudene ved poliklinikkene kan du lese mer om nedenfor under "Innhold i behandling".
Ungdom med psykiske vansker kombinert med alkoholoverforbruk kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikk for rus og avhengighetsbehandling.
Alvorlige tilstander av alkoholavhengighet medfører ofte fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Pasienter med behov for innleggelse tilbys avrusning og/eller behandling ved Avdeling for rusbehandling.
Behandlingen av alkoholavhengighet består av kartlegging, behandling og oppfølging. Fasene er de samme hos fastlege, kommune og i spesialisthelsetjenesten, om du går i poliklinikk eller er innlagt på døgnavdeling. Varighet på de ulike fasene varierer ut i fra hvilke behov du som pasient har.
I spesialisthelsetjenesten brukes ulike tilnærminger i behandling av alkoholavhengighet:
- Psykoedukasjon er undervisning om de utfordringer og sykdommer du har. Målet er å gi deg best mulig innsikt i egen sykdom.
- Individualsamtaler, samtaler mellom deg og behandler med terapeutisk innhold og struktur.
- Gruppeterapi, strukturerte samtaler i gruppe med andre pasienter. Brukes ofte i tillegg til annen behandling.
- Motiverende intervju er en behandlingsmetode med fokus på å øke din motivasjon til endring av atferd og rusvaner.
- Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor du i samarbeid med behandler jobber med hvordan dine tanker påvirker følelser og handlinger.
- Miljøterapi, en systematisk tilnærming på døgnseksjoner, hvor målet er å oppnå trygghet, vekst og utvikling.
- Medikamentell behandling gis med mål om å lindre abstinenser, forebygge kramper og hindre delirutvikling. Det kan benyttes medisiner i kombinasjon med rådgivning som skal bidra til å opprettholde avholdenhet fra alkohol, som eksempelvis Antabus og Campral, Selincro.
- Fysisk aktivitet
Klinikk psykisk helse og rusbehandling har utarbeidet et eget gruppebehandlingstilbud til pasienter med alkoholavhengighet.
Behandlingen foregår ved poliklinikkene to ganger i uken og varer i 12 uker. Behandlingstilbudet består av undervisning, gruppeterapi og fysisk aktivitet. Pasienter som trenger innleggelse får sitt 12 ukers tilbud ved avdeling for rusbehandling. Vi anbefaler behandling i gruppe, da erfaring viser at det har best effekt. Hvis du ikke ønsker dette vil tema fra undervisning gis i individuell terapi.
Behandlingen bygger på motiverende samtaler og kognitiv terapi. Disse metodene er internasjonalt anerkjente og anbefalt i behandling av rus og psykisk helse. Behandlingen er lagt opp med ulike tema hver uke.
- Avhengighet
- Nettverk
- Følelser
- Angst
- Positiv livshistorie
- Rusens funksjon og atferd
- Depresjon og søvn
- Kommunikasjon og pårørendeperspektiv
- Skam og tilgivelse
- Risikosituasjoner og tilbakefallsforebygging
- Identiteter, interesser, hobbyer og verdier
- Mestring av oppvekstutfordringer
Vi tilbyr samtaler med pårørende, både voksne og barn, og det arrangeres jevnlig kurs og grupper for pårørende.
Det kan være lurt å ha ryddet litt i hverdagen og at du setter av tid til behandling. Selv om det polikliniske gruppetilbudet bare er to ganger i uka vil du erfare at det er krevende arbeid du skal inn i.
- Lag deg en liste over hva som er viktig for deg
- Tenk over hva som skal være din målsetting med behandlingen
- Vær åpen i forhold til dine nærmeste om at har startet i behandling
Jo tidligere en kommer i gang med behandling, jo større mulighet er det for å lykkes.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierBehandling av skadelig bruk og avhengighet av alkohol handler om å lære seg nye måter og mestre livet uten alkohol. Grunnleggende for all behandling og endringsarbeid er at det er din motivasjon og innsats som er avgjørende.
De fleste vil klare å endre sitt overforbruk av alkohol på egenhånd, men noen har behov for hjelp til endring. Generelt innebærer behandling råd og veiledning, undervisningsgrupper, samtale- og gruppeterapi og vurdering av medikamentell behandling. Fastlege, kommunenes tjeneste for rus og psykisk helse og spesialisthelsetjenesten tilbyr behandling for alkoholavhengighet.
Personer som har drukket mye over lengre tid vil kunne få alkoholabstinenser når de slutter å drikke. Alkoholabstinenser graderes slik:
Har du lett og moderate abstinenser uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer, vil du kunne klare å avruse deg selv i samarbeid med fastlege og eventuelt hjemmesykepleie.
Moderate abstinenser med fysiske eller psykiske tilleggssykdommer kan vurderes for innleggelse ved avdeling for rusbehandling. Har du alvorlig abstinens bør du legges inn til avrusning i spesialisthelsetjenesten. Komplisert abstinens med begynnende eller utviklet delir skal behandles ved psykiatrisk eller medisinsk avdeling. Fastlege vurderer grad av abstinens sammen med deg.
Avrusning av alvorlig abstinenstilstander er en stor belastning for hjernen og det er ikke tilrådelig med mer enn to avrusninger pr. år. Det anbefales derfor at avrusning og behandling og oppfølging etter avrusning planlegges i forkant. Fastlege, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten rus vil hjelpe deg med dette.
| Grad av abstinens | Symptomer | Behandlingsnivå |
|---|---|---|
| Mild |
Skjelving, uro, hodepine, angst, søvnvansker, marerittaktige drømmer, nedstemthet og svetting | Poliklinisk |
| Moderat | Mer uttalte psykiske symptomer, skjelving, svetting, hodepine, kvalme, forsterkede reflekser, litt forhøyet puls og forhøyet blodtrykk | Poliklinisk eller døgninnleggelse ved Avdeling for rusbehandling
|
| Alvorlig | Sterk uro, forbigående sansebedrag/hallusinasjoner, sterk skjelving, feberstigning, uttalt hjertebank og svetting, kvalme og oppkast. Nedsatt allmenntilstand. | Henvises for innleggelse psykiatrisk fylkesavdeling |
| Komplisert | Fullt utviklet delirium og/eller somatiske komplikasjoner som generelle kramper, feber > 38,5 eller alvorlig rask puls/høyt blodtrykk | Henvises for innleggelse medisinsk avdeling |
Poliklinisk avrusning kan gjennomføres hvis du ønsker det selv og abstinensene vurderes å være milde til moderate, uten fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Du må være i stand til å spise og drikke og til å innta legemidler etter anbefalt dosering og hyppighet.
Det bør være daglig kontakt med pårørende og eventuelt tilsyn fra helsepersonell/hjemmesykepleie/fastlege. Ved behov for medikamentell støttebehandling kan lege på poliklinikk rus- og avhengighetsbehandling gi veiledning.
Behandlingstilnærming vil være avhengig av alvorlighetsgrad målt med AUDIT. Alvorlighetsgrad deles inn i følgende kategorier:
- Mild: behandling vil i hovedsak tilbys hos fastlege.
- Moderat: behandling tilbys hos fastlege, kommunale tjenester og poliklinikk for rus og avhengighet ved distriktpsykiatriske senter
- Alvorlig: behandling tilbys ofte i samarbeid mellom fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenestens poliklinikker og døgnseksjon
Mild tilstand av alkoholbruk kan behandles av fastlege. Fastlege vil gi deg informasjon om skadelige konsekvenser av alkoholbruk, og råd for hvordan du kan redusere eller slutte med alkohol.
Det kan være et hjelpemiddel for deg at du tar blodprøver for å vise at du holder deg unna alkohol. En CDT-blodprøve (Carbohydrate-Deficient Transferrin) tas hos fastlege. Denne er særlig aktuell hvis du står i fare for å miste eller har mistet førerkort på grunn av at du ikke fyller helsekravene i førerkortforskriften.
Det anbefales alle som går i behandling for alkoholavhengighet å ta CDT-prøver en gang pr måned, uavhengig av om du får behandling lokalt i kommunen din eller i spesialisthelsetjenesten.
Behandling ved moderat alkoholavhengighet gis av mange aktører i tillegg til fastlegen
Kommunene har mange og varierte tilbud som er gratis for deg som bruker. De fleste kommuner har tilbud om samtaler både som støtte og terapi, kurs i livs- eller belastingsmestring, og kan gi råd og veiledning til deg og dine pårørende. Kommunene kan også bistå med tilrettelegging av tiltak som bolig, sysselsetting og koordinering av behandling og oppfølging. Kommunal helse- og omsorgstjeneste kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten rus.
Kommunale behandlingstilbud finner du på kommunenes nettsider eller du kan ringe og snakke med helse- og omsorgstjenesten i din kommune.
Klinikk psykisk helse og rusbehandling tilbyr behandling ved poliklinikkene for rus og avhengighet ved Søndre og Nordre Vestfold distriktspsykiatriske sentre. Tilbudene ved poliklinikkene kan du lese mer om nedenfor under "Innhold i behandling".
Ungdom med psykiske vansker kombinert med alkoholoverforbruk kan få tilbud om behandling ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA). Ungdom over 15 år kan også få tilbud ved psykiatrisk ungdomsteam (PUT) ved poliklinikk for rus og avhengighetsbehandling.
Alvorlige tilstander av alkoholavhengighet medfører ofte fysiske eller psykiske tilleggssykdommer. Pasienter med behov for innleggelse tilbys avrusning og/eller behandling ved Avdeling for rusbehandling.
Behandlingen av alkoholavhengighet består av kartlegging, behandling og oppfølging. Fasene er de samme hos fastlege, kommune og i spesialisthelsetjenesten, om du går i poliklinikk eller er innlagt på døgnavdeling. Varighet på de ulike fasene varierer ut i fra hvilke behov du som pasient har.
I spesialisthelsetjenesten brukes ulike tilnærminger i behandling av alkoholavhengighet:
- Psykoedukasjon er undervisning om de utfordringer og sykdommer du har. Målet er å gi deg best mulig innsikt i egen sykdom.
- Individualsamtaler, samtaler mellom deg og behandler med terapeutisk innhold og struktur.
- Gruppeterapi, strukturerte samtaler i gruppe med andre pasienter. Brukes ofte i tillegg til annen behandling.
- Motiverende intervju er en behandlingsmetode med fokus på å øke din motivasjon til endring av atferd og rusvaner.
- Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvor du i samarbeid med behandler jobber med hvordan dine tanker påvirker følelser og handlinger.
- Miljøterapi, en systematisk tilnærming på døgnseksjoner, hvor målet er å oppnå trygghet, vekst og utvikling.
- Medikamentell behandling gis med mål om å lindre abstinenser, forebygge kramper og hindre delirutvikling. Det kan benyttes medisiner i kombinasjon med rådgivning som skal bidra til å opprettholde avholdenhet fra alkohol, som eksempelvis Antabus og Campral, Selincro.
- Fysisk aktivitet
Klinikk psykisk helse og rusbehandling har utarbeidet et eget gruppebehandlingstilbud til pasienter med alkoholavhengighet.
Behandlingen foregår ved poliklinikkene to ganger i uken og varer i 12 uker. Behandlingstilbudet består av undervisning, gruppeterapi og fysisk aktivitet. Pasienter som trenger innleggelse får sitt 12 ukers tilbud ved avdeling for rusbehandling. Vi anbefaler behandling i gruppe, da erfaring viser at det har best effekt. Hvis du ikke ønsker dette vil tema fra undervisning gis i individuell terapi.
Behandlingen bygger på motiverende samtaler og kognitiv terapi. Disse metodene er internasjonalt anerkjente og anbefalt i behandling av rus og psykisk helse. Behandlingen er lagt opp med ulike tema hver uke.
- Avhengighet
- Nettverk
- Følelser
- Angst
- Positiv livshistorie
- Rusens funksjon og atferd
- Depresjon og søvn
- Kommunikasjon og pårørendeperspektiv
- Skam og tilgivelse
- Risikosituasjoner og tilbakefallsforebygging
- Identiteter, interesser, hobbyer og verdier
- Mestring av oppvekstutfordringer
Vi tilbyr samtaler med pårørende, både voksne og barn, og det arrangeres jevnlig kurs og grupper for pårørende.
Det kan være lurt å ha ryddet litt i hverdagen og at du setter av tid til behandling. Selv om det polikliniske gruppetilbudet bare er to ganger i uka vil du erfare at det er krevende arbeid du skal inn i.
- Lag deg en liste over hva som er viktig for deg
- Tenk over hva som skal være din målsetting med behandlingen
- Vær åpen i forhold til dine nærmeste om at har startet i behandling
Jo tidligere en kommer i gang med behandling, jo større mulighet er det for å lykkes.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierKliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Etter gjennomført poliklinisk gruppebehandling for skadelig bruk og avhengighet av alkohol vil du få tilbud om oppfølging i selvhjelpsgruppe.
Oppfølging og rehabilitering skjer i hovedsak i samarbeid med fastlege og den kommunale helse- og omsorgstjenesten der du bor, og er avhengig av hvilke hjelpetiltak du har behov for.
Har du sammensatte behov som gjør at du trenger et utvidet behandlingstilbud etter gruppebehandlingen, vurderer vi dette sammen med deg.
Det finnes en rekke organisasjoner som kan tilby deg og dine pårørende hjelp og støtte om dere ønsker dette.
Etter gjennomført poliklinisk gruppebehandling for skadelig bruk og avhengighet av alkohol vil du få tilbud om oppfølging i selvhjelpsgruppe.
Oppfølging og rehabilitering skjer i hovedsak i samarbeid med fastlege og den kommunale helse- og omsorgstjenesten der du bor, og er avhengig av hvilke hjelpetiltak du har behov for.
Har du sammensatte behov som gjør at du trenger et utvidet behandlingstilbud etter gruppebehandlingen, vurderer vi dette sammen med deg.
Det finnes en rekke organisasjoner som kan tilby deg og dine pårørende hjelp og støtte om dere ønsker dette.
Kontakt
-
Kontakt Rus- og avhengighetspoliklinikk, sør
Furubakken, Larvik (DPS)
Kristian Fredriksvei 10
Larvik
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Praktisk informasjon
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
- Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
- Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
- Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
- Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
- Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
- Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.- Spis små og hyppige måltider
- Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
- Ernæringsdrikker
- Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
- Beveg deg i sengen
- Sitt oppe i stol ved måltider
- Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
- Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
- Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
- Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
- Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
- Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
- Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
- Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
- Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
- Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
- Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
- Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
- Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
- Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
-
Kontakt Rus- og avhengighetspoliklinikk, nord
Linde, Nøtterøy (DPS)
Ørsnesalleen 14
3120 Tønsberg
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Praktisk informasjon
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
En del pasienter reagerer allergisk på blomster og parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Blomster er hyggelig både å få og å gi bort, men tenk på hvilke blomster du velger. Dessverre kan noen blomster gi ubehag for pasienter. Men selv om pasienter reagerer på en del typer blomster, er utvalget stort blant blomster du kan ha med når du kommer på pasientbesøk.
Vær oppmerksom på at enkelte sengeposter ikke tillater blomster på avdelingen i det hele tatt. Det er ikke tillatt med blomster på barne- og ungdomsposten.
Se oversikt fra Astma- og allergiforbundet om ja- og nei-blomster
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
- Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
- Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
- Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
- Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
- Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
- Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.- Spis små og hyppige måltider
- Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
- Ernæringsdrikker
- Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
- Beveg deg i sengen
- Sitt oppe i stol ved måltider
- Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
- Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
- Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
- Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
- Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
- Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
- Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
- Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
- Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
- Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
- Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
- Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
- Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
- Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset i Vestfold er også en utdannelsesinstitusjon som samarbeider med Universitetet i Oslo.
Ved sykehuset gjennomføres også kompetanseutvikling for alle ansatte og du vil kunne møte personell som deltar i dette. Det betyr at du også vil møte legestudenter, sykepleiestudenter og andre som er under utdanning her ved sykehuset, og at disse vil kunne være involvert i din behandling.
Presumerte samtykke
Dette skal skje under pasientens "presumerte samtykke". Dersom pasienten ønsker å trekke sitt samtykke, gjøres det gjennom beskjed til behandlende lege.
Biologisk forskningsreservasjon
Forskere kan søke om å bruke biologiske prøver som blir tatt i helsetjenesten i forskningsprosjekter. Dette kan gjøres uten pasientens samtykke, men Helseforskningsloven krever at forskningsprosjektet skal være forhåndsgodkjent av Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK).
Samtidig har alle rett til å reservere seg mot at deres biologiske materiale blir brukt til forskning. Ved å fylle ut et eget reservasjonsskjema blir personen registrert i registeret for biologisk forskningsreservasjon hos Folkehelseinstituttet. Så lenge personen er oppført i registeret, kan det biologiske materialet ikke brukes i forskning. Reservasjonen kan gjøres på et hvilket som helst tidspunkt.
Forskere er pålagt å fjerne alle som er registrert fra utvalget de skal forske på. Dette gjøres ved at forskerens datafil kjøres gjennom en kontrollrutine hos Folkehelseinstituttet.
Forskeren får en kvittering på at utvalget er kontrollert mot registeret for biologisk forskningsreservasjon.
Personer som er oppført i registeret, kan bli spurt om å delta i forskningsprosjekter der de selv gir sitt samtykke. Reservasjonen beskytter mot å bli med i forskningsprosjekter uten eget samtykke.
-
Preståsen, Sandefjord (DPS)
Brydedamveien 30
3216 Sandefjord
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Praktisk informasjon
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Pårørende og besøkende henvises til å benytte sykehusets kafé eller kiosk.
I en normalsituasjon serveres det ikke noen form for mat eller drikke til pårørende fra sykehusets postkjøkken i sengeposten.
Pårørende til barn
Minst en av foreldrene, som på grunn av barnets sykdom oppholder seg på sykehuset sammen med barnet store deler av døgnet, får gratis mat.
Bakterier kan bli motstandsdyktige mot antibiotika. Det kan få betydning hvis du trenger behandling.
Testing for motstandsdyktige bakterier
Du må kontakte fastlegen for å få undersøkt om du er bærer av motstandsdyktige bakterier - MRSA, ESBL, VRE - dersom du:
- Har vært innlagt, blitt undersøkt eller fått behandling,kirurgi eller for eksempel tannbehandling utenfor Norden i løpet av de siste 12 måneder
- Dersom du, eller noen i din husstand tidligere har fått påvist disse bakteriene
- Har arbeidet som helsearbeider i institusjon utenfor Norden siste 12 måneder, eller
- Har hud/sårinfeksjon eller kronisk hudlidelse og i løpet av de siste 12 måneder har oppholdt deg sammenhengende i mer enn 6 uker utenfor Norden
Undersøkelsen hos fastlegen må gjøres senest en uke før du har time ved de fleste poliklinikker og alle sengeposter ved Sykehuset i Vestfold siden resultatet skal foreligge før du kommer til sykehuset.
Ikke alle må ta prøve
Ikke alle som skal til undersøkelse eller behandling på sykehuset må ta alle prøvene. Snakk med fastlegen.
Hva er resistens og hvorfor er det viktig å teste mot slike bakterier?
Bakterier kan utvikle nye egenskaper ved at genene forandres på en slik måte at de blir motstandsdyktige mot enkelte typer antibiotika. Bakteriene har da utviklet resistens, og behandling med det aktuelle antibiotikum vil ikke ha den tilsiktede effekten.
Hvorfor ønsker vi ikke disse bakteriene i sykehus?
De fleste som blir smittet av både MRSA, ESBL og VRE vil ikke bli syke. Men pasienter som har betydelig svekket infeksjonsforsvar kan få alvorlige infeksjoner av disse bakteriene. Derfor ønsker vi ikke at disse bakteriene kommer inn i helseinstitusjoner.
Hva skjer hvis det blir påvist at jeg er bærer av slike bakterier?
Dersom undersøkelsen viser at du er bærer av slike bakterier, vil det bli tatt forhåndsregler under behandlingen for å unngå smitte av andre pasienter. Du vil få mer informasjon om dette på sykehuset.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Ikke alle skader som oppstår i helsevesenet kan forhindres. Noen er forventede bivirkninger av en ellers nyttig behandling. Skader som infeksjoner, feilmedisinering, liggesår, fall eller komplikasjoner i forbindelse med operasjoner kan i mange tilfeller unngås.
Ring inntakskontor (se innkallingsbrev for telefonnummer) hvis det skjer endringer i din helsetilstand, eller du har vært hos lege og det fremkommer nye opplysninger i tiden mellom poliklinikk preoperativ og operasjon.
Hvordan unngå infeksjoner
- Vask hendene. God håndhygiene er det enkleste, viktigste og mest effektive tiltaket for å unngå smitte.
- Katetre, for eksempel urinkateter eller katetre i blodåren, øker risikoen for infeksjoner. Det skal vurderes daglig om slikt utstyr er nødvendig for behandlingen. Gi beskjed til personalet dersom du kjenner smerte, får feber, blir rød eller hoven i områder med slikt utstyr. Det kan være tegn på infeksjon.
Ernæring - råd for deg med lite matlyst
Mange har ikke lyst på mat og spiser derfor mindre når de er innlagt på sykehus. For de fleste har dette liten betydning, men for noen pasienter kan dette føre til at de blir underernært.
God ernæring gir bedre velvære, fører til at sår gror raskere, færre komplikasjoner, gir bedre immunforsvar og er viktig for medisinsk behandling.
Det er viktigere at du spiser, enn hva du spiser.- Spis små og hyppige måltider
- Kom gjerne med ønsker om mat (ønskekost)
- Ernæringsdrikker
- Berik maten med fløte eller smør
Aktivitet er viktig
Det er viktig at du både beveger deg og hviler. Aktivitet vil normalisere kroppens naturlige funksjoner. Det bidrar også til å forebygge komplikasjoner.
- Beveg deg i sengen
- Sitt oppe i stol ved måltider
- Beveg deg i og utenfor sengeposten
Liggesår - hvordan du kan bidra for å unngå liggesår
Liggesår er en skade som kan oppstå dersom man ligger eller sitter for lenge i samme stilling.
- Spør personalet om hjelp dersom du ikke klarer å endre stilling selv.
- Snakk med personalet dersom du ligger ubekvemt. Vi kan finne en annen madrass eller avlastende puter til deg.
- Gi beskjed hvis du har vondt noen steder på kroppen etter å ha ligget lenge i ro.
Fall - råd om hvordan du kan bidra til at du unngår fall
Fall er en vanlig årsak til skader blant eldre. Yngre kan også falle lettere ved sykdom.
- Gi beskjed hvis du er svimmel eller slapp.
- Avtal med personalet dersom du trenger følge når du er oppe.
- Bruk stødig fottøy eller sokker med anti-skli.
- Bruk ganghjelpemiddel (for eksempel rullator).
- Sitt litt på sengekanten før du reiser deg og be om hjelp dersom du er i tvil hvor mye du orker.
- Bruk sengehest når du ligger i sengen.
Pårørende bes om å gi beskjed når de forlater pasienter som har økt risiko for å falle.
Medisiner - hva du selv kan gjøre selv for å unngå feilmedisinering
Mange pasienter har flere sykdommer og bruker mange legemidler samtidig. Feilmedisinering fører hvert år til unødvendige pasientskader og dessverre noen dødsfall.
- Du bør til enhver tid ha med en oppdatert medisinliste fra din fastlege.
- Under innleggelsen på sykehuset skal alle medisinene dine styres av lege og sykepleier.
- Gi beskjed dersom du får medisiner du ikke kjenner igjen, om du får uventede bivirkninger eller medisinen ikke virker som den skal.
- Hvis det er gjort endringer i medisinlisten din under innleggelsen, bør du gjennomgå den med lege før utreise. Dette er for å sikre at du vet hvilke medisiner du skal bruke, hvordan og hvorfor du skal bruke dem.
Ved utreise - hva du må huske på før du reiser hjem fra sykehuset
Vi anbefaler alle pasienter å være aktive deltagere i egen utredning og behandling.
Før du utskrives bør du få vite:
Om dine nye medisiner påvirker evnen til å kjøre bil eller arbeide med farlig utstyr.
Hvem du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlingen.
Om du skal ha noen oppfølging av helsetjenesten etter utskrivelsen.
Nyttige spørsmål når du snakker med helsepersonell for å delta aktivt i din behandling:
- Hva er det som er mitt hovedproblem?
- Hva er det jeg selv skal passe på?
- Hvorfor er det viktig at jeg gjør dette?
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
-
Ventetid: 4 uker
Kontakt Avgiftningspost, bygg BOppmøtested
Alle henvendelser rettes til resepsjon i bygg B.Skjerve, Nøtterøy
Skjerve, Nøtterøy
3140 Nøtterøy
Transport
Reiser du til og fra offentlig godkjent behandling, kan du ha rett til å få dekket reiseutgifter.
Ventetid
4 uker til avrusning
Praktisk informasjon
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters personvern.
Gode råd
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Husk å ikke formidle opplysninger/bilder/videoer om andre pasienter eller pårørende uten deres samtykke.
Husk at ansatte heller ikke alltid vil ha bilder av seg publisert, og skal samtykke til publiseringen. Du bør fjerne bilder etc. om den det gjelder ber deg om det.
Sykehuset i Vestfold HF
Postboks 2168
3103 TønsbergAlle brev som sendes til sykehuset skal sendes til denne adressen. Merk brevet med avdeling eller navn. Postmottaket ved sykehuset registrerer og fordeler all post.
Med samtale- og livssynstjenesten kan man snakke om livet sitt; om det man gleder seg over og kanskje håper på, eller det som er vondt og vanskelig i forhold til tap, smerter, angst, depresjon, familiesituasjon, tro og tvil. Man kan snakke om det som ligger en på hjertet. I en samtale så er det alltid den som ønsker samtalen som bestemmer hva den skal handle om.
Samtale- og livssynstjenesten ved SiV har både sykehusprest og sykehusfilosof. De kan også være behjelpelige med å formidle kontakt med representanter fra andre religioner eller livssyn.
Vi ønsker å få dine erfaringer som pasient eller pårørende ved Sykehuset i Vestfold. Det er viktig for at vi skal kunne gi deg og andre pasienter ett enda bedre tilbud. Du kan gi oss tilbakemelding gjennom å svare på vår brukerundersøkelse.
Les mer om undersøkelsen og hvordan du kan gi tilbakemelding her
Sykehuset tar ikke ansvar for penger og verdisaker som oppbevares på pasientrommene.
Når en i familien er alvorlig syk, rusavhengig eller skadet påvirkes hele familien. Barn er spesielt sårbare og kan ha mange spørsmål og bekymringer knyttet til dette. Mange barn føler seg redde og alene.